I skråningen av Platåfjellet i Cape Town, Sør-Afrika, står en praktfull bygning, «Mount Nelson Hotel», et vitnesbyrd om Sør-Afrikas forgangne tidsepoke, som en britisk koloni. Jeg huske fra jeg var barn, hvor stort det var å gå inne i den enorme, mørke foajeen, der folk snakket med dempede stemmer og svevde lydløst rundt på tykke tepper. Fokuset i foajeen var et velfylt utstillingsmonter, der Sør-Afriaks flotteste diamantsmykke ble stilt ut.

Kombinasjonen av mørket, plasseringen av monteret og det verdifulle innholdet, fanget nesten alles oppmerksomhet. På en måte, var det hotellfoajeens «Israel»!

Guds hensikt med Israel, var at hun skulle være Hans utstillingsvindu. Hennes strategiske plassering ved møtepunktet for tre kontinenter, betød at reiseruten til handelsmenn, reisende og krigere til og fra krig la merke til henne. I en mørk verden, der nasjonene utviklet all slags praksis, for å blidgjøre sine forskjellige guder, sto Israel fram. Hun var en nasjon, som den sanne Gud hadde åpenbart Sin vilje for, gjennom Torahen (1.- 5. Mosebok) – deres veiledning om hvordan de kunne leve i rett forhold til Ham og til hverandre. Etter hvert som forholdet mellom Israel og Gud utviklet seg, så andre hvordan deres Gud velsignet deres lydighet, med regn for deres avlinger og beskyttelse mot inntrengende hærer. De så også hvordan hungersnød og nederlag fulgte Israels ulydighet.

I dag lever vi i et globalt fellesskap, der teknologien sørger for at lyd og bilde fra et hvilket som helst sted på jorden, til og med fra månen – kan overføres til våre stuer i løpet av et øyeblikk. Internett og moderne transportmidler tillater oss å kjøpe produkter, uten at vi vet om leverandøren bor i vår by eller på den andre siden av jorden. Vi kan reise rundt i verden og ha uavbrutt kontakt med våre forretningsforbindelser eller venner. Blant alle disse mulighetene, er det ett emne som holdes foran verdens nasjoner, dag ut og dag inn – Israel! Hvorfor, kan vi spørre, har Gud sørget for at det er blitt slik?

«Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.» ( 1 Mos 12:1-3). Israels historie er en historie, fylt med konfrontasjon, fordømmelse og et desperat bud om å overleve, både i Israel og i diasporaen (den jødiske befolkningen utenfor Israel). Sosiologer anslår at hvis det jødiske folk ikke hadde gått igjennom all den forfølgelse, som til tider var ytterst dramatiske, ville verdens jødiske befolkning lett ha nådd 200 mill. Faktum er at det bare er 15 – 17 mill. jøder i verden i dag.

I en begrenset utstrekning, har fiendskapet mot Israel sine røtter i 1 Mosebok 12, om å velsigne nasjonen, det er befestet i den rollen , som denne nasjone har fått:

Å gjøre Guds frelse til menneskeheten kjent
Å skrive ned og ta vare på Guds skrevne ord.
Å åpenbare Guds karakter gjennom sitt forhold til Ham.
Å fremskaffe den menneskelige kanal for Messias.

Motstand mot Guds Plan, vil vise seg som motstand mot Hans budbringer, nasjonen Israel og enighet med Hans plan, vil vise seg som det samarbeidet Israel vil motta fra andre. De som samarbeidet med Gud og velsignet Israel, ville motta Hans velsignelse. De som gjorde det motsatte, ville lide Guds vrede. Mens Gud var i ferd med å forsegle Sitt paktsforhold med Abraham, ved utgytelse av offerets blod, var dette en skjebnesvanger advarsel fra motstanderne om at Israel ville lide.
«Da sa han: Herre Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det? Da sa han til ham: Bring meg en tre års gammel kvige, en tre års gammel geit, en tre års gammel vær, en turteldue og en dueunge. Så hentet han alt dette til ham. Han skar dyrene midt over, og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre. Men fuglene skar han ikke over. Rovfugler slo ned på de døde kroppene, og Abram jaget dem bort.” (1 Mos 15:8-11)

«Rovfuglene» var symbol på åndelig motstand mot Guds frelsesplan. Deres manglende evne til å forhindre at pakten ble forseglet, innvarslet en historie om gjentatte forsøk på å stanse denne paktens påvirkning gjennom det eneste andre middel – elimineringen av Abrahams etterkommere.

Israels historie, enten som nasjon i det landet, som ble satt til side for dem, eller som det jødiske folk i diasporaen, har vært slik at bare det å overleve, har krevet uforholdsmessige anstrengelser og ressurser.

Israels forsvar, som er det fjerde største i verden, har gjentatte ganger blitt innkalt til kamphandlinger for å forsvare landet mot fysiske trusler, i Israels korte historie. En annen jødisk «hær» er engasjert i et omfattende forsøk på å forhindre at det jødiske folket ble frakoplet sin jødiskhet for å bli assimilert inn i forskjellige samfunn i diasporaen. Forsøkene på å forhindre Israel fra å oppfylle sitt kall som en nasjon, har antatt to former:

Forsøket på fysisk å ødelegge henne og

Forsøket på å fjerne hennes eneståendehet.

Forsøket på å Fysisk ØDELEGGE Israel ..

Irans president Mahmoud Ahmedinejad, valgt i august 2005, har gjentatte ganger lovet å fjerne Israel fra kartet, en trussel gjort enda uhyggeligere ved den aggressive utviklingen av hans lands militære kapasitet til å gjøre nettopp det. Han har flere forgjengere i Israels historie.

…ved Farao

Etter hvert som Israel vokste i antall og trivdes i området rundt Gosen i Egypt, etablerte Farao midlene til å kontrollere og undertrykke dem; å være en «gud» over dem.

Gjennom plager som førte til en økende hard straff over egypterne, utfridde Gud Sitt folk og sørget for at de kom på veien mot Landet, som var lovet dem. I et siste forsøk på å ødelegge dem, sendte Farao ut sin hær for å nå igjen israelittene. Hvis han ikke klarte å kontrollere dem, skulle han tilintetgjøre dem. Takk og lov, Gud reddet nasjonen, satt til side for Hans hensikter.

…. Ved Haman

I Esters bok (462 f.Kr.) leser vi at Haman hadde hevet seg til en plass i det persiske riket der han fikk stor autoritet. Kong Ahasverus, som hersket over et enormt landområde, som strekte seg fra Etiopia til India. Israel og nesten hele det jødiske folk, som ble spredt ved den første og andre spredningen, levde innenfor dette området. Haman elsket den anerkjennelsen han mottok i kongedømmet.

Det var imidlertid en, som nektet å bøye seg for ham og tilbe ham: Mordekai, en jøde, som også hadde en stilling ved kongens hoff. Faktum er at Haman var så oppbragt over Mordekai, at han klekket ut en plan om å ødelegge, ikke bare Mordekai, men hele det jødiske folket, som bodde rundt om i Kong Ahasversus’ rike. Heldigvis ble Hamans komplott avverget, på grunn av Mordekais visdom og dronning Esters mot.

Gleden ved Israels mirakuløse overlevelse fra den onde Hamans hånd, finner sitt uttrykk hvert år, i feiringen av Purim.

Barn kler seg ut som små Mordekaier, Ester og Haman og det er skikkelig kaos i synagogene, mens Esters bok leses (fulgt av buuuer hver gang Hamans navn blir nevnt.)

…. av Hitler

Hitlers drøm om å gjenreise en ren Arisk nasjon, førte til forskjellige strategier for å frata jødiske og andre grupper deres tyske statsborgerskap og gjøre Tyskland så utrivelig for dem at de ville dra andre steder. Den voldsomme tyske propagandamaskinen, demoniserte uopphørlig det jødiske folk, ved å si «Jødene er vår ulykke.» En rekke lover ble vedtatt for å begrense hver eneste side av normalt liv, for på den måten, å isolere det jødiske folk fra resten av samfunnet. Jødene hadde ikke lov til å arbeide som fagfolk; jødene hadde ikke tillatelse til å arbeide i statsforvaltingen; og det var forbudt for jødiske barn å gå på offentlige skoler. Listen var endeløs; noe som gjorde at jødene fikk et elendig liv; og mange forlot Tyskland, hvis de klarte å finne et land, som ville ta imot dem.

Da Hitlers hær startet sine erobringer av andre land, ble en plan klekket ut for dem som hadde en stor jødisk befolkning. «Den endelige løsningen» på det «jødiske problem», ble til: Den systematiske nedslaktingen av alle jøder startet i hele Europa. Hitlers onde plan gjorde slutt på over seks millioner jødiske liv. Bare beseiringen av den tyske hæren ved hjelp av de allierte styrkene, klarte å forhindre den totale utslettelsen av alle Europas jøder og de i Midt-Østen, som var mål for fremtidig tysk utvidelse.

…. Ved Hisbollah

Det er ikke rart, at mens Hisbollahstyrkene slapp alle sine raketter over Israel sist sommer, mot et bakteppe av gjentatte trusler fra den iranske presidenten Ahmedinejad om «å fjerne Israel fra kartet», var Salmen som ble brukt som bønn av mange kristne og jøder, Salme 83: «Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold deg ikke i ro, Gud! For se, dine fiender larmer. De som hater deg, løfter hodet.

Med svik legger de hemmelige planer mot ditt folk, og de rådslår mot dem du verner. De sier: Kom, la oss utslette dem, så de ikke mer er et folk, slik at ingen lenger minnes Israels navn!» (vers 2-5)

Forsøket på å FJERNE Israels enestående stilling.

Gud ønsker at Hans nasjon Israel, skal skille seg ut blant nasjonene og være annerledes. I Esek. 11:12 taler Gud Sin dom over nasjonen Israel, fordi de har blitt akkurat som deres naboer:

«Da skal dere sanne at jeg er Herren. Dere fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover, men levde etter de lovene som folkene omkring dere hadde.»

Hva var grunnen til at de ble dømt? De hadde blitt utydelige overfor nasjonene som omga dem. Historien om Hanukkah er en god illustrasjon på hvordan Israels annerledeshet fortsatte å bli satt på prøve.

…… Av grekerne

Etter at Alexander den Store døde i 323 f.Kr., ble riket hans oppdelt i tre hovedmaktblokker. Det «Lovede Land» falt under Antiokus IV’s herredømme. Han så på seg selv som reinkarnasjonen av den greske Guden Zevs og tok tittelen Epifanes eller «den gud åpenbarte». Han satte i gang med helleniseringen av regionen han hadde styringen over. Dette gjorde han ved å etablere gymnasium der studier av gresk litteratur og filosofi ble utfylt med bryting og gymnastikk, som i seg selv var en form for religiøs tilbedelse.

De sanne tilhengerne av Israels Gud, ble oppbrakt over det de så rundt dem og nektet å bli trukket inn i hellenistisk praksis. Antiokus var imidlertid fast bestemt på å forby Shabbathelligholdelse, omskjærelse, koshermat og rituelle ofringer. Han overtok Tempelet og gjeninnviet Zevstilbedelse.

Det jødiske folk måtte møte en krise, som fikk katastrofale proposjoner.

En familie, Makkabeerne, under ledelse av en prest, som het Mattatias, tok opp kampen mot Antiokus’ mektige hær. I kampene som fulgte, overvant israelittene dem, de gjenerobret Tempelet og gjenopprettet et miljø, der Torah studier og praksis, kunne fortsette og Tempelet gjenvant sin sentrale rolle i det jødiske samfunn. Selv om mange av skikkene, som forbindes med Hanukkah (Innvielsesfesten eller Lysfesten), har med gjeninnvielsen av Tempelet og legenden om at en dags olje for Tempelets Menorah, brente i åtte dager, er utgangen av denne konfrontasjonen viktig for oss som kristne.

Hadde ikke Makkabeerfamilien tatt opp kampen mot Antiokus’ makt, ville nasjonen Israel og Tempelet – to nøkkelsider ved Jesu komme ca 167 år senere – ikke ha funnet sted.

Antiokus IV kunne finne seg i å ha det jødiske folk i sitt rike. Men han kunne ikke finne seg i at de var annerledes og fulgte sin Guds veier. Hans mål var å gjøre dem som alle andre, ved å fjerne deres eneståendehet.

… ved moderne tiders kritikere

I vår tid, blir det gjort forsøk på å gjøre Israel akkurat som alle andre land. Israel blir ofte beskyldt for å være en rasistisk stat og man liker å sammenligne henne med Sør-Afrika under apartheid tiden. Men denne beskyldningen mot Israel handler ikke om raser, for Israels arabiske befolkning (20%) nyter de samme fordelene som alle de andre i samfunnet. Fordi det jødiske folket har vendt tilbake til Israel – bokstavelig – fra jordens fire hjørner – er samfunnet i Israel fargeblinde og feirer sitt mangfold. Det sanne motivet bak denne beskyldningen er å utvanne Israels spesielle karakter, som den eneste jødiske staten i verden.

Allikevel, mens noen gjerne vil prøve å fjerne Israels annerledeshet, behandler media og mange regjeringer i verden, dette landet urettferdig, da de setter en annerledes standard.

Krigen i Libanon, som vi var vitne til, er ett eksempel. Da Hisbollah-hæren krysset Israels suverene grenser – drepte åtte og kidnappet to – og avfyrte en sperreild av raketter, med israelske tettbebyggelser som mål, tidde media og verdens regjeringer, med få unntak. Men da den israelske gjengjeldelsen begynte, brøt den harde kritikken løs. De omtalte det som overdreven bruk av makt og bombing av den sivile befolkningen. Til og med media og verdens regjeringer vet å sette en høyere standard for nasjonen utvalgt av Gud til å tjene Hans hensikter.

….ved Erstatningsteologer

Sørgelig nok, har det største forsøket på å rane Israel for hennes eneståendehet, kommet fra kirkens folk. På tross av Paulus’ advarsel (Rom 11:18) til kirken, mot arroganse og hans krystallklare beskrivelse av kriken, som innpodete kvister, som fikk sin næring fra sevjen fra roten, har store deler av kirken sett seg selv som erstatning for Israel.

Erstatningsteologer påstår at Israels manglende evne til å anerkjenne Jesus som deres Messias, skyver dem ut av Guds videre plan, med kirken som erstatter henne som det nye Israel.

Justin Martyr (160 e.Kr.) erklærte: «Skriftene er ikke deres, men våre». Eusebius, hevder i det fjerde århundre at mens løftene som står i de hebraiske skriftene nå tilhører kirken, retter forbannelsene seg mot Israel. Senere kirkefedre viste sin forakt for det jødiske folket ved å kalle dem «et perverst folk, fordømt av Gud for all evighet» (Hillary of Poitiers, 291-371 e.Kr.) og «ormer, som bærer Judas bilde, deres salmer og bønner er som eselvrinsk.» (St. Jerome 347-407 e.Kr.). Erstatningen av det jødiske folk i Guds planer og demoniseringen av dem, skapte ondskapens middel for å ta sin forbannelse mot det jødiske folk.

I nesten 2000 år har korset – som for kristne er et symbol på forsoning – blitt et grusomhetens merke for det jødiske folk. Var Gud ferdig med Sitt folk Israel? Daglig svarer solen, månen, stjernene og bølgene på spørsmålet: «Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn: Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.» (Jer 31:35-36)

Møteplassen for ORD og Hans KARAKTER

Heldigvis er Israels Gud en praktisk Gud. Hans mening er at Hans nærvær i Hans folks liv skal gjøre den store forskjellen. Gud demonstrerer dette gjentatte ganger gjennom hele Bibelen. David stolte på Gud og steinen hans sørget for at Goliat ble beseiret fysisk. Gideon fulgte Guds ledelse og de vant over medianittene. Gud lovte å ta vare på israelittene og de mottok sin porsjon manna hver dag. Guds ukrenkelighet er sikret ved det faktum at Han gjør det Han sier. «Gud er ikke et menneske så han skulle lyve, heller ikke et menneskebarn så han skulle angre. Skulle han si noe og ikke gjøre det? Skulle han tale og ikke sette det i verk?» (4 Mos 23:19).

Landets tilstand, folkets tilbakevendelse og deres åndelige tilstand er alle viktig for nasjonen, Israel. Esekiel 36, omhandler hvordan Gud tar seg av hver av disse sidene i detalj, men i prosessen belyser Han den virkelige årsaken til hvorfor disse tingene må skje. Det er på grunn av Guds navn, Hans integritet, at disse hendelsene er nødt til å finne sted og kommer til å finne sted. Landet i dårlig stand og folket, spredt både fysisk og åndelig, forårsaket at Guds navn ble vanhelliget blant nasjonene. Når prosessen blir snudd, blir Guds navn gjenopprettet; og når Hans navn blir gjenopprettet, blir også Hans makt og autoritet gjenopprettet.

Hvorfor er Dette VIKTIG for Oss?

Israels historiebøker er fylt med utfordringer og lidelser; noen fremkalt gjennom deres egen ulydighet, men mesteparten fordi de ble utvalgt til å være Guds kanal, for gjennom dem «skal alle jordens slekter velsignes.» (1 Mos 12:3b).

Ved Hans nåde og gjennom Hans sønns offer, har Gud lagt dem som står utenfor Israel, til Hans «utvalgte» folk. Apostelen Paulus forklarer dybden i denne nåde, i Efeserne og Romerne:

«Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod,

Å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred,

Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk» (Ef 2:12-13,19).

«Men om nå noen av grenene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten, så ros deg ikke mot grenene! Roser du deg, så vit at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg!» (Rom 11:17-18).

Som kristne, er ikke vi bare podet inn i fordelene ved å være en del av Guds familie, vi er også podet inn i ansvaret og konsekvensene. Som det jødiske folk, har vi, som kristne, evnen til å ære eller vanære Guds Navn. Kristen oppførsel i de mørke dagene, da fiendskapet mot det jødiske folk, var vanlig. De vanhelliget Guds navn og etterlot store deler av den kirstne kirken i en slags åndelig diaspora, borte fra Guds velsignelser som hadde med Israel å gjøre og frakoblet «roten», beskrevet av Paulus.

Gud være takk at Israels fysiske hjemkomst fra diasporaen, har skjedd samtidig med at det har foregått en lignende prosess i kirken: Velsignelsen av Israel og gjenoppdagelsen av kirkens røtter.

I 1996 talte Nobelprisvinner, Desmond Tutu i et møte i en Palestina Autoritet by. Bak ham erklærte et banner på arabisk:

«Først skal vi drepe lørdagsfolket og deretter dreper vi søndagsfolket.»
Denne trusselen om å først drepe det jødiske folket og deretter de kristne, er ikke bare en tom trussel.

Operasjon Verden estimerer at det finnes 66 land med opplysningsrestriksjoner for kristne og over 400 mill. kristne lever under regjeringer, som forfølger dem. Pålitelige kilder estimerer at over 160.000 kristne dør årlig på grunn av sin tro.

Israel er i frontlinjen, men det ligger mange kamper foran, både for kristne og jøder. Våre bønner, oppmuntringer og praktiske støtte til dem som lider, er tilførselseledningen, spm vil sette oss alle i stand til å holde ut inntil enden.


Av Chris Eden

Til norsk v/ Grete Wang