De tre ukene som begynner 20. juli og avsluttes 10. augut 2010
– er en periode med nasjonal sorg. I disse tre ukene fokuserer jødene
på katastrofene som har rammet det jødiske folk gjennom historien.

Profeten Esekiel forutsier at det vil komme en tid, da jødene vil si at de ikke lenger ønsker å være Guds utvalgte folk.

Tragisk nok ser det ut til at denne profetien går i oppfyllelse i dag. I Israel bytter mesteparten av landet ut jødisk tankegang med vestens ideer.

De av oss som setter pris på hva det betyr å være jødiske, er ansvarlige for vært folks situasjon.

Hvorfor?

Det jødiske folk er ikke forenet. Vår nasjons helse er påvirket på godt og ondt av hvert eneste medlem. Derfor er skjebnen til hver eneste jøde uløselig knyttet til sin nestes handlemåte.

Talmud (Shabbos 55a) beretter om en fascinerende samtale mellom Gud og mennesker, som lærer oss en svært viktig lekse om dybden i vårt innbyrdes ansvar.

I Esekiel 9:4 står det: "Herren sa til ham: Gå midt igjennom byen, midt igjennom Jerusalem, og sett dette tegn i pannen på de menn som sukker og jamrer over alle de motbydelige ting som skjer der (de rettferdige) . Og til de andre hørte jeg ham si: Gå igjennom byen etter ham og slå ned! Vis ikke skånsel og spar ingen! "

Rettferdighetens engel (egenskap) sa innfor Gud: "Universets Herre, hvordan har det seg at en gruppe er annerledes en den andre?"

Gud svarte: "En gruppe er rettferdig, mens den andre gruppen er ond."
Rettferdighetens engel (egenskap) sa, "Universets Herre, men de rettferdige hadde jo anledning til å protestestere mot de handlingene de onde gjorde, og de protesterte ikke."

Gud sa: "Det er åpenbart og kjent for meg at selv om de hadde protestert, ville det ikke ha hjulpet."

Rettferdighetens engel (egenskap) svarte: "Men de rettferdige visste ikke det!"

Det står derfor skrevet: "Og de begynte med de gamle menn som stod foran huset (Tempelet)".

Dette er straffen, gitt til dem som (i h.h.t. Gud Selv) ikke ville ha hatt fremgang, uansett hvilke anstrengelser som var blitt gjort for dem. Derfor, hvilket stort ansvar denne generasjon har – da fremgangen tydelig ligger innenfor vær fatteevne!

Hvorfor gråt vi i Mose generasjon? Fordi vi til og med etter at Gud tok oss ut av Egypt, ga oss manna, vann og Herlighetens Skyer – fremdeles sa at Han ikke klarte å lede oss inn i Israels land. Vi stolte ikke på Ham – fordi vi manglet takknemlighet for alt Han hadde gjort for oss.

På Tisha B'Av må vi stemme av vårt eget regnskap. ER vi takknemlige for alt det den Allmektige har gjort for oss – og stoler vi virkelig på Ham?
Lider vi når våre brødre lider? Tror vi at den Allmektige vil hjelpe oss når vi strekker vår hånd ut for å hjelpe vår neste? Naturligvis! Den Allmektige vil at Hans barn skal vende tilbake til Ham!

Vi er ett folk med en felles skjebne. Hver og en av oss er ansvarlig for den andres handlinger. En håndfull mennesker, innviet til å sørge for jødisk fortsettelse, har allerede sørget for en varig innvirkning på vår fremtid. Hvis vi forener oss, vil vi med sikkerhet klare å bringe hele den jødiske nasjon tilbake.

Til norsk ved Grete Wang