To Forskjellige former for Kraft

Tidagers perioden, som starter med Rosh HaShanah og har sitt klimaks på Yom Kippur, kalles for Aseres Yemei Teshuvah (”De ti dagene i Teshuvah”). På denne tiden av året, blir vår tilbedelse av Gud, i hovedsak rettet mot teshuvah. Den tradisjonelle oversettelsen av teshuva, som ”anger”, begrenser dens begrepsoppfatning til den som finnes i det vestlige samfunn, som et hele. Den bokstavelige oversettelsen av teshuvah – og begrepsoppfatningen, uttykt i vår tilbedelse – er ”å vende tilbake”. En sammenligning av betydningen av disse to uttrykkene gjennom jødisk tradisjons øyne, gjenspeiler en dyptgående motsetning, som kaster lys over mange sider av vårt forhold til Gud.

Anger forutsetter en fullstendig forandring av ens adferd – en erkjennelse av tidligere feil og en fast beslutning om å forandre seg i fremtiden. De to er beslektet; oppmerksomheten på våre svakheter driver oss til å endre kurs.

Begrepet om teshuvah, som ”tilbakevendelse” understreker hvert menneskes grunnleggende åndelige potensiale. Chassidisk tanke lærer at inne i hver av oss, bor en guddommelig sjel, en Guds gnist. Dette evige, guddommelige potensialet, representerer det innerste av våre sjeler, vårt uforfalskede ”jeg”.

Ut fra dette perspektiv, er synd og ondskap overfladiske elementer, som aldri kan påvirke vår grunnleggende natur. Teshuvah betyr å gjenoppdage vårt sanne selv, opprette kontakt med dette guddommelige indre potensialet og gjøre det til den dominerende innflytelsen i livet vårt. Sett i lys av dette, blir ikke vår motivasjon om å gjøre ”teshuvah” erkjennelse av våre svakheter, men heller en følsomhet for dette uendelige potensialet inne i våre sjeler.


Vende tilbake med glede

Disse to forskjellige forståelsene av teshuvah, vekker avvikende følelser. Anger blir hovedsakelig assosiert med sorg, fordi følelser av anger og samvittighetskvaler spiller en ledende rolle for å påvirke et menneske til å forandre sin væremåte. Teshuvah, blir derimot karakterisert ved glede.

En baal teshuvah, en som virkeliggjør sin streben etter teshuvah, føler naturlig nok sorg og anger over sine tidligere feil. Hans dominerende følelse skal, imidlertid være glede. For gjennom teshuvah, fornyer han sin forbinnelse til Gud og oppretter et bånd til sitt eget åndelige potensiale. Dette fører nødvendigvis til glede. Faktum er at fraværet av glede, tyder på at en fullstendig forbindelse ikke er opprettet og at det er nødvendig med større innsats, før ens teshuvah er fullstendig.


Av Universell Betydning

Det virker som om anger bare henvender seg til et begrenset utvalg av mennesker. Virkelig rettferdige enkeltpersoner ser ut til å ha kommet forbi behovet for anger, mens andre kan se ut til å være så fullstendig borte fra Gud, at de er i stand til å gjøre denne religiøse erfaringen.

Hvis man derimot definerer teshuvah, som ”å vende tilbake”, blir virkeområdet gjort bredere. For hvis teshuvah involverer å kunne få tilgang til ens virkelige åndelige potensiale, vil det kunne anvendes av alle jøder, uten unntak.

Den samme guddommelige gnist, lever inne i alle jøders sjel, fra de mest fremmedgjorte, til de mest rettferdige. Dette guddommelige potensiale er uendelig; ingen kraft eller makt kan forhindre dets tilsynekomst og uttrykk. Hver eneste jøde, uten hensyn til hvilket nivå han står på, kan derfor gjøre teshuvah. Uansett hvor lavt han har sunket, er det ikke noe som kan forhindre ham fra å snu helt om på sin adferd og opprette et bånd til Gud.

Ved det samme symbolet, ingen, ikke en gang den mest rettferdige, er hevet over teshuvah. Hver og en av oss, til og med den mest åndelig utviklede, er begrenset av det enkle faktum at han er et menneske. Både våre tanker og følelser, like mye som vår kropp og våre fysiske behov, avspeiler begrensningene, knyttet til at vi er skapninger.

Teshuvah tillater oss å heve oss over disse begrensningene og opprette kontakt med det ubegren-sede potensiale, som ligger i vår guddommelige kjerne. Dette løfter, til gjengjeld, helheten i vår erfaring, til et høyere nivå. Hva vårt tidligere nivå, vår tjeneste for Gud enn har vært, kan teshuvah lede oss til et nytt og høyere trinn av åndelig bevissthet og kapasitet.

Dette var årsaken til at våre Vise underviser oss at ”fulkomne Tzaddikim (rettferdige menne-sker), kan ikke stå i stedet for baal teshuvah”. For teshuvah åpenbarer den guddommelige gnisten i våre sjeler og kobler oss til Gud, på et nivå, som er høyere enn til og med det mest opphøyde nivå for guddommelig tjeneste.


Revisjon av våre Goder

Å definere teshuvah som ”å vende tilbake” i stedet for ”å angre”, kaster også lys over betydningen av et problematisk Talmudisk avsnitt. Våre Vise erklærte at gjennom teshuvah, blir alle våre tidligere overtredelser, til og med dem som er gjort med vilje, forvandlet til Goder.

Vi kan være takknemelige for at anger visker ut alle spor fra fortiden og at Gud tilgir oss våre synder og gir oss en ny start. Men hvordan kan anger forvandle synden selv, en handling utført i tross mot Guds vilje, til en positiv gjerning? Synd atskiller en jøde fra Gud. Hvordan kan den bli del av en tilkoblingsprosess?

Disse spørsmålene er aktuelle, hvis vi ser på teshuvah, som anger, en mulighet for en ny begynnelse. Når vi derimot oppfatter teshuvah, som en tilbakevendelse til vårt sanne ”JEG”, blir disse vanskelighetene borte.

En jøde er aldri atskilt fra Gud, ikke en gang når han synder, fordi det grunnleggende båndet, som knytter oss til Gud, er så sterkt. Ja, til og med når det viser seg at et bevisst forhold har vært delt gjennom synd, er den indre forbindelsen, uberørt og fortsetter å drive oss mot teshuvah.


Distanse vekker lengsel

Fordi vår forbindelse til Gud, alltid er intakt, kan synd, som en handling som skiller, i seg selv sørge for at drivkraften i vår Guddommelige natur, kommer til overflaten. Følelsen av å være hugget av fra Gud i det ytre, vekke en tørst etter et mer intenst bånd til Ham.

Selv om hver syndige handling, er et direkte opprør mot Guds ønsker, kan synd også være en motiverende kraft, i en fase av en utvikling som leder til teshuvah. Følgen av det kan være et dypere og mektigere forhold til Gud. Faktum er at forbindelsen til Gud, som ble opprettet gjennom teshuvah, er dypere og mer intens, enn man erfarte i forveien.


Altomsluttende Enhet

Hver eneste lille bestanddel i vår verden, finnes fordi den skal åpenbare gudsfrykt. Visse elementer i det skapte åpenbarer gudsfrykt direkte, mens andre elementer åpenbarer Guds allestedsnærværelse indirekte. F.eks. det å holde Guds bud (jødisk forståelse er å utføre sine oppdrag) direkte demonstrerer at det materielle kan forenes i et enhetens bånd, med Gud. Syndens og teshuvahens sirkel, avdekker den ultimate sannheten om Gudsfrykt, men på en annen måte.
Når et menneske først synder og deretter føler seg motivert til å avstå fra denne adferden, tjener disse to skrittene, hvis de taes sammen, som en mektig bekreftelse på Gudsfrykt. Det viser at ingenting, ikke en gang synd, kan stå i veien for menneskets forbindelse med Gud. Synderens tilbakevendelseshandling viser den uendelige kraften i hans guddommelige sjel og avslører hvordan den vil overvinne alle hindringer i dens naturlige drivkraft etter selvutfoldelse.

Det enestående båndet til Gud, opprettet gjennom teshuvah, har ettervirkninger som rekker langt utover et menneskes personlige sfære. Som Rambam uttrykte det: ”Isael vil bare bli frelst gjennom teshuvah. Torahen har lovet at til slutt vil Israel vende tilbake mot slutten av sin utlendighet og hun vil da, i samme øyeblikk, bli frelst.”

Måtte dette skje i den aller nærmeste fremtid!




Av Rabbi Eliyahu Touger
Til norsk ved Grete Wang