Innledning ved red.
Det var med stor interesse jeg leste denne utrolig spennende essay, skrevet av en jødisk rabbiner, for jøder. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle få en slik vekker. Som troende ikke-jøde, har jeg kanskje tatt frelsen for gitt. Jeg har vært takknemlig, men aldri sett hvordan min sjel hadde måttet lide, om ikke det var for at Messias har frelst min sjel. Det er så lærerikt å få lov til å dra på oppdagelsesreise ned i våre røtter, suge til oss og få åpnet øynene for en lærdom, som vil gi oss så uendelig mye videre i våre liv. Jeg ønsker deg lykke til på denne spennende reisen og gir deg det råd at du leser sakte og reflekterer over det som blir drøftet.


Sjelen: Hvem trenger den?

Av Rabbi Noson Weisz


Hvilken funksjon har sjelen i denne verden?

Enhver rasjonell redegjørelse om sjelen, burde begynne med å undersøke sjelens funksjon i stedet for dens natur. Troen på at mennesket har sjel, er uoppløselig knyttet til at det eksisterer en Skaper. Så vidt jeg vet, har ingen, så langt, stått frem og sagt at sjelen har utviklet seg fra lavere arter. Hvis vi har sjeler, ja da må det uten tvil være Gud som har skapt oss.

I en verden, som bare har utviklet seg, har vi ingen grunn til å lete etter meningen med former for liv. Livet vil jo ikke ha noen hensikt, men er bare der fordi det en gang greide å kjempe seg ut av gjørmen. Men hvis vi hevder at det eksisterer en intelligent Skaper, må vi også forutsette at alt som er skapt, har en hensikt. Problemet med hensikt, er den første vanskeligheten vi står ansikt til ansikt overfor, når vi begynner å tenke over dette med sjelen.

Funksjon uten bevissthet?

Vi mennesker er ikke bevisst på vår sjel, slik vi er bevisst på våre kropper. Grunnen til at det pågår en heftig strid om mennesker har noen sjel i det hele tatt, er det et faktum at ingen noensinne har sett eller møtt en sjel. Ingen kan peke på sin sjel, slik de kan peke på sin kropp å erklære: «Her kan du se eller føle, der er den!» Uten tvil, kan sjelen eksistere, selv om ikke vi er bevisst på den, men det er lov til å spørre: Hvilken nytte har en sjel, som man ikke er bevisst på? Hva kan den gjøre for deg? Hva er hensikten med den?

Kanskje de troende blant dere vil protestere og si: «Sjelens hensikt er da tydelig! Kroppen er dødelig. Når vi dør, blir den til støv. Vi er nødt til å ha en sjel, slik at vi kan overleve døden. Etter at vi dør, er det sjelene våre som går inn i «Gan Eden», den kommende Verden, kroppene våre tilhører jorden.

Men er dette virkelig et svar, som er godt nok? Hvordan kan en autoritet, som du er totalt ubevisst på mens du lever, kunne representere deg i døden? Sjelen din spiller ingen åpenbar rolle i ditt jordiske liv. Det er noe gjennomgripende utilfredsstillende ved å basere din evige eksistens på denne fullstendig ukjente delen av deg selv. Er ikke hele tanken på belønning, basert på overlevelse av det vi kaller selvet? I hvilken betydning er sjelen ditt virkelige jeg? Hvordan kan den ha dine minner, dele dine forhold og ha din personelighet, når den ikke deltar i ditt bevisste liv i det hele tatt og bare ligger der i dvale? Det ville jo synes som om din identitet forsvinner, når du dør, selv om sjelen din overlever.

Jeg vil summere opp vanskelig-hetene slik: Sjelen er den eneste delen av oss, som overlever døden; vår evighet oppleves gjennom sjelene våre. Allikevel virker det som om sjelene våre ikke har noe forhold til vår personlighet, siden de ikke er en del av vår levende bevissthet.

Når man studerer Torahen (bibelen), heter det: «Et riktig stilt spørsmål, bringer deg minst halvveis til svaret.» Jødisk tradisjon lærer at denne mangel på bevissthet overfor våre sjeler, er nettopp årsaken til at Gud måtte gi oss Torahen! Fordi vi ikke hadde noen direkte erfaring med våre sjeler, finnes det ingen måte vi kunne klare å oppdage sjelens behov i praksis – hva er det som gjør sjelen syk og svak, hva må tilføres for at sjelen skal kunne bli sunn og sterk, hva er det som kan skade, eller til og med ødelegge deler av den?

Sjelens instruksjonshåndbok

Kort sagt, Torahen ble gitt, for at vi skulle lære hvordan vi skal leve våre liv riktig og klokt som sjeler, mer enn som kropper. Når det gjelder kroppene våre, har vi mulighet til å oppdage alle de fenomen som har med fysisk velvære å gjøre, gjennom forsøk og erfaring. De fleste mennesker vet svært mye om det som påvirker kroppen, uten at de må samle inn denne informasjonen fra bøker eller gå på skolen for å lære det. Kunnskapen om kroppen vår, kjennes som en naturlig del av vår bevissthet.

Den Høyeste Designeren, som er vet om våre begrensninger og som vet at vi umulig kan lære sjelens sider å kjenne, gjennom våre jordiske erfaringer, måtte informere oss om våre sjeler i en bok. Han ble tvunget til å gi oss Torahen for å undervise oss om hvordan vi skal oppføre oss som åndelige vesen.

Men hvordan kan vi forstå anvendelsen av sjelens fysiske helse- og sykdomstilstand, som er en åndelig enhet?

Belønning og straff – Glede og smerte

Torahen er basert på tanken om en fri vilje og konsekvensene, belønning og straff, som er knyttet til frie valg og handlemåter. Det er sjelen som overlever døden, ikke kroppen. Kroppen dør og smuldrer bort og den kan ikke tjene som mottaker av belønning eller straff. (I en senere leksjon, skal vi se at dette bare er delvis sant, men vi trenger mye mer informasjon før kan forstå hvorfor.) Følgelig, når Torahen lærer at belønning og straff er det livet etter døden handler om, må det være sjelen som kommer til å bli belønnet eller straffet. Hvis det er tilfelle, må sjelen være i stand til å erfare glede og smerte.

Fysisk smerte og glede er alltid knyttet til kroppens tilstand. Livskraft og helse fører til en følelse av glede, mens derimot sykdom og skade er forbundet med smerte. På samme måte må åndelig smerte og glede forbindes med velvære eller sykdom i sjelen. En sjel som er livskraftig og sunn, vil oppleve åndelig glede, men en sjel som er syk eller skadet, vil oppleve åndelig smerte. Hvis livet etter døden handler om belønning og straff, slik Torahen hevder, og det er sjelen som blir belønnet og/eller straffet. Livskvaliteten til vårt liv etter døden er altså avhengig av sjelens helsetilstand.

Helse + positiv stimulering = Glede

Hvis vi følger denne tankerekken til dens logiske slutning, leder den oss til en bemerkelsesverdig innsikt. Åndelig glede og smerte, opererer etter de samme prinsipper, som fysisk glede og smerte. For at kroppen skal oppleve glede, må den være frisk, men du må også tilføre den ytre påvirkning. Før å ha det bra eller ha det vondt, må kroppen gjennomgå en sanseopplevelse. Dette gjelder også sjelen, men vi må tilføre åndelig erfaring i stedet for fysisk.

Mange mennesker forestiller seg at livet etter døden, innebærer at man flytter til en annen verden, der vi vil få en utvalgt eiendom til gjengjeld for våre gode gjerninger i dette livet. Belønningsbegrepet er basert på en eiendomsmodell. Sjelen vil få ting som er åndelig tilsvarende jordisk rikdom. Men dette kan ikke være alt den neste verden har å gi.

Rikdom i vår verden, er det mange som søker etter, på grunn av at penger kan man veksle mot gledes-relaterte opplevelser. Til og med den suksess og prestisje det er å ha penger, blir forbundet med evnen til å overføre pengene til fornøyelser. Penger som ikke kan veksles inn mot noe er fullstendig verdiløse.

Rikdom i den kommende verden, kan ikke være mye annerledes. Hvis den ikke kan veksles inn i lystbetonte åndelige erfaringer, vil den ikke gjøre oss særlig mye godt.

Hemmeligheten som omgir den rolle vår sjel har i våre liv, begynner å bli tydeligere. Vi trenger virkelig våre sjeler for å kunne overleve døden. Men våre sjeler er ikke bare fremmede skikkelser som ikke spiller noen rolle i våre jordiske liv. Våre sjeler er for en stor del, ett med våre liv her i denne verden. Hvis vi innviet oss selv, slik at vi overholdt Torahens bud, slik den Høyeste Skaper har bestemt som et krav for åndelig helse, ville vi ha investert en betydelig mengde livskraft inn i våre sjeler. Faktum er at vi hadde levet våre jordiske liv, som om vi var sjeler i stedet for kropper.

Påvirkning av våre sjeler

Sjelene våre gjenspeiler det arbeidet vi har lagt ned i dem, på samme måte som kroppen vår gjør. De er ganske sikkert ikke de samme ved vår død, som ved vår fødsel. De er enten full av åndelig helse og livskraft, positivt strålende fra det enorme åndelige lyset, som stråler ut fra våre gode gjerninger, eller de er syke og skadde, deres lys er bleknet av åndelig mørke, generert av vår synd.

Endringer i vår sjels åndelige tilstand foregår gjennom hele livet, på samme måten som det skjer endringer i kroppen. Åndelige erfaringer påvirker og endrer vår sjel, akkurat som fysiske erfaringer endrer vår kropp. Vi er ikke bevisst på de åndelige endringene, som foregår inne i oss, mens vi lever, fordi vår fysiske kropp ble utformet til å verne oss mot følsomhet for våre handlingers åndelige innvirkning. Denne følsomheten for åndelige endringer ble programmert inn i oss for å kunne bevare vår frie vilje.

Den kommende Verden

Når vi forlater vår kropp, gjenopplever vi alt vi har gjort i våre liv, denne gangen, åndelig, som sjeler.

Den kvaliteten vår evighet kommer til å få, er i høy grad et direkte resultat av de endringene vi selv har frembragt i våre sjeler. Hele evigheten består av å erfare det vi har gjort åndelig i stedet for fysisk. Det er ingen tvil om at vår identitessans blir helt gjenopprettet. For, når alt kommer til alt, gjenopplever vi bare våre egne valg.

Rabbi Chaim fra Voloz’hin forklarer (i sitt verk: Nefesh Hachaim, Port 1,12), at dette er betydningen av Mishna i Pirke Avot (Kap. 4,2) «belønningen for en god gjerning (oppdrag), er budet selv, mens derimot straffen for en overtredelse, er selve overtredelsen». Livet etter døden, består av intet mindre enn å gjenoppleve våre jordiske erfaringer åndelig. Hvis vi har innviet oss selv til å holde budene (utføre oppdragene), vil vi erfare en åndelige glede, frembrakt ved vår lydighet, gjennom hele evigheten, mens derimot smerten fra våre overtredelser, vil innhylle oss i et åndelig Helvete, full av pine og elendighet, den åndelige virkningen av våre synder.

Mishna (Sanhedrin 10,1) sier at alle jøder har en andel til den kommende verden, istedet for i den kommende verden. Ordet «i» på hebraisk, bærer med seg tanken på å befinne seg på et sted. Hadde Mishna brukt «i», ville dette bety at den kommende verden er et bestemt sted alle jøder blir overført til etter døden. «Til» brukes fordi Mishna vil lære oss at vi skal betrakte den kommende verden, som en forvandling av der vi allerede er. Vi er allerede «i» det rette sted, derfor er det like greit at vi gjør det til et hyggelig oppholdssted for evigheten. Den kommende verden er ikke noe annet enn den verden vi er i, bortsett fra at den oppleves åndelig.

De åndelige sidene ved Torahens straffer

Torahen er en bok, som underviser oss hvordan vi skal leve som sjeler i stedet for, som kropper. Budene skal ikke bare forståes lys av dette. Syndens konsekvenser, nedskrevet i Torahen, bør også forståes i en åndelig betydning. Husk at vi ikke har noe begrep om hva som kan såre eller skade sjelen. Jødisk tradisjon lærer at Torahens oppgave er å beskytte sjelen mot de straffene, som er beskrevet der og vi kan påføre den gjennom våre handlinger.

Dette kan være til hjelp, når vi skal forklare Torahens dødsstraff for visse overtredelser --- noe som kan være vanskelig for det moderne sinn å forholde seg til. Hvis du gjør noe som Torahen sier er en dødssynd, påfører du sjelen en dødelig sykdom på sjelen. Når en del av din sjel dør, betyr det at det er deler av åndelig erfaring, som din sjel aldri kommer til å kunne glede seg over. Uten slik følsomhet, vil smaken av de åndelige erfaringene, som blir tilbudt i den kommende verden, gi mental angst, i stedet for den intense gleden som friske sjeler vil oppleve. Gjennom Torahens straffer, prøver Torahen å understreke de åndelige farene ved å være til, akkurat slik vi forsøker å lære våre barn å unngå det som er fysisk farlig og skadelig.

Å passe inn i Virkeligheten

Vi må lære hvordan vi kan passe inn i den åndelige virkeligheten, på samme måte som vi må lære hvordan vi kan passe inn i den fysiske virkeligheten. Sannheten er at det er enda viktigere å passe inn i den åndelige virkeligheten, siden det er den virkeligheten vi skal tilbringe evigheten i. Torahen skaffer oss livsviktig informasjon om vår åndelige sårbarhet. Svaret på spørsmålet vi stilte til å begynne med, er nå tydelig. Våre sjeler spiller en enorm rolle i våre fysiske liv, selv om vi ikke er dem bevisst. De opplever alt det vi opplever. Vi kan arbeide direkte for å endre dem, foredle dem, akkurat som vi kan endre og forbedre våre kropper.

Nå, som vi har forklart poenget ved å ha sjeler, må vi forklare hvordan våre sjeler arbeider. For eksempel, hvordan kan fysiske handinger ha innvirkning på vår åndelige eksistens?


Forfatter Biografi:
Mens Rabbi Noson Weisz studerte ved de berømte yeshivaene (jødiske bibelskoler), Chaim, Berlin, Lakewood og Mir i Jerusalem, tok han også en grad i Mikrobiologi ved Universitetet i Toronto, Canada, en Master i Politisk videnskap ved the New School of Social Research og sin LLB ved Universitetet i Toronto. Rabbi Weisz er nå senior foreleser ved Yeshiva Aish HaTorah i Jerusalem.