Hebraiske Røtter
   Relasjoner
   Historie
   Holdninger
   Jødisk Ståsted
  • Duenes Øyne
  • Rut - Prinsessen
  • Hvem Skrev Torahen?
  • Tidløse Mønstre
  • Utvalgt til en pris
  • Engler
  • Å leve uten stress
  • Livet etter døden
  • Antisemittismens
    Åndelige Røtter
  • Hva er Kabbalah?
  • Fred i Israel
  • Lystenning
  • Shavuot og de
    fantastiske 7-tallene
  • Kobling
    mellom kropp og sjel
  • Sjelen -
    hvem trenger den?
  • Chanukah - ikke bare
    en «jødisk jul»
  • En rabbiner reflekterer
  • Hva er det vi dør for?
  • Jødisk ståsted
   Kristent Ståsted
   Høytider
   Ukens
    Torah Avsnitt
   Litteratur
   Bibelstudier
   Filosofi
   Messias
   Spørsmål og svar
   Til ettertanke
   Hebraiske ord
   Webradio
   Podekvisten
   Om The Light from
         Zion
   Linker





 
 
 
 
 
 
Ingen er sikre på hvorfor Gud valgte tallet 7 for å uttrykke fullførelse.
Alt vi kan gjøre er å spekulere, iaktta og undre oss. 
   
 

Et utrolig veggteppe med 7-tall, er vevet inn i skapelsen.
Hvor mange kjenner du til?

I begynnelsen …… skapte Gud 7-tallene.

Ja, det er sant, Han skapte lyset og mørket, himlene og jorden også. Men av en grunn, ukjent for oss, virker det som om Han har en spesiell tiltrekning til tallet 7.

Det faktum, at Torahen begynner med et vers, som inneholder 7 ord og 28 bokstaver (som kan deles med 7), virker neppe særlig merkelig. Men når det plasseres inn i tekstsammenhengen med det overveldende antall assosiasjoner med 7 i jødedommen, begynner en vev å folde seg ut. La oss ta en nærmere kikk på dette fenomenet.

Hvorfor Shavuot?

Hvert år feirer jøder over hele verden høytiden, som kalles Shavuot --- da de minnes kimen i menneskehetens historie, Guds åpenbaring ved Sinai fjell.

Shavuot. Et merkelig navn på denne høytiden, eller? Shavuot betyr «uker», noe som understreker perioden på 7 uker, mellom påske og Shavuot. Da teller jødene hver dag (og uke), i forventning og forberedelse til å gjenoppleve Sinai åpenbaringen. Men hvorfor kalle det Shavuot ---- «uker»?

Hvorfor ikke kalle høytiden «Torah» eller «Sinai», eller ”Budene” eller «Tavlene». Hvilken betydning ligger i «uker»? Tid inneholder mange forskjellige uavhengige sammensetninger. Nesten alle har forbindelse med naturfenomen. Dager, netter, måneder, årstider og år er alle, på en måte, direkte fastsatt av konstellasjonene. Det finnes ett unntak – ukene --. Utformingen av en uke ser ut til å være fullstendig vilkårlig. Hvem trenger den? La bare en dag følge den foregående. Og hvorfor 7 dager?

Begrepet om en uke og dens sammensetning av 7 dager, er noe som er strengt tatt oppfunnet av Gud og adoptert av mennesket. Mens vi kan henge oss opp i skapelsen … hvordan, når, ved hvem, hvorfor…. Har verden vært fullstendig enig om begrepet om en uke. Beatles tok feil …. Det er bare 7 dager i en uke. Hver eneste gang en uke er over, er dette bare enda en påminnelse overfor menneskeheten (eller burde være det), om at Gud skapte verden på 7 dager. (Det var bare behov for 6 dager for å fremstille den fysiske oppbyggingen, men prosessen var ikke fullført, før den åndelige verden, Shabbat, ble lagt til.)

Kall det «uke-lenke».


HVORFOR «7»?

Den jødiske Kabbalah lærer at 7 representerer helhet og fullendelse. Etter 7 dager var verden fullført. Det er 6 retninger i vår verden: nord, sør, øst, vest, opp og ned. Legg til det stedet du befinner deg på og du får tilsammen 7 referansepunkter.

Shavuot markerer det jødiske folkets inntreden som en nasjon, i kraft av at de mottok og godtok Torahen og derved markeres også en fullførelse. Kanskje nettopp det er grunnen til at Høytiden kalles Shavuot – «Uker». Vi ønsker å identifisere denne høytiden som en fullførelse av prosessen mot en jødisk nasjonal enhet.

Ingen er sikre på hvorfor Gud valgte tallet 7 for å uttrykke fullførelse. Alt vi kan gjøre er å spekulere, iaktta og undre oss.

For å ære vår egen fullførelse av den 49 dager lange perioden fra Pesach (Påske) til Shavuot (Pinse), presenterer vi 49 henvisninger til tallet 7 i jødedommen. Hvor mange av disse kjenner du igjen? Hvor mange kan du legge til?


DE FANTASTISKE SJUERNE!

Shabbat er den sjuende dagen i uken. Det er 7 uker i perioden, da man teller Omer før Shavuot (3 Mos 23:15). I Israel er det 7 påskedager og 7 dager i Løvhyttefesten. (3 Mos 23:6,34). Hvert sjuende år ligger landet brakk i Shmita (Sabbatsåret). (3 Mos 25:4). Etter 7 sykluser med Shmita, kommer Jubelåret (Yovel) – (3 Mos 25:8). Når en nær slektning dør, sitter vi Shiva i 7 dager.

I Løvhyttefesten rister vi 7 arter – 1 Lulav, 1 Estrog, 2 piletrekvister og 3 myrter. Jetro, den første som virkelig konverterte til jødedommen, hadde 7 forskjellige navn og 7 døtre (den ene ble gift med Moses).

Moses ble født og døde på den samme dag – den 7. Adar

Løvhyttene våre får «besøk» av 7 gjester – Abraham, Isak, Jakob, Moses, Aron, Josef og David.

Menorahen i Tempelet hadde 7 armer.

Ahasverus, Persias konge holdt et selskap, som varte i 7 dager, da Purim mirakelet skjedde. (Ester 1:5)

Det er 7 høytider i det jødiske året: Rosh Hashanna, Yom Kippur, Sukkot, Chanukah, Purim, Pesach og Shavuot.

I tillegg til de 613 budene, la «de Vise» til 7.

Det er 7 Noas lover som angår hele menneskeheten.

I hvert jødiske bryllup blir det deklamert 7 velsignelser (Sheva Brachot).

Hver Shabbat, blir 7 personer kalt til Torahlesning (Aliyot).

Det første verset i Torah inneholder 7 ord (og 28 bokstaver … på hebraisk.)

Vår Matriark Lea, hadde 7 barn – seks sønner og en datter. Det var 7 forberedelsesdager når Tabernakelet i ødemarken skulle innvies (3 Mos 8:35)

Tradisjonelt går bruden rundt brudgommen 7 ganger under Chuppahen (bryllupsbaldakinen).

Vi binder Tefillin remmer 7 ganger rund armen.

Moses var den sjuende generasjonen etter Abraham.

Hver av plagene i Egypt varte i 7 dager.

I Faraos drøm var det 7 kuer og 7 kornaks. (1 Mos 41)

Den bibelske besmittelsesperioden varer typisk nok i 7 dager. (3 Mos 13:4)

Gud skapte 7 himmelske nivåer. (Derav uttrykket: «Jeg er i den sjuende himmel»).

På Shabbat og i høytider, deklamerer vi 7 velsignelser i den stille Amidah.

Det er 7 spesielle arter av landbruksvarer som Israel blir priset ved: hvete, bygg, druer, granatepler, fikner, oliven og dadler (honning). (5 Mos 8:8)

Verden har 7 kontinenter.

De 7 ukene i Omer svarer til de 7 Sefirot, de 7 adferdstrekkene vi tjener Gud med: godhet, styrke, skjønnhet, seier, glans, fundament og kongeverdighet.

Noa sendte duen og ravnen ut av Arken i 7 dager, for å inspisere værforholdene (1 Mos 8:10)

7 nasjoner kriget mot Israel: Kanaaneerne, hetittene, hevittene, amorittene, ferisittene, girgasittene og jebusittene.

På Yom Kippur stenket ypperstepresten blodet i Tempelet 7 ganger.

Det jødiske nyttår, Rosh Hashana, inntreffer, overraskende, i den sjuende måneden – Tishri (3 Mos 23:24)

Den jødiske kalenderen, styrt hovedsakelig av månen, har en syklus med 7 skuddår i løpet av en 19 års periode.

Det er 7 noter i en tone-skala.

En Kohen (prest) skulle delta i begravelsen av 7 slektninger: far, mor, søster, bror, sønn, datter og ektefelle. (3 Mos 21:2)

Vi danser 7 ganger i ring (hakafot) på Høytiden, Simchat Torah (Torahens gledesfest).

Den miste tillatte størrelsen på en Løvhytte er 7 x 7 alen.

Verden har 7 hav.

Josva ledet det jødiske folk rundt Jerikos murer 7 ganger før murene falt. (Josva 6:15)

Jakob arbeidet for Laban i 7 år (2 ganger) for å få gifte seg med hans døtre. (1 Mos 29:27)

Det Hellige Tempelet hadde 7 inngangsporter.

Vi leser 7 velsignelser hver dag, før og etter «Shema» – 3 om morgenen og 4 om kvelden.

Talmud lister opp 7 kvinnelige profeter: Sara, Miriam, Deborah, Hanna, Abigail, Hulda og Ester.

En jødisk tjener får tilbake sin frihet etter å ha arbeidet i 7 år. (2 Mos 21:2)

Vi avslutter Yom Kippur bønnene ved å proklamere 7 ganger at «Herren er Gud!»

Et jødisk bryllup etterfølges av 7 dagers feiring. (Sheva Brachot.)