Gud ga oss sabbaten (hebraisk: Shabbat), som en dag til hvile og fornyelse, en dag til å glede seg over Hans skaperverk og samle seg om Ham. Shabbat betyr: «å hvile». Hvor ofte i vårt travle liv tar vi tid til den nødvendige hvile? Tempoet i livet idag, er mye raskere enn det noen gang tidligere har vært. Vi sliter med stress, følelsen av ikke å strekke til osv. alle som én, ung eller gammel.

Dagens familier ser ikke ut til å få tid nok til å ha omsorg for hverandre, ganske enkelt å være sammen. Det er trist - og alvorlig.
Jødenes shabbats feiring har både holdt familien samlet, gitt barna trygghet og holdt folket samlet på tross av hundrevis, ja tusenvis av år i landflyktighet. Det er en Guds gave, det er hevet over enhver tvil.
Feiringen av shabbat sørger for at man får tid til å slappe av, være sammen med familien og ikke minst være stille for Herren, lytte til hva Han har å si.

Shabbat begynner ved solnedgang fredags kveld (i Israel er det når tre stjerner kan sees på himmelen) og varer til solnedgang lørdag kveld. Måltidet fredag kveld, kalt «Erev Shabbat» eller rett og slett «Sabbats kveld», er helt spesiell og verd å sette seg litt inn i. Den markerer inngangen til sabbatshvilen. Lørdag kveld er det vanlig å markere avslutningen av sabbaten med «Havdalah gudstjeneste».
Dessverre er feiringen av sabbaten en tradisjon som er tapt for de fleste kristne, på grunn av forkastelsen av våre jødiske røtter.
Feiringen er et utmerket redskap i undervisningen om Gud og hans planer for både jøder og kristne. Det er også en herlig tid for familien.
Vi skal i kveld gi en grunnleggende orientering om hvordan «Erev Shabbat» kan feires også blant oss.

Sabbatens historie
Sabbaten var den første høytiden som ble skissert av Gud til Moses i 3.Mos 23.kapitel. Det var den første høytid som ble helligholdt av Gud selv, som vi kan se allerede i 1. Mosebok - og også den første som ble helligholdt av mennesket. Det skjedde til og med før åpenbaringen på Sinai berg, da de andre høytidene ble påbudt. Sabbaten er en tid for hvile og er et bilde på bruden (Guds folk) som hviler med brudgommen, Yeshua (Jesus). Dette bildet er symbolsk og peker frem mot den endelige oppfyllelsen av sabbaten - den 1000 årige hvile som vi kjenner som tusenårsriket.
I den gamle, jødiske endetidslæren trodde de at tiden var en sjutusenårig periode, som begynte med skapelsen av himmel og jord i 1. Mosebok, og sluttet med det Messianske riket i årene 6000 - 7000 (Åp.21.). Tiden var, oppdelt i tre trinn på 2000 år hver.

Årene 1- 2000 (etter syndefallet), ble kalt TOHU eller adskillelsen.
Årene 2000 - 4000 ble kalt TORAH eller opplysning (etter at loven ble gitt)
Årene 4000 - 6000 ble kalt Y'MOT MASHIACH, Messias' dager (begynte ved Jesu fødsel i det 4000. år).
Vi er fremdeles i denne tidsperiode.
I det 6000. år er det forventet at det Messianske riket skal komme, og det skal vare inntil år 7000. Da begynner OLAM HABA eller evigheten.
Oldtidens rabbinere så 7 dagers uken som et mønster for 7000 års planen fra Gud. De trodde at sabbaten var et bilde på det Messianske riket, som vi kaller for tusenårsriket.

Sabbatskvelds feiring
(«EREV SHABBAT»)

Sabbaten begynner med solnedgang fredag kveld. «EREV SHABBAT», sabbatskvelds måltidet er en svært spesiell handling og holdes når man går inn til sabbatshvilen. På det tidspunktet går oppmerksomheten fra ukens aktiviteter til Gud, familien og egen fornyelse.

For å feire inngangen til denne hvile trenger vi følgende:

Et par lysestaker med to hvite lys - og fyrstikker.
Glass og vin eller druejuice.
Mugge med vann, et fat og et håndkle.
To brød (challah er det som tradisjonelt brukes).
En saltbøsse.
En pen serviett til å dekke over brødene.
En spesiell middag.

Hvordan feirer man?
Tradisjonelt leder mannen og kvinnen sin familie i sabbatsfeiringen, men hvem som helst kan forestå tjenesten. Vi er ikke bundet av jødisk tradisjon, hovedsaken er formålet med det vi gjør, å ære Gud. Det er imidlertid godt å ha en rettesnor og en forklaring.
Skritt for skritt skal vi nå gjennomgå rekkefølgen i fremføringen.
Forklaringer for hvert skritt er satt i parentes. For dem som ikke er kjent med sabbatsfeiring er det nyttig og lærerikt å lese disse forklaringene høyt etter hvert som feiringen gjennomføres.


KVINNEN

1. Forberedelsesbønn
(Forberedelsesbønnen fremføres av kvinnen før hun tenner sabbatslysene, tradisjonelt dekker kvinnen hodet med et sjal mens hun tenner lysene. Hvis det er døtre i huset, kan hver av dem tenne sine egne par mindre lys. Slik lærer de å føre denne vakre skikken videre.)

«Himmelske Far! Vi takker Deg for Din hviles velsignelser og fred denne kvelden. Hellige Ånd, vær med oss når vi deltar på denne sabbats høytidsstund. Fyll våre hjerter og sinn med Din Shalom, Din fred som overgår all forstand. Led hver av oss slik at vi kan velsigne hverandre i ord og i gjerning.
Vi ber om Din velsignelse over hjemmet og familien. Utgyt Din Ånd over oss når vi tar del i Din sabbat, Din fred.
La vårt hjem, våre hjerter og vårt sinn bli brukt av Deg, for å bringe nyhetene om at Din Messias er kommet, har oppstått og vil komme igjen. I Yeshua Ha Mashiach, Jesus Messias' navn vi ber. Amen!»

2. Tenn lysene
(Når kvinnen tenner lysene, husk at Gud valgte en annen kvinne, Maria (hebraisk: Mirjam), til å bringe fram «verdens lys». Joh. 8;12)

Baruch atah Adonai Eloheynu melech ha-olam, asher kid-shanu b'mitz-votav, v'tzinvanu l'hadlik neyr shel Shabbat.

«Vesignet er Du, Herre, vår Gud. Universets Konge, som helliger oss
ved Dine bud å pålegger oss å tenne lysene på sabbaten.»
Skapelsen (det første lys tennes). Dette lyset tennes i takk for skapelsen.
I begynnelsen skapte Gud himmel og jord...... Og Gud sa: «La det bli lys, og det ble lys» 1. Mos. 1; 1.3.

Frelsen (det andre lyset tennes). Dette lyset tennes i takk for frelsen.
Jesus sa: «Jeg er verdens lys, den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» Joh. 8;11.
(Kvinnen og eventuelle piker vinker over lysene noen ganger (3 - 5) og dekker deretter øynene. Hensikten med dette er symbolsk å spre lyset ut i hele hjemmet. De tildekker nå øynene inntil velsignelsen er lest. Dette fordi de ikke fullt ut skal glede seg over lyset før de har båret velsignelsen fram for Herren.)
I tradisjonelle jødiske hjem er det sabbatens utstråling lyset viser. I troende jøders hjem, derimot, blir budskapet mye dypere.

(Kvinnen ber så stille for sine barn).

MANNEN

3. Velsignelser
(Mannen legger sine hender på sin hustru og sine barn, mens han ber om Herrens velsignelse over dem. Til sin hustru kan han lese opp Ordsp. 31. Han fortsetter med en velsignelse, som f.eks.):

«Herre, jeg takker Deg for denne kvinnen - Ta bort all frykt og tvil fra hennes hjerte og sinn. Gi henne Din Shalom, din fred som overgår all forstand. Jeg ber at Du leder hennes skritt og vokter hennes sti fra det onde. Gi oss Din kjærlighet, så vi overgir oss helt til Deg og til hverandre. I Yeshua Ha Mashiach, i Jesus Messias' navn. Amen!»

(Til barna kan han lese Salm. 127;3 og fortsette med en passende velsignelse som):
«Må Herren velsigne dette barnet (navnet). Jeg ber at Du fyller ham/henne med Din hellige Ånd og leder hans/hennes skritt og vokter hans/hennes sti fra det onde. Jeg ber at Du bygger hans/hennes karakter i Ditt bilde, i sannhet og rett, i ære og i lys. Jeg ber at Du fjerner all frykt fra dette barnet (navnet) og fyller ham/henne med Din hellige Ånd. I Yeshua Ha Mashiach, Jesus Messias' navn jeg ber. Amen!»

(Etter at mannen har lest og velsignet sin kone og sine barn, svarer kvinnen med å lese Salm. 112 over sin mann.)
(Hvis du har gjester eller feirer sabbaten med noen i din åndelige familie, vil det være naturlig og godt at du inkluderer dem i denne intime del av tjenesten for familien. Vi er jo alle Guds barn. Legg hånden på skulderen til den som sitter ved siden av deg eller ta hverandre i hendene og be slik:)
«Herren velsigne deg og bevare deg, Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!» 4. Mos. 6;24.
Det å velsigne hverandre gjør oss rike. Vi gjør det for sjeldent. Alltid når velsignelser blir uttalt over små og store, vil disse bli plantet i menneskets ånd. Derfor er det så viktig å velsigne barna våre. Det var jo det Jesus gjorde. Det er nettopp hva barnet vil bringe med seg inn i sitt voksne liv og gi det videre til sine familier i tusen generasjoner.

4. Vinen
(Glasset holdes ved roten av fingrene og hviler i håndflaten, slik at fingrene peker opp. De representerer Guds barn som strekker seg opp og lengter etter Ham. Det er interessant å merke seg, at når Jesus takket, som i Matt. 26;27, sa han mest sannsynlig denne svært gamle velsignelsen.)
Vinen symboliserer Jesu utgytte blod. I Matt. 26;27-28 tok Jesus kalken, takket, ga dem og sa: «Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange, til syndenes forlatelse.»

Baruch atah Adonai Eloheynu melech ha-olam, boaray peree ha-gofen.
«Velsignet være Du vår Herre og vår Gud, Universets Konge som skapte vinens frukt».
(Alle drikker av vinen).

5. Hånd-tvetting
Vannet blir gjennom hele Bibelen brukt som et bilde på den Hellige Ånd.
Jes. 44;3 sier: «For jeg vil øse vann over det tørste land og strømmer over det tørre. Jeg vil utgyde min Ånd over din ætt og min velsignelse over din etterslekt». Jes. 12;3: «Dere skal øse vann med glede av frelsens kilde». (Frelse på hebraisk er Yeshua).
Joh. 7;37-38: «Men på den siste store dag i høytiden sto Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg å drikke. Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd som de skulle få som trodde på ham.»
Velsignet er du, Herren vår Gud, Universets Konge, som helliger oss ved Dine bud, og har opplyst oss om tvettingen av våre hender. Vi innvier våre hender og oss selv til Deg.»
(Mannen heller vann fra muggen slik at alle får tvettet sine hender).

6. Brød
I 3. Mos. 24;5-9 leser vi at brødet skulle legges på alteret hver sabbat som en evig pakt. De to brødene på bordet er symboler på den doble porsjon manna som Gud sørget for å gi Israels barn hver fredag, når de vandret i ørkenen. Brødene er dekket med en serviett, denne symboliserer duggen som lå rundt leiren hver morgen når israelittene våknet opp i ørkenen. Når duggen forsvant, lå mannaen, Guds forsyning av brød, tilbake på marken.
Tradisjonelt blir challah brukt som brødet (se egen oppskrift). Challah er et flettet brød, formet av flettede remser av brøddeig. Disse flettene sies å forestille korslagte armer, som i hvile.
Brødet representerer Jesus, livets brød. Jesus sa: «Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Dette brødet er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.» Joh. 6;51.
Baruch atah Adonai Eloheynu melech, ha-olam ha motzee lechem min ha-aretz.
Velsignet er Du, Herren vår Gud, Universets Konge!
Som bringer fram brødet fra jorden.

(Mannen begynner, og alle bryter av et stykke av brødet for å spise. En tradisjon er å strø litt salt på bit nummer to idèt en minnes
1.Mos. 3;19: «I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød.»)

7. Middagen serveres.
(En spesielt sammensatt middag nytes nå i fellesskap).

8. Takkebønn etter måltidet.
Mos. 8;10, sier: «Og når du eter og blir mett, lov Herren din Gud for det gode land han har gitt deg».

Himmelske Far!
Jeg takker Deg for velsignelsene Du har gitt oss. Jeg takker deg for Din velsignelse over familien og vennene, og ber Deg styrke vår kjærlighet til hverandre. Vil du fylle oss med Din Hellige Ånd når vi nå fortsetter å glede oss i Din sabbat, Din hvile. Jeg takker Deg i Yeshua Ha Mashiach, Jesus Messias' navn, som kom, døde for at vi skulle bli frelst, oppsto fra de døde, og vil komme tilbake for å ta imot alle som påkaller Hans navn.
AMEN!

9. Hvile
Resten av kvelden og den neste dag, frem til solnedgang er satt av til hvile og glede i Guds nærhet

ca.1,2 dl lunkent vann
ca.1,2 dl melk
ca 0,6 dl smeltet smør eller margarin
1 ss sukker
1 pk. tørrgjær
2 sammenpiskede egg
1 ts salt
ca 7 - 7 ½ dl hvetemel
2 ss glutenmel
sesamfrø
Hell gjæren i lunkent vann, tilsett melk, smeltet smør og de sammenpiskede eggene.
Tilsett mel og salt. Rør godt, elt deigen i bollen til den er smidig.

Legg deigen på melet bakebord og kna deigen godt. Den må være fast, smidig og ikke klebrig.
Tilsett mer mel om nødvendig. Formes til en ball og legges i en smurt bolle. Pensles med olje og dekkes med et klede. Hev deigen i 2 timer til dobbelt størrelse. Trykk så ned deigen og kna den lett. La den hvile i 10 minutter.

Del emnet i to. Hver av disse deles i tre like store emner. Rull hver del til ca.30 cm lange lengder.
Flett tre og tre lengder sammen til to brød.
Settes på smurt bakeplate, pensle brødene med pisket eggeplomme. Strø på sesamfrø. Dekkes med et klede og heves i 1 time.
Stekes ved 190 grader i 30-35 min.