I 1967 sjokkerte Staten Israel hele verden, ved å seire over de forenede hærer og flyvåpen fra de omkringliggende arabiske nasjonene.
Var denne utrolige seieren forutsagt i Bibelske profetier? Flere Bibel-granskere tror det. Gud har gitt mange den samme forståelsen og jeg ønsker å gjengi noe av dette i denne artikkelen.
For 20 år siden åpenbarte Gud noen ganske fantastiske og tanke-vekkende nøkler til forståelse av Daniels gåtefulle og merkelige profeti om de 2.300 aftener og morgener, som finnes i Daniel 8.
Kanskje tiden er inne for at vi ser litt nærmere på denne viktige Bibelprofetien og dens usannsynlig spennende betydning for oss i dag!
De fleste av oss over 50 år husker juni 1967. Hele verden holdt pusten under Seksdagers krigen. Den lille nasjonen, Israel ødela og herjet de forenede land- og luftstyrkene til Egypt, Syria og Jordan. De gjenerobret Sinai, Golanhøydene, Vestbredden av Jordanelven og Jerusalems Gamleby. Krigen, som sjokkerte hele verden – den utrolige krigen – den usannsynlige seieren – minner om USA’s mirakuløse seier ved Midway i juni 1942, under den 2.Verdenskrig. Da den amerikanske flåten, som var bare var 1/5 av Japans, i størrelse, i løpet av fem skjebnesvangre minutter – ødela og senket fire av Japans seks store hangarskip – endret det utviklingen av krigen og dempet Japans aggresjon i Stillehavet.
Likedan var det i Seksdagers Krigen, mot tilsynelatende alle odds, hadde Israels luftstyrke på mindre enn tre timer, knust trehundre egyptiske luftfartøy på bakken og bare selv mistet 3-4 fly i slaget.
Da Jordan gikk inn i krigen, angrep israelerne med en kraft som manglet sidestykke, det var som ”Herrens Dag”, som det står om i Bibelske profetier. Raskt ble Vestbredden tatt fra de jordanske styrkene og Gamlebyen i Jerusalem, som jødene hadde vært fordrevet fra siden keiser Hadrians tid, i 135 e.Kr., var igjen på jødiske hender. Nyhetene lød i Israel --- ”HAR HA’BAYIT B’YADENU!” ”Tempelhøyden er i våre hender!” Over hele Israel, var det spontane utbrudd av utrolig glede og triumf – nygifte omfavnet hverandre, mødre klemte barna sine, fedre og sønner danset, kamerater i hæren ropte av fryd, alle jøder omfavnet hverandre, danset og sang: ”Dette er dagen Herren har gjort …..” David ben Gurion, statsministeren i Israel, sa med skjelvende stemme: ”Dette er den største dagen i mitt liv!”
Det var i sannhet en Dag med Nissin v’niflaot – ”mirakler og under”!
Da var det noen kristne som reagerte med at ”Dette må være en av de viktigste oppfyllelsene av Biblelske profetier!” Hva betydde det? Det virket som om alle opphisselsen over det som skjedde, gjorde at ingen forsto nøyaktig hvilke Bibelske profetier denne fantastiske israelske seieren på slagmarken, var en oppfyllelse av!
Etter å ha vært i eksil fra Jerusalem i 1832 år, virket det som en drøm ble virkelighet. Enda en gang trådte jødiske føtter på Sions hellige steder! Israels fiender ble overvunnet på seks dager! Hvem skulle tro at det gikk an? Uten tvil var det den Allmektiges Hånd, som var til stede i denne spektakulære seieren og avgjørende storslåtte begivenheten!
Var det mulig at Bibelens profetier hadde oversett en så viktig og kritisk begivenhet? Svaret er så det kan ta pusten fra en: ”Nei, sannelig ikke!” La oss på nytt se på Daniels profetier.
Den Raggete bukken og Væren
I Profeten Daniels bok, finnes en svært vanskelig profeti, som har forbløffet Bibelgranskere og forskere i flere tusen år. Den finnes i Daniel kapittel 8. Vi leser: ”I kong Belsasars tredje regjeringsår fikk jeg, Daniel, se et syn, et som kom etter det jeg før hadde sett. Jeg så i dette synet at jeg var i borgen Susan i landskapet Elam, videre så jeg i synet at jeg var ved elven Ulai. Jeg løftet mine øyne, og se - en vær stod foran elven. Den hadde to horn. Begge hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste vokste sist fram. Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå seg mot den, og ingen kunne berge noen fra dens vold. Den gjorde som den ville og ble stor og mektig.
Mens jeg så på dette, se, da kom det en geitebukk fra vest. Den fór fram over hele jorden uten å komme nær marken. Og bukken hadde et veldig horn mellom øynene. Den kom like bort til væren med de to horn, den jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft. Jeg så at den kom tett innpå væren og fór løs på den i sinne. Den stanget til den og brakk begge hornene på den. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Bukken kastet den til jorden og tråkket på den, og ingen kunne berge væren fra dens makt. Geitebukken ble overmåte mektig. Men nettopp som den hadde nådd sin fulle styrke, ble det store hornet brukket av. I dets sted vokste det opp fire horn, store å se til. De vendte mot himmelens fire hjørner.” (Dan 8:1-8).
Erkeengelen Gabriel forklarer for Daniel, grunnbetydningen av dette synet. I vers 20 sier han: ”Væren som du så, den med de to horn, er kongene av Media og Persia.”, det er det persiske riket. ” Den raggete bukken er kongen av Grekenland, og det store hornet mellom dens øyne er den første kongen.” --- det er Aleksander den Store. ”Når dette hornet ble brukket av, og det kom fire andre i dets sted, så betyr det at fire kongeriker skal oppstå av hans folk, men ikke med hans kraft.” (vers 20-22). Etter at Aleksander døde av feber i Babylon, ble hans bror og to sønner myrdet. Riket ble derfor delt mellom Aleksanders fire generaler.
Denne profetien gikk i oppfyllelse med stor nøyaktighet. Aleksanders styrke --- sammensatt av 30.000 i bevegelig kavaleri og de beveget seg så raskt at det virket som om de ”ikke kom nær marken”. (v.5) Han angrep perserne med raseri og uhørt voldsomhet, som forestilte den konsentrerte greske vreden mot perserne, på grunn av tidligere persisk invasjon av Grekenland og den grusomhet de hadde vist. I tillegg til Darius’ forsøk på å lure Aleksanders soldater til forræderi. I de gresk-persiske slagene, forteller Adam Clarke oss i sine kommentarer følgende:
”Konfliktene mellom grekerne og perserne var svært alvorlig. Aleksander beseiret FØRST Dareios sine generaler, ved elven Granicus i Frygia; deretter angrep han og fullstendig knuste Dareios ved Issusstredet, i Kilikia. Senere også på slettene i Arbela i Assyria. Man kan nesten ikke lese disse ordene fra Daniels bok, sier Biskop Newton ”…bukken, ….den jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft,” uten at man ser bildet av Dareios’ hær, STÅR DER OG VOKTER ELVEN GRANICUS; og av Aleksander på den andre siden, med sine styrker som kaster seg ut i elven og svømmer over, der de stormer mot fienden, med all den voldsomme kraft de kan klare.”
Datoen for Aleksanders invasjon i Asia var 334 f.Kr. Denne datoen forandret verden og er blitt et referansepunkt i historien. Derfor begynner datoen for synet om den raggete geita, som knuser væren med de to hornene, med denne utrolige greske seieren over den persiske hæren i 334 f.Kr.
Men etter Aleksanders lynlignende erobringer, døde han på en mystisk måte i Babylon og riket hans ble delt. Det profetiske synet i Daniel 8 fortsetter slik: ”Fra ett av dem (de fire hornene eller kongene, som delte Riket) skjøt det fram et lite horn, som vokste seg overmåte stort mot sør og mot øst og mot det fagre land (Israels Land). Det vokste helt opp til himmelens hær og kastet noen av hæren og av stjernene til jorden, og tråkket dem ned. Ja, helt til hærens fyrste hevet det seg. Det tok fra ham det stadige offer, og stedet for hans helligdom ble omstyrtet. Sammen med det stadige offer ble hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld. Og hornet kastet sannheten til jorden. Det hadde framgang med alt det foretok seg. Så hørte jeg en av de hellige tale. Og en annen hellig sa til ham som talte: Hvor lang tid gjelder synet om det stadige offer og det ødeleggende frafall - at både helligdom og hær overgis til å bli tråkket ned?
Og han sa til meg: To tusen tre hundre aftener og morgener, så skal helligdommen komme til sin rett igjen.” (Dan 8:9-14). Hva er den virkelige betydningen av dette merkelige synet?
Antiokus Epifanes og hans rolle
Alle bibelgranskere og kommetatorer er enige i at det ”lille horn”, som vokste seg overmåte stort og fikk mye makt og som inntok det Hellige Land, tok bort det stadige offer og la Guds Tempel i Jerusalem øde, var Antiokus Epifanes, Syrias konge. Hans rike spredte seg over hele Midt-Østen og han hatet jødenes religion.
Bibelkommentator Jamieson sier:
”Det blir forklart (vers 23) at dette hornet er en ”konge med frekt ansikt og kyndig i onde råd” – det er ingen annen enn Antiokus Epifanes. Hellas, med alt sitt raffinement, produserer den første, GT Antikrist. Antiokus hadde en helt ualminnelig kjærlighet til kunst, som uttrykte seg i store templer. Han ønsket å erstatte Jehova i Jerusalem med Zevs i Olympios. Slik kolliderte den første, hedenske sivilisasjonen fra under-verdenen med den åpenbare religionen fra himmelen. Siden han så på seg selv som Jupiter, var hans mål å selv bli en universell gud. (se Dan 11:36); så gal var han, at han ble kalt Epimanes (galning) i stedet for Epifanes (strålende). Ingen av de tidligere verdensherskerne …. hadde systematisk motsatt seg jødenes religiøse tilbedelse… Han er forløperen til en endelige Antikrist og står i den samme relasjon til Messias’ første komme, som Antikrist gjør til Hans andre komme.”
Daniels profeti ble oppfylt til den minste bokstav. Mange i Israel tok til seg hellenistiske skikker, reiste teatere, gymnasium, begynte å se på alle religioner som like – mye likt vår moderne vestlige verden og dens nystiftede ”enhetskirke”, og godkjennelse av alle religioner, som skal dyttes på enhver. Jøder ofret til Gud, men sendte også penger for å betale for ofre til Herkules. I Makkabeerboken, kan vi lese: ”Mange, også av israelittene ga stilletiende sitt samtykke til hans (Antiokus) religion og ofret til avguder og spottet Sabbaten (1 Makk 1:20-53).
Forfatteren av kommentaren fortsetter:
Antiokus kom tilbake til Ekbatana (i Media) fra Persia, etter at han hadde blitt jaget på flukt av folket i Persepolis. Mens han bruste av raseri, tenkte han ut en hevn over jødene, fordi de hadde ført slik skam over ham. Han truet hovmodig med at han skulle kommet til Jerusalem og lage en massegrav med jøder… han ikke bare satte seg opp mot Guds folk, men mot Gud selv. Det stadige offer --- et lam ble ofret om morgenen og ett om kvelden (2 Mos 29;38-39), ble fjernet – av Antiokus.’
1 Makkabeerbok forteller oss i detalj om det som skjedde. Se internettadr.: http://www.bibelen.no/chapter.aspx
der finner du både Bibelen og De deuterokanoniske bøker. Det står blant annet i kapittel 1 fra vers 45 og utover at:
”Det ble forbudt å ofre brennoffer, slaktoffer og drikkoffer i templet; og at de skulle anlegge offeraltere, hellige lunder og avgudstempler, og ofre svinekjøtt og andre urene dyr …. Den 15. kislev i året 145 ble den ødeleggende styggedom reist på brennofferalteret. I byene rundt omkring i Judea reiste de avgudsaltere, og ved husdørene og på gatene ofret de røkelse. Lovbøkene som de fant, rev de i stykker og brente opp. Og dersom de kom over noen som hadde en paktsbok, eller som holdt seg til loven, ble han dømt til døden etter kongens forordning. Slik fór de fram med makt i måned etter måned mot de israelittene som ble pågrepet i byene.
På den tjuefemte dagen i måneden ofret de på avgudsalteret som var oppført over brennofferalteret. De kvinner som hadde latt barna sine omskjære, ble drept, slik det var påbudt, og spedbarna deres ble hengt etter halsen på mødrene. Også familiene deres og de som hadde utført omskjærelsen, ble drept.”
Disse fryktelige hendelsene skjedde på grunn av mange jøders opprør mot Guds lover og et omfattende frafall hjemsøkte landet. 1. Makkabeerbok forteller videre: ”La oss gå og slutte en pakt med hedningfolkene omkring oss. For helt siden vi skilte lag med dem, har ulykke på ulykke rammet oss.” 1Folk syntes godt om forslaget, og noen av dem ble så ivrige at de gikk til kongen, som gav dem tillatelse til å følge hedensk lov og rett. De bygde et idrettsanlegg (en skole) i Jerusalem, slik det var skikk og bruk hos hedningfolkene. De lot seg også operere for å skjule sporene etter omskjærelsen og falt fra den hellige pakt. De blandet seg med hedningene og gav seg ondskapen i vold.” (1.Makk 1:11-15)
De 2300 dager
I Daniels syn ”…hørte han en av de hellige tale. Og en annen hellig sa til ham som talte: Hvor lang tid gjelder synet om det stadige offer og det ødeleggende frafall - at både helligdom og hær overgis til å bli tråkket ned? Og han sa til meg: To tusen tre hundre aftener og morgener, så skal helligdommen komme til sin rett igjen.”
(Dan 8:13-14).
Hva er det denne gåtefulle uttalelsen refererer til?
Legg merke til det vi kan lese i ”The Critical, Experimental Commentary”
”To tusen tre hundre aftener og morgener, så skal helligdommen komme til sin rett igjen” Jfr. 1 Mos 1:5. SEKS ÅR OG 110 DAGER. Dette inkluderer ikke bare de 3 ½ årene det stadige offer var forbudt av Antiokus, MEN HELE HENDELSESFORLØPET, som praktisk ble avbutt med at det lille horn, som ’vokste seg overmåte stort mot det fagre land’ og ’kastet noen av hæren og av stjernene til jorden’
dvs. Når man begynte å overse ofringene i 171 F.KR. i måneden Sivan, på grunn av at ypperstepresten Jason innførte greske skikker og forlystelser i Jerusalem — bryting og gymnasium; og avsluttet med Antiokus’ død i 165 f.Kr. ”
Med andre ord, betød perioden på 2.300 døgn, bokstavelige døgn i oppfyllelsen som skjedde under Antiokus Epifanes styre. Dette var en periode med FRAFALL eller OPPRØR som begynte i 171 f.Kr. og avsluttet i 165 f.Kr., med renselsen og gjenopprettelsen av Tempelet i Jerusalem, ledet av Judas Makkabeus og hans brødere. Denne perioden med massefrafall varte i 6 år og 110 dager … eller i 2.300 dager (les døgn).
2 Makkabeerbok forteller oss at : ”Jason, bror til Onias, å tilrev seg øversteprestembetet på uærlig vis. Han gjorde en henvendelse til kongen og lovte ham 360 talenter sølv og dessuten 80 talenter fra en annen inntektskilde. I tillegg forpliktet han seg til å betale ytterligere 500 talenter, dersom han fikk tillatelse til å bygge et idrettsanlegg med en tilhørende skole for unge menn, og gi innbyg-gerne i Jerusalem antiokensk borgerrett.
Kongen gav sitt samtykke, og da Jason hadde overtatt embetet, gikk han straks i gang med å omforme sine landsmenns levesett etter gresk forbilde. Han satte til side de rettighetene kongen hadde innrømmet jødene takket være Johanan, far til den Evpolemos som senere var med i sendeferden som skulle slutte vennskap og forbund med romerne. Han avskaffet de lovfestede samfunnsordningene og innførte nye skikker som var i strid med loven. Med stor fornøyelse plasserte han et idrettsanlegg rett nedenfor selve tempelberget. De beste unge menn kom under hans innflytelse, og han fikk dem til å opptre som greske idrettsmenn.
Slik kom gresk livsstil på mote, og utenlandsk sed og skikk fikk stadig større innpass, på grunn av den falske øverstepresten Jasons grenseløse ugudelighet. Det gikk så langt AT PRESTENE MISTET ALL INTERESSE FOR SINE PLIKTER VED ALTERET; DE FORAKTET TEMPLET OG FORSØMTE OFRENE. Så snart gongongen kalte, skyndte de seg til idrettsplassen for å ta del i det som foregikk der, enda slikt var i strid med loven.” (2 Makk 4:7-14).
Hva var det som var så vederstyggelig med å ha en idrettsstadion i nærheten av Guds Tempel? Gymnastikk, løp, kast og atletiske øvelser var ikke i seg selv problemet – men, som Werner Keller skriver i ”Bibelen som Historiebok”, ”Tro mot det olympiske mønsteret, var deltakerne i lekene FULL-STENDIG NAKNE. Kroppene kunne bare dekkes med et tynt lag med olje. Nakne atleter, bare noen få skritt fra Det Aller Helligste i Tempelet og i synet for alle, må ha blitt ansett for å være moralsk krenkende.
Den første Store Trengsel
I 168 f.Kr. plyndret og ødela Antiokus Tempelet i Jerusalem, skriver Werner Keller;
”Tilbedelsen av den olympiske Zevs, ble igangsatt i Javes Tempel. For å ta del i enhver jødisk religiøs seremoni, de tradisjonelle offer, sabbat eller omskjæring, var det dødsstraff. De hellige skrifter ble ødelagt. Dette var den første gjennomførte religiøse forfølgelse i historien.” (”Bibelen som Historiebok”, side 315).
Dette opphøret av matoffer og slaktoffer varte i 3 ½ år (se også Dan 9:27 og 12:7). Josefus erklærer i ”Jødenes Krig”:
Han (Antiokus Epifanes) krenket tempelet og satte en stopper for den faste praksis de hadde med å ofre et daglig soningsoffer i TRE ÅR OG SEKS MÅNEDER…. Nå tvang Antiokus jødene til å oppheve sitt lands lover og la være å la de nyfødte guttebarna bli omskåret og å ofre svinekjøtt på alteret.” (Bind 1,1-2)
I ”Jødenes Fortidsminner” legger Josefus til disse fakta-opplysningene:
”… satset på å bryte det forbudet han hadde inngått. Derfor lot han tempelet stå tomt og fjernet gull-lysestakene og gullalteret – Han tømte det også for dets hemmelige skatter og lot ikke noe være igjen. På grunn av dette kastet han jødene inn i stor sorg, for han forbød dem å ofre de daglige offerene, som de pleide å ofre til Gud, i henhold til Loven. Når han så hadde plyndret hele byen, slo han ihjel noen av innbyggerne og tok noen til fange, sammen med deres koner og barne, slik at mengden av de han hadde tatt levende, ble omkring ti tusen …. Og når kongen hadde bygd et avgudsalter over Guds alter, slo han ihjel svin på det og ofret det, hverken i henhold til Loven eller den jødiske religiøse gudstjenesten i landet. Han tvang dem også til å svikte tilbedelsen av deres egen Gud og i stedet tilbe de som han hadde valgt ut til å være guder; og han fikk dem til å bygge templer og reise opp avgudsaltere i hver eneste by og landsby. Og de måtte ofre svin på alteret hver dag…. Men de gode menn og de som hadde de edleste sjelene, de aktet ikke på ham….. Derfor måtte de hver dag gjennomgå STORE LIDELSER (et bilde på den Store Trengsel som skal komme!) og bitre kvaler: for de ble pisket med stenger og kroppene deres ble slitt i stykker og de ble korsfestet, mens de fremdeles var i live og pustet: De kvalte også de kvinnene og deres sønner, som hadde blitt omskåret, som kongen hadde fastsatt, ble mødrene hengt på kors med sine sønner hengende rundt nakken. Hvis det ble funnet noen hellig lovbok ble funnet, ble de tilintetgjort….” (Jødenes Fortidsm. Bok XII. V, 4).
Perioden med ødeleggelsens styggedom selv – da Tempelet selv var urent --- varte i nøyaktig tre år, fra Kislev 25, 168 f.Kr. til Kislev 25, 165 f.Kr., og Josefus forteller:
”Nå falt det seg slik at disse tingene (gjenopprettelsen av Tempelet ved Judas Makkabeus og hans hær), ble gjort på
AKKURAT DEN SAMME DAGEN,
som den dagen da deres tilbedelse opphørte og ble redusert til verdslig og allmenn bruk,
ETTER EN TRE ÅRS TIDSPERIODE,
for det var tidsrommet tempelet hadde
LIGGET ØDE,
på grunn av Antiokus og deretter fortsatte slik i
TRE ÅR….
Og denne ødeleggelsen gikk i oppfyllelse slik profeten Daniel hadde gitt, fire hundre og åtte år tidligere…”
(Jødenes Fortidsm. Bok XII. VII, 6).
Denne profetien gikk altså i oppfyllelse, akkurat slik Daniel hadde forutsagt det over fire hundre år i forveien! Men det er ikke alt. Som de fleste bibelstudenter er oppmerksomme på, er ofte Bibelprofetier DOBLE eller TODELT! Det er ofte en tidligere forløper-oppfyllelse og senere vil det også komme en endelig ENDE-TIDS oppfyllelse som et klimaks! Engelen Gabriel fortalte faktisk Daniel dette: ”Han sa til meg: Gi akt, menneskebarn! For SYNET sikter til ENDENS TID.” (Dan 8:17). Antiokus Epifanes levde 165 år før Kristus kom for første gang. Han levde ikke i den virkelige ”endens tid”. Derfor var hans oppfyllelse av disse kryptiske bibelversene, bare et BILDE .. en FORLØPER – til den virkelige dunkle ENDETIDS oppfyllelsen, som kommer i VÅRE DAGER, i dag!
HaMashiach’s Ord
I profetien fra Oljeberget, forutsa Jesus Kristus, som er den Messias, som jødene venter på som HaMashiach, at like før Hans annet komme, vil begiventheter som tilsvarer frafallet og hendelsene på Antiokus Epifanes tid. Han forutsa en tid med stort og omfattende frafall (Matt 24:4-5,12-13), likedan militær invasjon, okkupasjon og Stor Trengsel (V.21-22). En trengsel, som verden aldri tidligere hadde opplevd! Daniel profeterte om denne samme voldsomme ”endetiden”. (Dan 12:1-2).
Jesus sa om disse kommende tider: ”Når dere (Hans tjenere, som lever i denne endetiden!) da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted (det gjenoppbyggede Guds Tempel i Jerusalem) - forstå det, enhver som leser! – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.” (Matt 24:15-16). Enda en gang vil Guds Tempel bli vanhelliget og krenket av Endetidens ”Antikrist” – Dyret i Åpenbaringen (Åp 13:2-5; 11:2) – ”Syndens menneske------ eller ”den lovløse” (se 2 Tess 2:4-10). Dette ”dyret” vil, som Antiokus, også trå ned Jerusalems by i førtito måneder, eller 1260 dager --- som er tre og et halvt år! På denne måten var Antiokus Epifanes tyranni og grusomhet, en NØYAKTIG KOPI av Endetidens kommende oppfyllelse – til og med det nøyaktige tidsrommet Jerusalem skal være okkupert og uten det stadige offer!
Dette antyder også derfor, at de 2300 dagene, som ble oppfylt ved frafallet, som varte seks år og 110 dager på Antiokus’ tid, var et NØYAKTIG BILDE av en Endens Tid, de siste dagers kommende oppfyllelse! Når vil disse 2300 frafallets dager og opprør mot Guds sannhet, bli oppfylt?
Av Grete Wang
— med hjelp fra flere historikere og dyktige bibelgranskere. |
| |
|
|
|
|
Hebraiske Røtter
Litteratur
