Etter at vi begynte å velsigne Israel og ble mer åpen for hva Bibelen
virkelig forkynner, skjedde det noe nytt i vår familie. Vi oppdaget etter
hvert som vi studerte Guds Ord, noe som vi omtrent aldri hadde hørt bli
forkynt rundt omkring i de kristne menighetene. Vi fant ut at Gud hadde satt
til side spesielle dager for å tilbe og ære Ham. Ved å lære
om hvordan disse dagene ble holdt eller praktisert, kunne vi lære mer
om Gud og tilbedelse av Ham. Vi har etter hvert brukt mye tid på å
studere Herrens Høytider og bestemte oss for få år siden
at dette måtte vi også lære våre barn og barnebarn om.
Så vår familie begynte å feire de Bibelske Høytidene
- for en opplevelse. For hver høytid lærte vi noe nytt og for hvert
år lærte vi enda mer. Som noen av dere vet, har vi også fått
lov til å feire noen av disse høytidene sammen med gruppen i Bergen.
Flere har vært svært glade for det. Disse høytidene er helt
utrolige! Selve feiring i seg selv var morsom og informativ og ikke bare det,
men også forberedelsene var fulle av lærdommer og viste oss dybder
i Bibelen, som vi ikke ante eksisterte. De barna vi har vært i kontakt
med, viste at disse store, levende høytidene betød vel så
mye som noen menneske-laget helligdag. (Til og med mer enn gavene!). Jeg ble
jo svært begeistret over alt vi lærte og var utålmodig etter
å fortelle om det til alle våre venner.
Entusiasmen min gikk ganske fort over. Jeg fortalte ivrig om hvordan vi feiret
en slik høytidsdag og hvor mye det hadde betydd for oss, til en av våre
venner. Jeg var helt sikker på at hun ville bli smittet av min entusiasme.
I stedet ble jeg møtt med rynket panne og hevede øyenbryn. Jeg
fikk som svar at disse høytidene var forkastet og at de ikke lenger er
nødvendig - og at slikt tøys bare var legalistisk. Jeg ble ganske
flat
. Vi hadde da ikke gjort noe galt
det kunne da ikke være
galt
. Vi hadde jo funnet det i Guds Ord
Dette hadde jeg ikke ventet!
Min venn forklarte "Du kan ikke holde de høytidene, det er legalistisk!!"
Var det å feire høytidene bare en overfladisk
lære erfaring? Prøvde jeg, dypt der nede, å fortjene å
komme til himmelen? Hjelp!! Jeg vet jo at frelsen bare kommer gjennom Guds
Sønn, Jesus. Denne samtalen fikk meg til å stille mange nye spørsmål..
Hva er legalisme? Hvordan kan det som står i 5 Mosebok om å undervise
våre barn om Guds veier, være legalistisk? Hvordan går det
an at rettferdighet er galt? Nå var tiden kommet for et annet Bibelstudium.
Legalisme eller et ønske om å være
Gud til behag?
Legalisme betyr at en person utfører gjerninger
som stammer fra stolt, selvopphøyelse som overser tillit og ser på
det å gjøre gode gjerninger som å gjøre Gud en tjeneste.
Det er når man blir så involvert i å søke og opfylle
hver eneste lille detalj av Guds lov, eller menneskelagde lover, slik at man
overser Guds hjerte. Hvis noen er under et legalismens åk, prøver
han mest sannsynlig å forsere noen lover som stenger (ekstra regler
som er heftet til Guds veier), som er foreskrevet av mennesker. Legalismens
åk er ikke til å bære. Denne selvfortjente rettferdighets
mentalitet er den fryktelige hovmod. Legalismens sluttresultat er en stolt
trygghet på sin egen rettferdighet og tapet av Guds vilje.
Et eksempel på legalisme finner vi i Ap gj 15:5: "Men det reiste
seg noen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og de sa: De må
bli omskåret, og en må pålegge dem å holde Mose lov."
Noen av fariseerne sa at hvis ikke hedningene som ble kristne ville bli omskåret
etter Mose lov, og derved binde seg til den Gamle Pakt, kunne de ikke bli
frelst. Dette er jo dumt, som om det å bli omskåret skulle tjene
til frelse. Jesus talte bestemt om legalisme (les f.eks. Matt 23:2-4; Mark
7:5-13)
Hva er så forskjellen mellom å behage Gud og være legalistisk?
En målestav som bare måler sluttresultatet vil identifisere alt
som behager Gud som legalisme. Slik er det med det meste Jesus underviste
om også, forskjellen mellom å gjøre noe for å glede
Gud og legalisme finner vi i hjertet!
For å ha tro på Kristi frelsende nåde, må man ha kunnskapen
om at vi er fullstendig urettferdige uten Jesu soningsverk, uverdige til å
kunne ta i mot livets gave, som Jesus la ned for oss. Å svare på
Guds kall, i tilbedelse og lydighet mot Hans Ord, bærer vitnesbyrd om
vår takknemlighet for Hans gave til oss.
Legalisme fokuserer på et system.
Lengsel etter å være Gud til behag, fokuserer på et forhold.
Legalisme forkuserer på hva som kreves.
Lengsel etter å være Gud til behag, fokuserer på kjærligheten
som kommer innenfra.
Legalisme spør hvordan jeg kan møte kravene.
Lengsel etter å være Gud til behag, spør: "Hva er
det Herren forteller meg om Hans ønsker, gjennom sin undervisning?
Legalisme er avskyelig, for hvis det var mulig å fortjene et forhold
til Gud i og av oss selv, ville Jesu død være meningsløs.
Lengsel etter å være Gud til behag er å lyde Hans bud om
å elske Ham av hele vårt hjerte, sjel og ånd. Å elske
Gud kan aldri bli legalistisk!
En frukt prøve.
Å feire Høytidene kan bli legalistisk. Det
kan også vanen å gå til kirken, å kle seg i visse
klær, hjelpe de fattige osv. bli. Alt som gjøres for å
fortjene rettferdighet eller som gjøres for at andre skal se det, er
legalisme.
Å feire Høytidene kan bli legalistisk hvis ikke hjertet
ditt er som det skal.
Hvis du føler at du må holde høytidene og du føler
deg stresset og sint når du prøver å gjøre alt helt
perfekt, huset i et eneste rot, barna hyler og alle er er i et ubehagelig
humør, da motarbeider du poenget. Det er på tide at du undersøker
motivene dine. Kvinnen som bestemte seg for å bære et sjal og
tildekke hodet for å vise at hun var ydmyk - hvis hun gjorde det mot
sin manns vilje, hadde ikke stilt inn hjertet på rett frekvens. Kontrolleres
du av legalismen eller av et ønske om å glede Gud? Det er lett
å finne ut om noe er legalistisk ved å undersøke frukten
som produseres. Hvis den er fra Gud, vil frukten bli tålmodighet, glede,
fred, kjærlighet, godhet, mildhet og selvkontroll. Legalismens frukt
kjennes lett igjen, krangel, egoistisk ambisjon, urimelig oppførsel,
svikefullhet og misunnelse.
Under nådens lov? Det jødiske Nye Testamentets kommentar forklarer
ordet "under", på gresk "upo", som betyr "kontrollert
av" eller "underkastet til". Hvis noe er under legalismen,
kontrolleres han av legalismen. Å være under nåden er en
underkastelse som, på grunn av at nådens natur i seg selv, ikke
har de vanlige undertrykkende egenskapene. Guds folk, folket som er i et tillitsforhold
til Ham, er og har alltid vært under nåden og under Torah (en
nådens underkastelse), men aldri under legalismen (en hard underkastelse).
Vi er ikke i trelldom, vi er fri, fri i Kristus - fri nok til å glede
oss i et kretsløp av årlige feiringer som minner oss om at Gud
har gjort en vidunderlig frelsesgjerning for oss gjennom Jesus Kristus. Å
feire de Bibelske Høytidene er en priviligert tid satt til side for
Bibelstudium eller familieandakter. Er du nødt til å ha Bibelstudier
eller familieandakter? Nei, men vil du bli bedre kjent med Gud, Hans veier
og Hans stier hvis du gjør det?
Vi kan feire de Bibelske Høytidene hvis vi gjør det for å
lære om Gud eller for å tilbe Ham. Hvis vi feirer Høytidene
for å fortjene rettferdighet, er det ingen grunn til å feire dem.
Jeg blir ikke noe bedre enn min venn som velger å ikke feire disse dagene,
selv om jeg feirer de Bibelske Høytidene. Vår egen rettferdighet
er uansett som noen skitne filler. Vi kan bare bli frelst ved Jesus Kristus.
Hensikten med alle våre studier av de Bibelske Høytidene, er
ikke å fortelle noen om de skal feire de Bibelske Høytidene eller
ikke, velsigne Israel eller ikke, godta vår tros jødiske røtter
eller ikke - men å gi deg muligheten til å finne forskjellige
innfallsvinkler og gi deg gleder på veien, mens du lærer Guds
Ord enda bedre å kjenne. Lykke til. |