Av Dwight A. Pryor

Del 1

«Jeg har blitt ranet!» erklærte den gudfryktige pastoren til en forsamling, bestående av flere hundre kirkelige ledere.
«Jeg tok min pastorutdannelse og har forkynt evangeliet i mer enn tretti år. Hvorfor har ikke noen fortalt meg om min verdifulle hebraiske arv i Kristus, før?», sa han med tårer i øynene.

Denne dramatiske erklæringen fra den eldre statsmannen, kom under avslutningen av et to-dagers seminar for kirkeledere om «Den kristnes tros hebraiske røtter.» Han hadde sett Jesus (Yeshua) i et nytt, klart lys og hans kristne tro ble forsterket og utvidet ved oppdagelsen av hans jødiske arv i Messias.

Frelsen har kommet til oss, gjennom jøden, Jesus av Nasaret. Å være i Kristus, betyr å være del av Abrahams ætt og podet inn i oliventreet, Guds første paktsfolk, Israels tro. Vi kan derfor si, at vår tro på Messias’ røtter, går dypt inn i den næringsrike jorden i Hans jødedom. I Ham har vi en hebraisk fødselsrett, del i paktene, løftene og velsignel-sene, overdratt til Abrahams ætt.

Den arven var tapt og bindeleddet til røttene hugget av, i den voksende kirkelige menigheten i det tredje, fjerde og femte århundre. Aten og Rom erstattet Jerusalem som vår tros mor. Og alt «jødisk» ble svertet og forkastet.

Men Gud, i Sin nåde og godhet, bringer tilbake til menigheten det som var tapt. Han kaller oss tilbake til vår tros bibelske, jødiske fundamenter, slik at vi kan gå frem i større kristen trofasthet mot Hans vilje. Den fornyelsen, gir oss økt glede i vår frelse.

Tenk deg for eksempel Løvhyttefesten (en av de tre store pilgrimshøytidene i Israel, som også inkluderer Påske og Pinse). Visste du at denne store høstens feiring var den bibelske forgjengeren for Takksigelsesfesten, som de første pilgrimene til Amerika feiret?

«Løvhyttefesten» (Sukkot på hebraisk) er til minne om «løvhyttene» eller «skurene» Israel oppholdt seg i, når de var på vandring på det Lovede Land. Det er en av Herrens «Fastsatte Tider»:

«Løvhyttefesten skal du holde i sju dager, når du har samlet inn fra din låve og fra din vinpresse.

Du skal være glad på din høytid, du og din sønn og din datter og din trell og din trellkvinne og levitten og den fremmede og den farløse og enken som bor i dine byer.

Sju dager skal du holde høytid for Herren din Gud på det sted Herren utvelger. For Herren din Gud skal velsigne deg i all din avling og i alt det du tar deg fore, så du kan være full av glede.»  (5 Mos 16:13-15).

Da Sukkot inntreffer på høsten i forbindelse med den siste jordbruks innhøstningen i Israel, blir den referert til som «Innhøstningsfesten». Det var en gledens anledning, kjent til og med på Jesu tid, for sin store jubel og intense feiring.

Jesus feiret Løvhyttefesten. Det imponerende liturgiske dramaet i Jerusalem, kulminerte i en bønn fra Ypperstepresten, om utgytelse av regn for den neste høstsesongen. Hans bønn ble dramatisert ved utgytelse av vann fra en gullkrukke over alteret i Tempelet. Ved det øyeblikket, med høy åndelig spenning, reiste Jesus seg og erklærte med høy røst: «Om noen tørster, han komme til meg og drikke! Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.» (Joh 7:37-38).

Det var under Løvhyttefesten kong Salomo innviet det Første Tempelet (2 Krøn 8)

Det var under Løvhyttefesten Esra gjenopprettet Herrens Ord til den landflyktige rest, som vendte tilbake til Jerusalem. (Neh 8).

Denne høytiden inneholder også endetidsløfter. I den messianske tidsalder, som kommer, da de andre Høytidene opphører, vil Løvhyttefesten fortsette – for vår skyld, fordi vårt behov for å lovprise og takke vår Herre, aldri vil opphøre!

Sakarja forutser en fremtid, da alle nasjoner vil gå opp til Jerusalem for å tilbe Herren hærskarenes Gud:

«Alle de som blir tilbake av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten.» (Sak 14:16).

På den tiden vil «… skal Herren bli konge over hele jorden. På den dag skal Herren være én og hans navn ett.» (Sak 14:9).

Men vi behøver ikke å vente på den fremtidige begivenheten. I år varer Løvhyttefesten fra 14. til 22. oktober. Kristne over hele verden samler seg til fest, sammen med jødene. Sørg for at også du tar del i feiringen, enten det er hjemme, sammen med familien eller i din menighet, sammen med din åndelige familie. Kanskje du til og med skal delta på Løvhyttefest i Israel.

Med stor glede, lovprisning, undervisning og tilbedelse, kan vi få tilbake deler av vår vidunderlige hebraiske arv i Messias Jesus. Les bare disse inspirerende ordene fra Jesaja:

«Bryt ut i jubel alle sammen,
dere Jerusalems ruiner!
For Herren trøster sitt folk,
han gjenløser Jerusalem.

Herren avdekker sin hellige arm
for alle folkenes øyne,
og alle jordens ender
får se vår Guds frelse.»

(Jes 52:9-10)

Del 2

«Hva er målet for at Gud skapte verden og hva kan vi vi bidra med for å nå dette målet?»

Å stille oss selv dette spørsmålet, kan få en dyptgripende innvirkning på hvordan vi lever våre liv. Det kan endre vår måte å prioritere på og fylle oss med en følelse av guddommelig hensikt i et ellers så vanlig liv. Det kan øke vår forståelse for den store frelsen vi har i Messias Jesus og forvandle måten vi ser på vårt forhold til vår Far, den mektige Skaper og nådige Universets Konge.

Men hvem er det som tenker slik? Hvem er det som noen sinne tar seg tid til å reflektere over slike opphøyde emner? Så travelt som vi har det med å klare alle de tingene som må gjøres for å få dagene til å strekke til. Det blir sjelden, hvis det noen ganger skjer, at vi stanser opp for å reflektere over viktige kosmiske spørsmål. Så fokusert som vi er med å arbeide i våre «maurtuer» og bygge våre «låver», har vi aldri tid til å stanse og «løfte hodet»!

Det er tider da vi trenger å gå utenfor våre komfortable hus og daglige rutiner og løfte våre hoder i undring over alt det utrolige og enorme som finnes i Guds skaperverk. Vi må takke for alt Han har gitt oss, både matrielt og åndelig. Med andre ord, det er tider da vi trenger å glede oss med Jesus. Det er det vi burde gjøre nå når Løvhyttefesten kommer!

Israels Gud setter til side festsesonger eller fastsatte tider for Sitt folk. Da kan vi reflektere over livets viktige ting og vi kan reagere på en passende måte. Om våren minnes vi Hans Store Frelse, utformet i Påske (Pesach). Tidlig på sommeren, femti dager senere, i Pinsen (Shavuot), minnes vi den store åpenbaringene, gitt ved den Hellige Ånd, først ved Sinai Berg og deretter på Sions Berg. Og så, på høsten kan vi samles for å glede oss over Skapelsen ved å feire vår Skaper under Løvhyttefesten (Sukkot).

Som vi vet, var og er en løvhytte skrøpelig og den er bare midlertidig. En av lærdommene vi kan få fra Løvhyttefesten, er at vår virkelige trygghet finner vi ikke i murstein og mørtel og det vi lager med våre hender, heller ikke i våre oppsamlede skatter. Kilden og forsyning for våre liv og vår frihet er Herren! Alt annet er til sist «tomhet, tomhet.»

Predikantens bok leses i Løvhyttefestuken. Den endelige innhøstningen er sikret; låvene og karene er fulle av korn, ny vin og olje. Ved dette øyeblikket med velstand og overflod, minner Herren sitt folk om at det er Han som er kilden til deres velstand og at Han, ikke mammon, skal være deres Gud.

Det er det jødene blir minnet om i sine Løvhytter!

De sitter i sine løvhytter og ser igjennom det glisne taket, opp på den stjernestrødde himmelen, for nå er tiden kommet, da de skal ta seg tid til å ta et «teleskopisk» syn på sitt eget liv også. Å stirre opp på himmelen, verket som gir ære og herlighet til Skaperen, får oss til å fryde og glede oss i Hans godhet og storhet.

Som tidligere nevnt, lærer Skriften oss at Gud fortsatt har forpliktelser overfor Sitt paktsfolk, Israel. Ved endens tid, når Hans historie kommer til sin endelige, herlige fullbyrdelse, kommer det til å bli Jerusalem, som er det stedet alle nasjonene kommer opp til under Løvhyttefesten.

Denne høytiden har varig åndelig betydning for oss også, på vår pilgrimsvandring i troen på Jesus. Som troende på Messias, har «endens tid» allerede brutt inn over oss gjennom frelsen i Hans blod, mottakelsen av Hans Ånd og myndigheten og makten fra Hans Rike. Hvor riktig det da er, at vi absolutt burde feire Løvhyttefesten i Hans Navn.

Vi fryder oss fordi vi allerede har sett – og ved tro, vet vi at alle jordens ender skal en dag se – vår Guds frelse.

«Herren avdekker sin hellige arm
for alle folkenes øyne,
og alle jordens ender
får se vår Guds frelse.»

(Jes 52:10).

Til norsk ved Grete Wang.