Jødisk tro
informasjon hentet av Grete Wang

Mange kristne har stilt spørsmålet: Hva tror egentlig jødene på, når det gjelder «livet etter døden»?

Vi ønsker at jødene selv svarer på dette spørsmålet, da det er viktig å få frem hva de egentlig tror.

Tradisjonell jødedom tror ikke at døden er slutten på menneskelig eksistens. Men fordi jødedommen i hovedsak fokuserer på livet her og nå, i stedet for på livet etter døden, har ikke jødedommen mange dogmer om livet etter døden. Jødedommen gir derfor rom for personlige meninger. Det er mulig for en ortodoks jøde å tro at de rettferdiges sjeler går til et sted, som ligner på den kristne himmelen, eller at de blir reinkarnert i løpet av flere liv, eller at de faktisk hviler til Messias kommer og blir vekket opp i den forbindelse. På samme måte kan ortodokse jøder tro at de ondes sjeler blir pint av demoner, skapt av dem selv, eller at onde sjeler ganske enkelt blir ødelagt ved død og opphører å eksistere.

Bibelske henvisninger til Livet etter døden

Noen bibelforskere hevder at troen på et liv etter døden, er en lære som utviklet seg senere i jødisk historie. Det er sant at Torahen heller legger vekt på umiddelbar, konkret fysisk belønning og straff, enn på den fremtidige og abstrakte.

Se f.eks. 3 Mos 26:3-9

«Dersom dere vandrer i mine lover og tar vare på mine bud og holder dem, da vil jeg gi dere regn i rette tid. Jorden skal gi sin grøde, og markens trær skal gi sin frukt.

Tresketiden skal vare hos dere like til vinhøsten. Og vinhøsten skal vare til kornet blir sådd. Dere skal ete dere mette av brødet som dere har dyrket, og bo trygt i deres land.

Jeg vil gi fred i landet. Dere skal hvile i ro, og ingen skal forferde dere. Jeg vil utrydde de ville dyr av landet, og sverdet skal ikke fare gjennom deres land.

Dere skal forfølge deres fiender, og de skal falle for deres sverd. Fem av dere skal forfølge hundre, og hundre av dere skal forfølge ti tusen, og deres fiender skal falle for deres sverd.

Jeg vil vende meg til dere og gjøre dere fruktbare og tallrike, og jeg vil holde min pakt med dere.»

og 5 Mos 11:13-15:

«Dersom dere nå er lydige mot mine bud som jeg gir dere i dag, og elsker Herren deres Gud og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel, da vil jeg gi landet regn i rette tid, tidligregn og senregn, så du skal samle i hus ditt korn og din most og din olje. Jeg vil la din buskap få gress på markene, og du skal ete og bli mett.»

Det er imidlertid tydelige beviser i Torahen, på at det finnes liv etter døden. Torahen gir mange steder uttrykk for at de rettferdige vil bli gjenforenet med sine kjære etter døden, mens de onde vil bli holdt utenfor denne gjenforeningen.

Torahen taler om flere viktige personer som blir «samlet til sitt folk».
Se f.eks. 1 Mos 25:8 (Abraham), 25:17 (Ismael), 35:29 (Isak), 49:33 (Jakob), 5 Mos 32:50 (Moses og Aron), 2 Kong 22:20 (Kong Josia). Denne samlingen beskrives som en begivenhet, atskilt fra kroppens fysiske død eller begravelse.

Straffen for visse synder er at synderen blir «hugget av» eller utryddet fra sitt folk. Se f.eks. 1 Mos 17:14 og 2 Mos 31:14. Denne straffen blir henvist til som kareit (kah-REHYT), som bokstavelig kan oversettes som «hugge av», men som regel oversatt som «åndelig fjerning». Det betyr at sjelen mister sin del av den kommende Verden.

Senere avsnitt i det Gamle Testamentet (Tanakh), taler enda tydeligere om livet etter døden og den kommende Verden. Se Daniel 12:2 og Neh 9:5.

Oppstandelse og Reinkarnasjon

Troen på en endelig oppstandelse fra de døde er en grunnleggende tro i tradisjonell jødedom. Det var en tro som skilte fariseerne (de interlektuelle stamfedre til rabbinsk jødedom) fra saddukeerne. Saddukeerne forkastet begrepet, fordi det ikke er uttrykkelig nevnt i Torahen. Fariseerne fant begrepet innbefattet i spesielle vers.

Troen på oppstandelse av de døde er et av Rambams 13 trosprinsipper. Den andre velsignelsen i «Shemoneh Esrei»-bønnen, som deklameres tre ganger om dagen, inneholder flere henvisninger til oppstandelsen. (Merk: reformbevegelsen, som tilsynelatende forkaster denne troen, har omskrevet den andre velsignelsen i henhold til det).

De dødes oppstandelse vil skje i den messianske tidsalder, en tid referert til på hebraisk, som Olam-Ha-Ba, den Kommende Verden, men den betegnelsen blir også brukt, når man taler om det åndelige livet etter døden. Når Messias kommer for å innlede den fullkomne verden med fred og velstand, vil de rettferdige døde få livet tilbake og får muligheten til å erfare den fullkomne verden, som deres rettferdighet var med på å skape. De onde, som er døde, vil ikke gjenoppstå.

Det finnes noen Tankens mystikkskoler, der de tror at oppstandelsen ikke er en «engangsbegivenhet», men er en pågående prosess. De rettferdiges sjeler blir gjenfødt for å fortsette den vedvarende Tikkun olam prosessen, eller utbedringen av verden. Noen kilder antyder at reinkarnasjon er en rutineprosess, mens andre antyder at den bare inntreffer ved unormale omstendigheter, når sjelen har etterlatt seg oppdrag som ikke er fullført. Troen på reinkarnasjon er også en måte å forklare den tradisjonelle jødiske troen på at hver jødisk sjel i historien, var til stede ved Sinai og var med på pakten med Gud. (En annen forklaring er: at sjelen eksisterer før kroppen og disse ufødte sjelene var til stede i en eller annen form ved Sinai). Troen på reinkarnasjon blir vanligvis praktisert av mange Chasidiske sekter, også blant noen jøder, som heller mot den mystiske tradisjon. Se for eksempel «Reinkarnasjon Historier fra Chasidisk Tradisjon».

Olam Ha-Ba: Den Kommende Verden

Det åndelige livet etter døden, blir på hebraisk referert til, som Olam Ha-Ba (oh-LAHM hah-BAH), den Kommende Verden, selv om denne betegnelsen også blir brukt, når man henviser til den messianske tidsalder. Olam Ha-Ba er en annen, høyere tilstand av tilværelsen.

I Mishnah, sier en rabbiner: «Denne verden er som et forværelse, for Olam Ha-Ba. Forbered deg, mens du er i forværelse, slik at du kan gå inn i festsalen».

På lignende måte sier Talmud: «Denne verden er som Shabbatskvelden og Olam Ha-Ba er som Shabbat. Den som forbereder seg på Shabbatskvelden, kommer til å ha mat å spise på Shabbaten.»
Vi forbereder oss til Olam Ha-Ba, gjennom studier av Torah og gode gjerninger.

Talmud uttrykker at hele Israel har en «del» i, eller en bit av Olam Ha-Ba. Men ikke alle «delene» er like. Et spesielt rettferdig menneske kommer til å få en større del i Olam Ha-Ba enn en vanlig person. I tillegg kan et menneske miste sin del, gjennom onde handlinger. Det er mange uttalelser i Talmud om at et bestemt uført oppdrag, vil sikre en person et sted i Olam Ha-Ba, eller at en bestemt synd vil sørge for at en person mister sin del i Olam Ha-Ba. Men disse blir som regel sett på som overdrevne og urimelige uttrykk for godkjenning eller motvilje.

Mange mennesker ser på denne undervisningen og trekker slutninger om at jøder prøver å «fortjene sin vei til Himmelen» ved å utføre en oppgave (eller bud – mitzvot). Dette er en grov feiltolkning av vår religion. Det er viktig å huske at jødedommen, i motsetning til en del andre religioner, ikke fokuserer på spørsmålet om hvordan man kommer til himmelen. Jødedommen er mer opptatt av livet her og hvordan man lever det. Ikke-jøder spør meg ofte «tror du virkelig at du vil komme til helvete hvis du ikke gjør slik eller slik?» Det får meg alltid litt ut av balanse, fordi spørsmålet om hvor jeg skal etter døden, ganske enkelt ikke kommer i betraktning når jeg tenker på budet eller oppgaven. Vi gjør gjerningen fordi det er vårt privilegium og vår hellige plikt å gjøre det. Vi utfører dem ut fra en følelse av kjærlighet og plikt, ikke ut fra et ønske om å få noe igjen. Faktum er at en av de første delene av avstnittet med etiske råd i Pirkei Avot (en av bøkene i Mishnah) er. «Ikke vær som tjenere, som tjener sin herre for å motta en belønning; vær i stedet tjenere som tjener sin herre uten å få en belønning og la Himmelens ærefrykt (i betydningen Gud, ikke livet etter døden) være over deg».

Ikke desto mindre, tror vi definitivt, at din plass i Olam Ha-Ba er bestemt av et fordelssystem, basert på dine handlinger, ikke på hvem du er eller hvilken religion du har. I tillegg tror vi definitivt at menneskeheten er i stand til å kunne bli ansett som rettferdige i Guds øyne, eller i det minste gode nok til å fortjene paradiset etter en passende periode med renselse.

Har de som ikke er jøder noen plass i Olam Ha-Ba?

Selv om det er få uttalelser som går i motsatt retning i Talmud, er det fremherskende synet i jødedommen at de rettferdige fra alle nasjoner har en del i Olam Ha-Ba. Uttalelser som går i motsatt retning var ikke basert på den forestilling at medlemsskap i jødedommen var et krav for å komme inn i Olam Ha-Ba, men vi er klar over, ved egen observasjon, at ikke-jøder, heller ikke var rettferdige mennesker.Hvis du tenker over hvordan folk i omkringliggende områder, oppførte seg på den tiden Talmud ble skrevet, kan du kanskje forstå rabbinernes holdinger. Da Rambam levde, var troen på at de retteferdige fra alle nasjoner hadde en del i Olam Ha-Ba, sterkt befestet.

Gan Eden og Gehinnom

Stedet for åndelig lønn for de rettferdige blir ofte referert til på hebraisk som Gan Eden (GAHN ehy-DEHN) (Edens Hage). Dette er ikke det samme stedet som der Adam og Eva bodde. Det er et sted med åndelig fullkommenhet. Spesifikk beskrivelse av det, varierer stort fra en kilde til en annen. En kilde sier at freden man føler når man erfarer Shabbaten riktig, bare er en sekstiende del av gleden i livet etter døden. Andre kilder sammenligner lykken i livet etter døden med gleden over kjærligheten eller varmen på en solfylt dag. Til sist, er det nok slik at de levende ikke klarer å forstå mer av dette stedets natur, enn den blinde kan forstå farger.

Bare de virkelige rettferdige går direkte til Gan Eden. Det vanlige mennesket stiger ned til et sted med straff og renselse, vanligvis referert til som Gehinnom (Gu-hee-NOHM) eller Gehenna, men noen ganger som She’ol eller andre navn. I henhold til et mer mystisk syn, skaper hver synd vi gjør, en ødeleggelsens engel (en demon) og etter vi dør blir vi straffet av alle de demonene vi selv har skapt. Noen syn ser Gehenna som et straffens sted, det kan minne litt om de kristnes Helvete med ild og svovel. Andre kilder ser det kun som en tid, da vi kan se våre livs handlinger på en objektiv måte, ser den skaden vi har gjort og de mulighetene vi ikke brukte og vi kan erfare samvittighetskvaler for våre handlinger. Denne tidsperioden i Gehenna, vil ikke vare lengre enn 12 måneder og deretter stiger opp man for å få sin plass i Olam Ha-Ba.

Bare de virkelig onde, stiger ikke opp ved slutten av denne perioden; deres sjeler blir straffet i hele 12 måneder. Kildene skiller seg fra hverandre når det gjelder hva som skjer etter disse 12 månedene: noen sier at de onde sjelene til slutt blir ødelagt og opphører å eksistere, mens andre sier at sjelen fortsetter å eksistere i en tilstand av bevisst samvittighetskval.

Denne 12 måneders grensen blir gjentatt mange steder i Talmud og den er knyttet til sørgesyklusen og Kaddish bønnen.

Anbefalt lesning (på engelsk):

Adin Steinsaltz's The Thirteen Petalled Rose er en komplett mystisk kosmologi, skrevet av en av de største jødiske forskere, som lever i dag. Den tar for seg de forskjellige eksistensnivåer, englene og demoner, som er skapt av våre handlinger, begrepet reinkarnasjon og mange andre emner av interesse.

Hvis du ønsker en skisse over jødisk tanke vedrørende livet etter døden må du lese «Dødens død: Oppstandelse og udødelighet i jødisk tanke» av Neil Gillman. Gillman er en konservativ rabbi og professor i jødisk filosofi ved det Jødiske Teologiske Seminar (en svært viktig skole for konservative rabbinere.)

For å skaffe informasjon om den store mangfoldighet av jødiske syn på hva som hender etter døden, må du lese Simcha Paull Raphaels bok: «Jødisk Syn på Livet etter Døden». Raphael, en rekonstruksjonist rabbi, tar en historisk innfallsvinkel på livet etter døden teorier, ved å forklare den forståelsen, som er dominerende i hver tidsepoke i jødisk historie.