Løsslupne fjær

Det var en gang et barn, som var så glad i fortelle historier om vennene sine. Noen ganger var historiene sanne, andre ganger var ikke historiene helt sanne. I nabolaget likte ikke barna den sladrende vennen sin. En dag bestemte de seg for å spørre sin rabbiner om råd.
Rabbien hørte deres klager og inviterte barnet hjem til seg.
«Hvorfor finner du på historier om vennene dine?» spurte rabbien.
«Det er bare snakk», svarte barnet. «Jeg kan alltid gå tilbake på det».
«Kanskje du har rett,» sa rabbien og begynte å snakke om andre ting. Da barnet var klar til å gå, spurte rabbien: «Jeg lurer på om du kan gjøre noe for meg?»
«Naturligvis», sa barnet.
Rabbien tok en pute fra sofaen og ga den til barnet. «Ta denne puten med deg til bytorget. Når du kommer dit, skal du skjære den opp og riste ut alle fjærene. Deretter skal du komme tilbake til meg.»
Barnet ble litt forvirret, men gikk med på å gjøre det rabbien hadde sagt. Han bar med seg puten til bytorget og skar den opp. Vindet tok tak i alle fjærene så de spredte seg over hele himmelen.
Deretter dro barnet tilbake til rabbiens hus og fortalte ham hva han hadde gjort.
Rabbien så fornøyd ut. Han ga gutten en kurv og sa: «Kan du nå gå tilbake til torget og samle alle fjærene opp igjen.»
Barnet gispet: «Man det er jo umulig!»
«Ja, du har helt rett,» sa rabbien. «På samme måte er det umulig å ta tilbake alle usanne ting du har sagt om andre. Vær forsiktig med ordene du sprer. Det du en gang har sagt og sendt ut, kan aldri samles igjen.»