Bruken av lignelser er en didaktisk metode vi finner røttene til allerede i det Gamle Testamentet. (se 2 Sam.12:1-5, 1 Kong 20:39-40, Jes. 5:1-6, 28:24-29 og Dom.9:8-15). Rabbinerne tok i bruk denne metoden fra det 1. årh. f. Kr. Lignelsen hadde som funksjon å illustrere et etisk poeng på en måte tilhengerne kunne identifisere seg med. Følgende utsagn fra Midrash viser dette.

«Rabbi Jose sa: Forestill dere en veske full av produkter, men uten håndtak slik at den ikke kan løftes. Først når en dyktig mann kommer og lager et håndtak til den kan den kan løftes…og videre står det… «Hvis en konge mister gull fra sitt hus eller en dyrebar perle, er det ikke slik at han kan gjenfinne dem med hjelp av lyset fra en verdiløs veke? Derfor ta ikke for lett på en lignelse, for med hjelp av en lignelse kan en mann avdekke den sanne meningen av Guds Ord (Torah). (Midrash Rabbah - Høysangen I: 8)

Rabbinerne tilegnet Kong Salomo æren for å ha introdusert bruken av lignelser for å avdekke Skriftens betydning. Dette ser vi også uttrykt flere steder i Midrash:

«For gjennom lignelser avdekket Salomo de vakreste nyansene fra Guds Ord (Torah). (Midrash Rabbah - Høysangen I: 8)

Religiøs etikk handler om vårt forhold til Gud, våre medmennesker og oss selv. En type lignelser som omhandler vårt forhold til Gud og hva han forventer av oss er kongelignelser. Dette var en type lignelser Jesus brukte spesielt ofte.

Rabbi Yochanan fortalte følgende lignelse: «Det er som en konge som inviterte sine tjenere til et selskap, uten å fortelle dem når de skulle komme. De vise gjorde seg straks klar og stilte seg ventende utenfor palasset, for de sa, «Kanskje det er noe vi kan hjelpe med i palasset». De uforstandige fortsatte med arbeidet og sa, «Blir et selskap noen gang holdt uten forberedelser?». Plutselig kom Kongen og ba tjenerne komme inn. De vise gikk inn ferdig pyntet, men de uforstandige kom i sine arbeidsklær. Kongen ble glad da han så de vise, men han ble forarget da han så de uforstandige, og han sa, «De som har gjort seg i stand til festen kan sette seg å spise og drikke; men de som ikke har gjort seg i stand til selskapet kan stå å se på!»» (Talmud-traktaten Shabbat 153a).

Denne lignelsen har en fortreffelig likhet med lignelsen om kongesønnens bryllup i Matteus 22:1-14.

For rabbinerne var Bibelen en inspirasjon for hvordan vi skal leve livet vårt her på jorden. Tro og gjerninger var sammen en del av det å være et Guds barn (se også Jakob 1:22. og 2: 18- 19). Følgende lignelse illustrere dette.

«Han som har en visdom, som er større enn hans arbeid, hva kan han lignes med? Et tre med mange grener, men med få røtter. Når vinden kommer blåses det opp fra jorden og fyker vekk. Men han som gjør et arbeid som er større enn hans visdom, hva kan han lignes med? Et tre med få grener, men mange røtter. Selv ved den største orkan står det fast».

Dette ligner veldig på det Jesus sier i Matt. 7: 24-27.

Budet om nestekjærlighet er et av de mest sentrale bud innen jødedommen og den rabbinske sosiale undervisningen. Rabbinerne påpeker at nettopp dette budet kan brukes i alle sosiale forhold. Det finnes uttallige lignelser som tar opp temaer som tilgivelse, hevngjerrighet, sladder, baksnakkelse etc. Følgende lignelse er fra middelalderen og tar opp emnet om å gjengjelde ondt med godt:

Samuel ibn Nagrela var en spansk- jødisk poet i det 11. årh., som arbeidet for kongen av Granada. Han ble engang forbannet av en mann i kongens nærvær. Kongen beordret da Samuel å straffe mannen ved å kutte av ham tungen. Men den jødiske Samuel behandlet derimot mannen med stor vennlighet, hvorav mannen ble en velsigner i stedet for en forbanner. Da kongen senere traff igjen mannen, ble han forbauset over at Samuel ikke hadde fulgt hans ordre. Men Samuel svarte: "Jeg har revet ut hans hatefulle tunge og erstattet den med en vennlig" I sannhet proklamerer rabbinerne, «Hvem er mektig? Han som gjør en fiende til en venn». (Fra en rabbinsk kommentar til 3. Mosebok)

Jødedommen betrakter livet som en læringsprosess, der målet er å utvikle seg til bedre mennesker moralsk sett. Moseloven og de profetiske ideal har en høy etisk standard, men skal likevel være et ideal å strebe etter selv om det er en åpenhet om at de ikke vil bli fullkomment innfridd før i den kommende verden. Følgende lignelse illustrerer oppfattelsen av livet som en læringsprosess.

En gutt hadde en eldre bror han arvet klærne etter. Når de var altfor stor pleide moren hans å si: Ikke vær redd, du vokser inn i dem. Slik er det også med Guds Ord. Vi skal ikle oss Hans ord. Hvis de ikke passer helt med det samme, så ikke vær redd. Fortsett å gå med dem. Før du vet ordet av det vil du ha vokset inn i dem. (Utdrag fra Rabbi Fuchs RoshHaShanah tale, min oversettelse)

Når livet slik blir betraktet som en læringsprosess ser vi også et sunt syn på håndteringen av feiltrinn. Feiltrinn blir sett på som et av livets lekser. Det er Gud som påvirker oss til å angre på våre synder, men når vi har angret og tatt imot tilgivelse skal vi ikke nødvendigvis fortrenge det gale vi har gjort - i stedet skal vi flette det inn i livet vårt og lære av det. Følgende jødiske fortelling illustrere nettopp dette:

Mange av de fineste orientalske teppene kommer fra en liten landsby i Midt- Østen. Hvert teppe er håndlaget av en gruppe menn og kvinner under ledelsen av en mester. Av og til skjer det, at en av arbeiderne gjør en feil, som for eksempel at han begynner å veve inn en farge som ikke følger det opprinnelige mønsteret. Når slikt skjer griper mesteren inn, men i stedet for å fjerne den gale fargen og slik ødelegge hele teppet, finner han en måte å få fargen til å passe inn i helheten. Med stor forsiktighet vever han inn den gale fargen så den blir en del av hele strukturen og ofte blir den da til en forbedring av selve grunn designet. (American Orthodox Union: A Time to Forgive).

I tråd med den rabbinske tradisjon avslutter rabbineren med en kort forklaring av fortellingens poeng: Slik er det også med våre liv. Vi må lære å akseptere våre feiltrinn og finne en måte å inkorporere dem inn i selve livsprosessen. Først må vi innrømme våre feil, deretter må vi lære av dem.
Denne fortellingen byger på Jeremia 7:3 «Bedre deres veier og deres gjerninger».

Kort on fremmedordene.
RABBI, RABBINSK Rabbinerne er de jødiske lærde
TALMUD Lovsamlingen. FERDIGREDIGERT CA ÅR 500 EKR
MIDRASH Bibeltolkning til de fleste av GTS BØKER
HALAKHA Leveregler
HAGGADAH Fortellinger
Rosh HaShanah Jødisk Nyttår