Gjenopprettelse, et viktig punkt

En bedre forståelse av høytidene i lys av Jesu Kristi evangelium, må bli gjenopprettet i kirken, slik at de nok en gang kan bli en levende del av vårt system for gudstjeneste. Men, når et slikt forslag blir fremmet, vil alltid dette spørsmålet komme opp; men hva med det Nye Testamentets skriftsteder, som tilsynelatende går i mot praksisen det er å holde «spesielle dager»? Slike konklusjoner blir ofte trukket som et resultat av feilinformasjon, feilaktig tolkning av skriften, vantro, frykt og til dels også hykleri. Et eksempel kan være dette skriftstedet, som ofte blir sitert som et påskudd for at de kristne ikke skal holde de Bibelske Høytidene:

«Dere tar vare på dager og måneder og høytider og år. Jeg er bekymret for dere og er redd at jeg kanskje har strevd med dere til ingen nytte.» Gal 4:10-11.

Dette er et klassisk eksempel på feilaktig tolkning av skriften. Denne henvisningen har ingenting med Bibelske minnedager å gjøre. Paulus’ uttalelse til galaterne har å gjøre med at de går tilbake til tidligere hedenske skikker. Det er helt klart ikke tale om Bibelske feiringer, noe vi kan lese ut fra hele oppbyggingen av brevet. Legg merke til at dette var noe de gjeninnsatte og som de hadde praktisert tidligere, den gangen de dyrket falske guder (se vers 9). Galaterne hadde aldri feiret de Bibelske (jødiske) høytidene, fordi de var hedninger! Derfor var det helt utelukket at de gikk tilbake til de jødiske høytidene.

Faktum er at svært få kristne egentlig tror at dette skriftstedet er uomstøtelig, eller hvis de gjør det, er deres handlinger i uoverensstemmelse med deres tro. Hvis det var slik, måtte vi ganske enkelt ha avholdt oss fra å feire eller å minnes noen «dager» i det hele tatt, hverken religiøse eller verdslige. Slik det er nå, går vi langt og bruker mye penger både hjemme og i kirken, for å kunne feire «dager» som Jul, Påske, Nyttårsaften, fødselsdager, jubileum, morsdag, farsdag, 17. mai osv. For sikkerhets skyld «holder vi dager» og de er ofte forbundet med mye hedendom og sløsing.

Man kan strides om at dette skriftstedet ikke spesielt betyr den slags feiringer som vi har regnet opp her og kanskje det er slik. Poenget er at mange har konkludert med at vi er fri til å feire hvilke helligdager vi vil, bare de ikke er Bibelske, de er av en eller annen grunn forbudt og blir ansett for å være kun jødisk og derfor anti-kristne, ikke-kristne og av den grunn virkelig farlige for oss. Likevel mener vi at de «helligdagene» som vi på egen hånd har skapt for oss selv, på en måte er «sikre» og hederlige, ja til og med «hellige». I virkeligheten har de liten eller ingen Bibelsk støtte! Hensikten med denne informasjonen er ikke å sverte eller kritisere de ikke-bibelske helligdagene eller festdagene, men heller å avsløre det inngrodde dobbeltspillet i den vanlige tolkningen av Gal 4:11, av de som ikke praktiserer de Bibelske høytidene, mens de fortsetter å finne opp nye selv. Igjen vil jeg understreke at Paulus her refererer til de hedenske helligdagene og ikke til Guds fastsatte minnedager, som den samme forfatter hadde oppmuntret kirken til «derfor å holde»
(1 Kor 5:7-8)

Her er et annet eksempel på feilaktig fortolkning av skriftsted som har med spesielle dager å gjøre:

«La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!» Kol 2:16.

Dette er ikke en uttalelse om feiringer og praksis, men om dømmende innstilling. Man må være hardt presset, hvis man skal finne noen som praktiserer dette

Sannheten er at det finnes dømmende holdninger i kirken i dag, vedrørende kjøtt, drikk, helligdager og sabbatshelligholdelse. De som ikke holder slike, har en tendens til å se på de som gjør det som «legalister» eller «lovtreller». De som holder dem, ser ofte på dem som ikke gjør det, som urettferdige eller i hvert fall som annen klasses borgere av Guds Rike. Enkelt sagt, «de som dømmer dem som ikke gjør og de som dømmer dem som gjør» og slik fortsetter det. Likevel, den Kristus-like holdningen er «Døm ikke» (Matt 7:1). Apostelen Paulus gir lignende råd til menigheten i Rom.

«Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn! Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren. Den som eter, gjør det for Herren - han takker jo Gud. Og den som lar være å ete, gjør det for Herren og takker Gud. ….. Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? Vi skal jo alle stilles fram for Guds domstol.» Rom 14:5,6,10.

Ingens rettferdighet burde dømmes på disse premisser. Vi kan heller ikke bedømme om noen er kristen eller ikke, på grunn av kirke-tilhørighet. Rettferdighet kommer ikke av gjerninger. Hvis man er overbevist om at feiring av helligdagene forsterker tilbedelsen av Gud, skal han ikke dømmes for det. Det er best om man overlater dommen til Gud.

Det er også en tredje gruppe som er selektive i sin tolkning av noen sider av Kol 2:16. De velger vilkårlig spesielle ting de er for eller mot og begynner å kategorisere dem som et «du skal» eller «du skal ikke».

F.eks.: noen som vil tøye friheten for en til å spise hva som helst og all slags kjøtt, kan like godt bli den første til å sette restriksjoner for hva som er akseptabelt å drikke. De ikke bare setter restriksjoner, de lærer andre å gjøre det samme!

I vår iver etter å tilegne oss rettferdighet, må vi være på vakt mot mulig forvrengning av skriften. Paulus prøver ganske enkelt bare å unngå den hyklerske dømmende holdningen og ingenting annet.