Kjenner du Gud? Et merkelig spørsmål, men det er også et viktig spørsmål. For hvis du ikke kjenner Ham, vil du heller ikke kjenne deg selv.
For å kunne bli kjent med deg selv, må du altså nærme deg den Hellige Gud.
Hvordan nærmer vi oss Ham?
Salme 24:3-4 forteller oss det:
«Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt.»
Det betyr altså at vi må komme frem for Gud i ærlighet. Bare de som er rene av hjertet kan se Gud. Etterhvert som vi skritt for skritt nærmer oss Hans trone, vil vårt indre bli mer og mer gjennomsiktig. En liten løgn - nesten usynlig - kan ikke redde oss. Motivene som driver oss blir avslørt med det samme.
«Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.»
(Fil 3:14)
Det er dette kallet som driver oss oppover Herrens berg - nærmere og nærmere Guds Herlighet. Men sjelen i oss forsøker å gjemme seg. Lyset blir sterkere og sterkere. Mer og mer gjennomtrengende. Alt avsløres med det samme. Det er nettopp det Gud vil, for Han lengter etter å sette vårt indre menneske fri. Det er først da det begynner - Derfor gi ikke opp før du står midt inne i Guds nærvær - på hans hellige sted.
Overalt møter vi mennesker som tror de kjenner «sannheten». Men livene deres vitner om noe annet. Sannhet - det er noe mer enn læresetninger - noe mer enn et museum for religiøse gjenstander - det er å kjenne Guds eget hjerte, slik vi får det åpenbart gjennom Jesus og det er å kjenne våre egne hjerter i lyset av Guds nåde.
Alle er vi mennesker som er omgitt av et uvitenhetens slør. Vi kjenner knapt den verden som omgir oss og enda mindre kjenner vi det innerste av oss selv. Når vi søker Gud, søker vi også oss selv. Det er nemlig bare når vi finner Ham, at vi oppdager oss selv. Vi er jo «i Ham».
Når jeg søker Gud og derfor åpner mitt hjerte for ham, kan jeg høre Davids ord i
Salme 139;23-24: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!»
Mange våger ikke å være seg selv, de er etterlignere og lever SOM kristne, men uten at de har nærmet seg Gud gjennom Jesus. De gjør det de kristne er ment å skulle gjøre. De hermer etter alle ordene, men de kan ikke melodien - de kjenner ikke tonene i sangen som synges av dem som har opplevd frelsen og som gir gjenklang i himmelen. De strever og sliter i egen kraft og er så flinke at de nesten gjør det bedre enn de som har tatt i mot frelsens gave.
Derfor, vær ærlig, våg å lære sannheten å kjenne - sannheten fra Gud. Ikke snu deg bort når du hører Hans stemme. Ikke vær redd når Han ber deg om å komme nærmere, Han kjenner deg og vet hva du bærer på. Men Han har sin spesielle plan for deg, uansett alder, helse og om du er mann eller kvinne.
Vi er alle ett i Jesus Kristus, vi er ett legeme. Vi har den samme lærer og han bare lengter etter å undervise oss, slik at vi blir skikket til den gjerningen han har for oss.

Våger du å komme nærmere?
Våger du å høre Hans røst?
Våger du å la det være?