Denne artikkelen er hentet fra en undervisnings serie for en voksen søndagsskole-klasse. Hensikten er ikke at den skal være et ferdig gjennomarbeidet arbeid. Jeg prøver å gi dem som ønsker å studere dette emnet, litt bakgrunn og kildemateriell, slik at de kan følge med i studiene. I henhold til Romerne 11:17, er vi kristne «podet inn» i jødedommens røtter. Jeg tror at disse leksjonene vil gjøre oss bedre rustet til å se dypere inne i dette fenomenet.
Kan undervisningen og nyansene til det første århundres Israel, fullt ut bli forstått fra et norsk tjuende århundres perspektiv? Vår kultur bygger jo på helt andre tradisjoner. Norge er ikke et gammelt land, derfor kan ikke våre historiske perspektiv sammenlignes med Israel. I Det Nye Testamentet kan vi fornemme en kultur tusenvis av mil borte fra vårt land, slik det var for 2.000 år siden. Den samme kulturen begynte ca 4.000 år før det igjen. Uopphørlig har det vært der, på det samme stedet i omkring 6.000 år, et folk som vår tro har sitt utspring fra.
Jeg siterer noen uttalelser som kan tydeliggjøre mitt ståsted. Jeg er sikker på at de kan hjelpe deg til å forstå hvorfor jeg er så interessert i dette og at det kan tenne en gnist av interesse i deg også.
«Jødene utgjør bare en prosent av den menneskelige rase. Det betyr egentlig at de bare er et svakt lite stjerneskudd, som blir borte i Melkeveiens flammehav. Egentlig burde man omtrent ikke hørt noe om jødene, men vi hører om dem og vil alltid høre om dem. Jøden er like fremtredende på vår planet som noen andre folkeslag….. han har kjempet med utrolig styrke her i denne verden, gjennom alle tidsaldere; og han har gjort det med hendene bundet på ryggen… egypteren, babyloneren og den persiske rose fylte planeten med lyd og prakt, visnet bort som en drøm og forsvant. Grekeren og romeren fulgte etter og laget utrolig mye bråk - for deretter å forsvinne. Andre folkeslag har oppstått og har holdt lyset høyt en stund, men lyset ble svakere og svakere for til slutt å slukne. Nå sitter de alle i tusmørket eller de er helt borte. Jøden så dem alle, slo dem alle og er nå det han alltid har vært, alt er dødelig - bare ikke jøden, alle andre makter passerer, bare han forblir. Hva er hemmeligheten med hans udødelighet?» - av Mark Twain.
Å utforske og forstå vår tros jødiske røtter, vil utvikle og berike vår kristne erfaring. Vi anser dette så viktig at vi KAN ikke la det være. Herren ønsker å møte oss og lære oss mer, gi oss velsignelser som vi kan bringe videre til andre.
Vi har mange venner rundt i verden. De har sine misjonserklæringer som vi kan stille oss 100% bak:
Center for Judaic-Christian Studies: «Vår hovedhensikt er å bistå troende i å utvikle et dypere, nærmere forhold til Jesus gjennom studium av det hebraiske språk og kultur».
Ha Kesher «Forbindelsen»:
Den babylonske Talmud (Sukkah 42A) kontstaterer at jødiske gutter måtte lære 5 Mos 6:4 fra de kunne snakke. Talmud sier spesielt at «faren er den som skal undervise ham». Tidlige kilder foreslår at dette må ha vært det første bibelverset fra den hebraiske Bibel som Jesus kunne utenat. Vi antar at Josef var den som skulle oppfylle farens plikt overfor Jesus.
Dette bibelverset er kjent som «Shema». På hebraisk heter det…. «Shema Yisra'el Adoni Eloheynu Adoni Ehad»….. norsk: «Hør O Israel, Herren er vår Gud, Herren er èn». Shema var det første som skulle sies eller synges om morgenen og det siste de skulle si om kvelden. Utallige martyrer opp gjennom tidene, har dødd med Shema som de siste ordene på sine lepper, de forlot altså denne verden med å proklamere Guds eksistens.
Dette er en bekreftelse på at monoteismen (læren om èn Gud) står i motsetning til et polyteistisk (læren om flere guder) samfunn. Hebreerne skulle/skal kjenne til at det er bare èn Gud, ikke mange.
Fra begynnelsen var det bare to grupper mennesker, jøder og hedninger, de som trodde på den ene, sanne Gud og alle de andre….. hvem er så vi? Vi tror på den ene, sanne Gud. Dette er et begrep fra hebreerne. Vi har også tatt i mot Jesus som Messias. Derfor er vi ikke lenger hedninger, uavhengig av vår etniske eller geografiske bakgrunn. Faktum er at vi åndelig sett er jøder! Vi har IKKE erstattet jødene slik noen vil ha oss til å tro. Jødene har ikke dødd ut eller blitt uten betydning i og med Jesu komme. Profetiene ble oppfylt, Messias er endelig kommet. Yeshua Ha Massichah, Jesus Messias, Jesus den Salvede, er kommet til jorden og oppfylt Skriftens Ord. Jødedommen er akkurat like gyldig i dag som den var for 2.000 år siden. Den store majoriteten av tradisjonelle eller ortodokse jøder har ikke tatt i mot Jesus som Messias, de venter fortsatt på at Messias skal komme og opprette et jordisk rike. De har oversett Messias' to ankomster. Den ene som den «Lidende Tjener» og den andre som den «Majestetiske Konge». Vi finner dem begge i Yeshua. Denne misforståelsen skulle få oss til både å ha medlidenhet og fryde oss. Ha medlidenhet fordi så mange har gått glipp av et personlig forhold til Jesus, og fryde oss fordi det var nettopp det som åpnet døren for at vi, verdens hedninger, kunne komme inn i den sanne tro, Vi er nå podet inn i oliventreet, Israel, i henhold til Romerbrevets ellevte kapitel.
Paulus underviser oss om at Gud ikke forkastet Sitt folk, Rom 11:1-6: «Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i avsnittet om Elias? - hvordan han står fram for Gud og anklager Israel:
Herre, dine profeter drepte de, og dine altere rev de ned. Jeg ble alene tilbake, og meg står de etter livet. Men hva er Guds svar til ham? Jeg har latt det bli tilbake en rest for meg, sju tusen mann som ikke har bøyd kne for Ba'al.
På samme vis er det også i den tid som nå er, blitt igjen en rest i kraft av Guds nådes utvelgelse. Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde.
De utvalgte oppnådde det Israel så inderlig søkte, de andre forkastet det, og på grunn av dette, kom frelsen til hedningene i henhold til versene 7-12: «Hva så? Det som Israel søker etter, har de ikke nådd. Men de utvalgte har nådd det. De andre er blitt forherdet, som det står skrevet: Gud gav dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser, ører som ikke hører, helt til denne dag.
Og David sier: La deres bord bli til en snare og en felle, til et anstøt og til gjengjeldelse for dem! La deres øyne formørkes så de ikke kan se, og bøy alltid deres rygg. Jeg sier da: Har de snublet for at de skulle falle?
Langt derifra! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å vekke Israel til nidkjærhet. Men hvis deres fall er blitt til en rikdom for verden, og er deres fåtallighet blitt til en rikdom for hedningene, hvor meget mer da deres fulltallighet!
Paulus forsøker å vekke jødene til misunnelse og frelse dem. Vers 16 sier at «….er roten hellig, da er grenene det også.» Paulus erklærer at roten ER hellig! Dessuten, erklærer han at de innpodede grenene er hellige! Vi skal ikke se ned på jødene, vi skal anta dem. De er våre åndelige slektninger og som sådanne, har vi mye å lære av dem. Vi har også mye å dele med dem, men det må gjøres i kjærlighet og ikke av arroganse. Vi ser at grenene er brukket av og ville oljeskudd er podet inn - vi, hedningene, har tatt i mot Jesus og derved er vi podet inn i jødedommen - det er ikke vi som bærer roten, men det er roten som bærer oss! Vi blir advart mot å være arrogante. Slik står det i vers 18-24: «…så ros deg ikke mot grenene! Roser du deg, så vit at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg! Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.
Nåvel! På grunn av vantro ble de avbrutt. Men du står ved din tro. Vær ikke overmodig, men frykt! For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
Se derfor Guds godhet og strenghet - strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet. Ellers skal også du bli hogd av. Men også de andre skal bli innpodet, hvis de ikke holder fast ved sin vantro. For Gud er mektig til å pode dem inn igjen.
Du ble avhogd av det oljetre som av naturen er vilt, og innpodet i et edelt oljetre. Hvor meget mer skal da de naturlige grener bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører!
Israel har måttet erfare en forherdelse inntil hedningenes fylde er kommet inn, altså, inntil alle hedninger som skal komme inn, er blitt frelst (innpodet) og så skal HELE Israel bli frelst. Vi er aller nådens kandidater (vers 25-32): «25 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet - for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.
Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder. Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall. Dere var jo en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige. På samme måte har nå de vært ulydige, men ved den miskunn dere har fått, skal også de få miskunn. For Gud har innesluttet dem alle under ulydigheten, for at han kunne vise miskunn mot dem alle.»
Det er dette som er grunnen til at jeg VET det er viktig for oss å studere vår jødiske bakgrunn. Vi er «innpodede jøder», vi må finne ut av hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvordan vi skal tilhøre våre røtter. Uten denne forståelsen, kan vi neppe vente å fatt dybden av Skriften. Jeg har lyst til å sitere David Bivin og Roy Blizzard fra deres bok: «Forstå Jesu vanskelige ord». Der står det følgende: «Forfatterne er hebreere, tradisjonene er hebraiske og begrepene er hebraiske».
Hvis dette er sant, burde ikke vi forsøke å bli kjent med nettopp hvem hebreerene var og hvem de er i dag? Det er interessant å se at når Jesus ble spurt om hvilket bud som er det største i Mark 12:28-31, svarer Han med å sitere Shema.
«En av de skriftlærde, som hadde hørt på ordskiftet og forstod at Jesus hadde svart dem godt, kom da bort til ham og spurte: Hva er det første av alle bud?
Jesus svarte: Dette er det første av alle bud: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt.
Dette er det første bud.
Det andre, som er like stort, er dette: Du skal elske din neste som deg selv! Det finnes ikke noe annet bud som er større enn disse.»