Hebraiske Røtter
   Relasjoner
  • En trofast jødes hjerte
  • Hva er messiansk     jødedom?
  • En jøde ser på Jesus
  • Ja'akov Ha'zaddik
  • Jødisk Enhet & Frelse
  • Efra'im
  • Relasjoner
   Historie
   Holdninger
   Jødisk Ståsted
   Kristent Ståsted
   Høytider
   Ukens
    Torah Avsnitt
   Litteratur
   Bibelstudier
   Filosofi
   Messias
   Spørsmål og svar
   Til ettertanke
   Hebraiske ord
   Webradio
   Podekvisten
   Om The Light from
         Zion
   Linker



 

 
 
 

Hva har Tempelets eksistens med kjærlighet
og hat jøder imellom
å gjøre?
 
 
 
 
 
Hvorfor ble det første Tempel ødelagt?

Fordi den generasjonen begikk de tre avgjørende syndene:
(1) Avgudsdyrkelse,
(2) Seksuell umoral og
(3) Mord.

Hvorfor ble det andre Tempel ødelagt?
På grunn av uberettiget hat.

Dette viser hvor streng straffen for uberettiget hat er. Fordi den generasjonen der de tre avgjørende syndene ble begått, ble frelst etter 70 år, mens den generasjonen som praktiserte uberettiget hat, har enda ikke mottatt Frelsen.

Talmud, Yoma 9.

Hva har Tempelets eksistens med kjærlighet og hat jøder imellom å gjøre?

Tempelet var hovedkanalen for flyten av Guddommelighet inn i denne verden. Da vi hadde Tempelet, fantes respekten for Gud, for Hans Torah - og for hverandre. Det fantes ingen ateist, ingen tvil om Guds eksistens. Hver eneste jøde anerkjente én Gud og forsto det geniale ved Hans Lover. Verden var fylt med Guds ærefrykt og med Guds kjærlighet.
Etter hvert som vi begynte å miste den klarheten, ble flyten av Guddommelighet kuttet over. Profeten Esekiel (kap. 9) beskriver at han faktisk så Guds nærvær ble trukket tilbake fra Tempelet.
På grunn av tapet av Tempelet, er Gud blitt mer skjult - noe som har resultert i en verden, ikke fylt av klarhet, men av åndelig forvirring. Det er ingen tilfeldighet at umiddelbart etter ødeleggelsen av det første Tempel (ca 421 f.Kr.), reiste den greske og romerske filosofi (likeså buddhismen og taoismen) seg til sine største høyder. På samme måten startet kristendommen samtidig med ødeleggelsen av det andre Tempel (70 e.Kr.)
I dag er verden truet av misunnelse, grådighet, tyveri, vold, løgn, utålmodighet, intoleranse, bedrag og svik. Vi er mistenksomme overfor våre naboer og kyniske overfor våre ledere. Vi er splittet og dyrker forskjellige guder. Istedetfor å samarbeide, konkurrerer vi. Vi manipulerer og søker etter fordeler på andres bekostning. Det er et «hund-spis-hund» og tenk kun på deg selv samfunn. Vi trekker oss tilbake til våre hjem, bak en gardin av parabolantenner, internett og ferdigmat. Vi beskytter oss fra den rå virkeligheten og verst av alt, vi har oppgitt håpet om tanken om at ting kan bli mye bedre. Vi rister på hodet og klager, «Det er slik livet er.»
Jødedommen sier: «NEI!» Da Adam og Eva forlot Edens Hage, forsikret Gud oss om at det var en vei tilbake. Statsmenn kan snakke om «fred for vår tid,» men Jesaja sa det best: «Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem.» (Jes 11:6)
«Shalom», det hebraiske ordet for «fred», kommer fra roten «Shaleim», som betyr fullendt eller hel. I Talmud står det at «Shalom» er et av Guds Navn, fordi Hans enhet inneslutter alt. Denne «enhet» er hovedtemaet i den jødiske troskapsbønnen: «Hør, Israel, Herren vår Gud, Herren er EN!»
På samme måte som økosystemet arbeider mot fullkommenhet - med trærne som puster karbondioksyd og skyene bærer med seg regnet, slik er det vi søker en verden der hele menneskeheten arbeider sammen i harmoni. Dette er ikke en henstilling om at vi alle skal handle på samme måte og slik overse at vi er forskjellige. Ordtaket sier: «To jøder, tre meninger.» Men at vi er forskjellige, behøver ikke bety at vi ikke kan bry oss om hverandre og være forpliktet overfor hverandre, lære sammen og arbeide sammen for jødisk overlevelse.
Innse at alle jøder må bli forenet for at nasjonen skal kunne bli forløst. Verset i 2 Mos 19:2 sier at «Israel leiret seg der midt imot fjellet (Sinai-fjellet.)» Rashi gjør oppmerksom på at ordet for «leiret» er skrevet i entall, for å indikere at de var «som én mann, med ett hjerte». Jødiske kommentarer sier: Jødisk enhet er en forutsetning for anerkjennelse av Torah.
Videre sier Midrash (Genesis Raba): Hvis det jødiske folk manglet bare én person av alle de 600.000 jødene ved Sinai fjellet, ville de ikke ha kunnet tatt imot Torahen.
Hva er så grunnen til det? Kabbalistene understreker at på samme måte som 600.000 jødiske sjeler sto ved Sinai fjell, er det 600.000 bokstaver i Torahen (inkludert de hvite ordmellomrommene). Fordi akkurat som en Torah Rull er ugyldig hvis bare en eneste bokstav mangler, slik er det jødiske folk handikapped hvis bare én jøde har falt bort fra vårt folk.
Hver eneste en av jødene er fullstendig ett - uavhengig av deres tro eller hvilket nivå de står på når det gjelder deres praktisering av jødedommen. Faktum er at et av krydderne som ble brukt i røkelsen ved det Hellige Tempel var «galbanum» (en slags harpiks), som har en ubehagelig aroma. Talmud (Kritot 6b) utleder fra dette at til og med den verste synder er uoppløselig bundet til Israels fellesskap.
Rabbi Boruch Ber Leibowitz, en av de største rabbinere i Europa før 2.Verdenskrig, er blitt sitert, da han kom med følgende uttalelse: «Når jeg skal stå foran den himmelske domsstol og de spør meg: «Hvilke dyder har du tatt med deg?» Hva skal jeg svare? Torah? Er min kunnskap om Torahen så mye verd at den kan nevnes? Himmelsk frykt? Er mine gjerninger verdige den beskrivelsen? Det er bare én ting jeg muligens kan hevde - at jeg elsket hver eneste jøde av hele mitt hjerte. Hver gang jeg går på gaten og jeg ser en jøde, er det én tanke som kommer til meg: En velsignelse over hans hode!»
De vise underviser at Tempelet og alt det representerer, kan bli gjenoppbygget hvert øyeblikk. Midrash sier at det tredje Tempel allerede er blitt bygget i himmelen og bare venter på vår forberedelse her på jorden. I hver generasjon, lever det ett menneske, med egenskapene som trenges for å være Moshiach. Det jødiske folk har reist tilbake til Israels land og fått det til å blomstre enda en gang. En rød okse venter også. Gud er rede, når vi er rede. For som Kong David skriver i Salme 95:7: «(Forløsningen vil komme) i dag … om dere ville høre hans røst!»

Skrevet av Rabbi Shraga Simmons,
med takk til Rabbi Aryeh Leib Nivin.