Av Grete Wang


Det er svært mange grunner til at vi, som Guds barn burde lære om vår tros hebraiske røtter.

Før jeg går inn på det, vil jeg understreke nok en gang at når vi taler om «hebraiske røtter», er ikke det en lære om at vi nå er kommet «under Loven», slik det oppfattes av mange. Vi sier ikke at vi må tilegne oss moderne jødisk tilbedelsestradisjoner, slik som å ha på seg bønnesjal (Tallit), eller hodebekledning (Kippah), eller ta på bønneremmer (Tefillim). Det vi ønsker å gjøre, er å gjenopprette den ekte bibelske «tro som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige» (Judas 3) Denne tro, eller, som det står, «Abrahams tro», (Rom 4:16), utviklet og gjort tilgjengelig for hele verden, ved Yeshua HaMashiach's (Jesu Kristi) – den jødiske Messias' fødsel, tjeneste, død og oppstandelse.

Den kristne tro, slik den praktiseres alt for mange steder i dag, gjenspeiler ikke den bibelsk hebraiske arv. Mange steder, for ikke å si, de fleste steder, gjenspeiler «kristendommen» innflytelse fra ikke-bibelske trossystem, forskjellige menneskelige «religiøse» tradisjoner og verdslige kulturer. Rundt i hele verden, beveger den Enes Hellige Ånd (Den Hellige Ånd), de troendes hjerter, til å utforske sine historiske bibelske hebraiske røtter, for å avgjøre hvordan Gud vil ha Jesu legeme til å kreve tilbake sin arv. Denne tilbakeføringen inkluderer det å studere (som er en svært jødisk) den korrekte plasseringen av Tanach (Det Gamle Testamentet), inkludert Torah (Loven) i våre liv.

Denne «Abrahams tro» var og er fortsatt, i sitt innerste vesen, «hebraisk». Den er ikke babylonsk, gresk-romersk, europeisk, afrikansk, asiatisk eller amerikansk. Den ble født av Israels Gud, da Han inngikk en pakt med kaldeeren Abram, og «forvandlet» ham til å bli den hebraiske Abraham. Via hans sønn og gjennom Jakobs senere omvendelse og navneendring, ble hans etterkommere kjent som «israelitter». Gud opprettet til slutt Sin pakt med hele det israelittiske folk, gjennom Mose Torah-givende virksomhet. De guddommelige åpenbaringene i Tanach (GT) gir oss fundamentet for vår «Messianske» tro.

Tanach (GT), sammen med Brit Chadasha (NT), ble skrevet av jødiske hender, som var inspirert av Gud. Disse testamentene inneholder Guds bud og guddommelig veiledning for rettferdige medmenneskelige forhold og åndelige retningslinjer for å opprette og opprettholde et personlig forhold til Gud Selv.

Når en person angrer sine synder og mottar Yeshua (Jesus) som frelser og Herre, blir han podet inn i Israels oljetre og blir gjort til deltaker av den verdifulle roten til det «jødiske» tre. Han fikk «del i løftet» og ble «de helliges medborgere i nasjonen Israel». Kort sagt, hedenske (ikke-jødiske) troende, har ved hjelp av troen på Yeshua HaMashiach (Jesus Messias), blitt podet inn i en «jødisk» religion, som har sin egen åndelige virkelighet, bud, kultur og verdenssyn.

Ved å studere vår kristne tros hebraiske røtter, får vi dessuten en dypere forståelse av Bibelen, Yeshua (Jesu) nestekjærlighet og virksomhet og brevene, skrevet av den jødiske rabbineren og apostelen, Shaul (Paulus). Vår innsikt forøkes, med hensyn til gudstjenestens form og samfunnslivet, slik den første kristne menighet praktiserte det, etter hvert som vi lærer å forstå hvordan de jødiske troende brakte sin Tanach (GT) tillit, tradisjoner og praksis inn i kirken. Vi får innsikt i hvordan de første troende forsto den praktiske kraften som lå i å leve ut sitt håp i en fiendtlig, hedensk verden. Vi får viktige åndelige læredommer, mens vi studerer Tanach (GT). Vi lærer om Guds egenskaper, Hans natur og hans måter å handle med mennesker på. Disse studiene vil utvikle vår vandring med Gud. Vi kommer ikke til å bli narret til å følge en gud, som er konstruert etter våre egne fantasier eller menneskelige tradisjoner. I stedet lærer vi hvordan vi skal forholde oss til Israels Gud, etter hvert som vi studerer Hans handlemåte overfor det jødiske folk og deres reaksjon på Hans lover, profeter og bedømmelse. Blant mange andre temaer, kommer vi til å få den rette forståelse av ordet «TILLIT», for uten den er det umulig å tekkes Gud og vi lærer om Paktens sanne natur og hvor sentral dette tema er i Guds planer og i Hans forhold til oss.

Gud, som aldri forandrer seg, har overlatt til oss, en enorm arv i de hebraiske skriftene. Denne arv og frukten av det denne tjenesten er ment å produsere, blir tapt for oss, når vi unnlater å studere våre hebraiske røtter og på den måten utvide det bibelske forholdet til det jødiske folk, som Gud har til hensikt at våre kirker og menigheter skal ha.