1. Radio Drama

Året er 1943. På en bondegård i en gammel fransk landsby, kjempet to skyggeaktige figurer med å flytte vekk en «liksom» komfyr. Bak komfyren sto det en primitiv, men kraftig radio, dekket med aviser.
En av figurene bøyer seg stille over radioen og øvede hender får liv i den. Lampene begynner å gløde og lydbølgene kan høres fra hans store bakkerlitt hodetelefoner. Plutselig stilner lyden av skraping og statisk elektrisitet, og lyden av en enslig timpani tromme fyller rommet.
Stille, så stille så stille, høres lyden av bokstaver i morse koder: Prikk, prikk, prikk, strek. Prikk, prikk, prikk, strek. …_, …_. Bokstaven er «V» for «victory» (norsk: seier). Så kommer stemmen: «Natten er din venn. V er ditt tegn…».
Den frie franske regjeringen var i eksil i London. I dens sted regjerte et forretningsministerium. Men folkets lojalitet lå hos deres leder, selv om han var langt borte.
Om natten lyttet de, håpet på noen få ord, et budskap med oppmuntring fra deres leder. For, selv om han var langt borte, ville de aldri svikte ham. De lengtet etter den dagen han ville komme ut fra sitt eksil og befri dem fra deres undertrykkere.

2. En kort historie om konger.

Hvor er alle kongene blitt av?

Som en del av Skaperverket, ønsket Gud at det skulle finnes et konkret symbol på Hans Kongemakt. Dette symbolet skulle gjøre oss i stand til å fange det minste glimt, det fjerneste ekko av Himmelens Herlighet, dens Ærefryktinngytenhet og dens Majestet. Det var grunnen til at Han skapte konger.
For noen få hundre år siden, hersket konger med absolutt autoritet i sine land. Senere, ble nasjonene mer uvillige til å gi sine herskere grenseløs makt, derfor ble kongene satt under statens herredømme.
Sammen med republikkenes komme, er forestillingen om kongedømmet blitt synlig forringet. Det er bare noen få nasjoner tilbake, som fremdeles har beholdt det konstitusjonelle monarki, men til og med i disse landene, er monarkiet kun et blekt «dokketeater», fyllt med problemer både innenfra og utenfra.
I en republikk, er det folket, eller, mer korrekt, de politiske partiene som styrer. Ærefrykten overfor kongen finnes ikke lenger. Vi har redusert kongen til et stort smil og et velfrisert hår, til dongery jakker og et fast håndtrykk. Kongen er kun et symbol.
Tjenestetiden for en president er bare forbigående. Til og med i land hvor de har en bred maktbase, må han bruke mye tid og penger på å bli gjenvalgt.
Siden monarkiet ble skapt bare for å gi oss et mikrokosmisk skinn av det Himmelske Kongedømme, hvordan skal vi da forstå denne maktreduksjonen for kongene av i dag?
Med andre ord, hvis det jordiske kongedømme ikke er noe annet enn et skinn av Guds Kongedømme, og dens betydning er å gjøre det lettere for oss å akseptere Hans makt over oss, hvorfor har så monarkiets makt og ære fått lov til å smuldre bort?
Gud har gitt oss en målestokk. Når verden stort sett trodde på Gud, forsto vi det stadig eksisterende bilde på Guds Kongedømme i form av våre jordiske konger. Når verden vendte seg bort fra Gud, og mot ateismen, ble kongenes makt betydelig redusert
Hovedlinjen i jødedommens lærersetninger er at Gud er En. Når en konge forenet sitt folk, ble han også symbolet på deres forening. I dag er det motsatt. Politiske partier står for splittelse og spredning. Dette er et speilbilde av det faktum at verden har snudd ryggen til at Gud er den Ene.
Bare når verden merker at Gud er den Ene, vil kongedømmet komme tilbake til menneskeheten.

3. Kongen kommer tilbake

I noen tusen år nå, har det jødiske folk «sittet ved sin radio», lyttet oppmerksomt og ventet på at Kongen skulle komme tilbake.
Ateismens falske monarki, det hedenske og materialistiske «dokke» regime, ser ut til å få herske uten kontroll, men fra Sitt eksil, hersker fremdeles Kongen
Han skjuler seg, vi ser Ham ikke. Men vi fortsetter en utrettelig gerilja krig mot Hans fiender. Vi vil aldri bli underlagt dem, aldri godta deres herredømme.
Og Han fortsetter å herske, selv om vi ikke kan se Ham. Han hersker i det skjulte. Vi sitter i mens ved våre «åndelige radioer» vår Hellige Skrift (Torah), og mottar instruksjoner fra Ham.
Vi lengter etter den dagen da Han vil komme tilbake til oss og verden vil ta i mot Ham som Hersker. Når kongedømme vil komme tilbake til Davids Hus og det vil komme et Rosh HaShanah når vi vil krone Ham, ikke i eksil, men åpenbart så hele verden skal få se det.

Dette stykket er hentet fra en jødisk side på Internett: The Jewish Learning Exchange (JLE)
of Ohr Somayach. Det er et internasjonalt nettverk av utdannelsesinstitusjoner (Yeshivot).
Bare i Jerusalem er det 550 fulltids studenter ved denne skolen.

Hvem er det jødene venter på?
Hvordan skal du og jeg kunne fortelle dem det, hvis vi bare er opptatt av oss selv. Vi behøver ikke være selvopptatte, vi er jo allerede frelst!
La oss fortsette å lære det viktigste Gud har å undervise Sine Frelste:
Hans Frelsesplan gjelder alle - også Hans Øyensten!