Det er kanskje på tide å ta enda en nærmere kikk på Sha'ul «...hedningenes apostel…» (Rom 11:13).

Etter å ha studert skriftene, er det min overbevisning at Sha'ul (Paulus), hele sitt liv var en jøde som overholdt Torahen og han tilhørte sekten, fariseerne. Før vi går hodestups inn i dette emnet, tror jeg vi skal definere noen uttrykk.
Strengt talt, består Torah av de fem første Mosebøkene. I et bredere perspektiv kan den også innkludere hele det Gamle Testamentet (som var den eneste Bibelen Jesus og apostene brukte). Vi kommer til å bruke ordet Torah i den snevreste betydning, når vi henviser til de 5 Mosebøkene.
Det hebraiske ordet Torah dukker opp mange hundre ganger i det Gamle Testamentet og blir nesten alltid oversatt med ordet «lov». Det er en svak oversettelse, som hovedsakelig kommer av vår vestlige oppfatning av ordet «lov». Når vi tenker på ordet «lov», ser vi antagelig for oss en politimann, bøter, dommere, rettssaler og fengsel. Ordet Torah inneholder ikke noen av disse tingene. Torah er avledet fra rot ordet yarah, som bokstavelig betyr «å flyte som vann». Billedlig betyr det «å poengtere», eller å undervise, informere, instruere, vise. Torah kan best defineres på norsk som «undervisning», med det menes Guds undervisning til mennesket. Med det samme en griper denne betydningen (at de fem første bøkene i Bibelen ikke er ment til å true oss, men heller å undervise oss i rettferdig livsførsel), kan vi begynne å slappe litt av. Nå kan vi, i stedet for å se på Gud som en politimann, som venter på at vi skal bryte en av hans lover slik at han kan straffe oss; se for oss bildet av en kjærlig Far som underviser Sine barn i hvordan de skal leve et liv som både vil være en velsignelse for oss, som barn og til ære for vår Far i Himmelen.
La oss nå, når vi har dette som bakgrunn, kort gjennomgå Sha'uls (Paulus') virksomhet og noen av han egne utsagn, slik de står skrevet i Apostlenes gjerninger. Sha'ul tilhørte en av de strengeste sektene av jødene «Jeg er en fariseer, sønn av en fariseer!» (Ap gj 23:6). Var Paulus en løgner? Vi vet at han ikke var det. Derfor må vi akseptere denne uttalelsen fra ham, slik den var. Han sa ikke «Jeg var en fariseer», nei han sa: «Jeg er en fariseer…»
Sha'ul studerte under ledelse av Sanhedrin (Det høye råd i Judea) «Jeg er jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppfostret i denne byen (Jerusalem). Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært etter de strenge krav i den lov som vi har fra fedrene. Og jeg var nidkjær for Gud, som dere alle er i dag.» (Ap gj 22:3). Paulus selv, var mest sannsynlig et medlem av Sanhedrin, som kan bevises ut fra det følgende bibelvers, som passer perfekt på den jødiske steinings praksisen: »De drev ham (Stefanus) ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne av seg ved føttene til en ung mann som hette Saulus.» (Ap gj 7:58) Siden det var medlemmene av Sanhedrin sitt ansvar å være vitne til den offentlige steiningen, tror vi at Saul var til stede (som den offisielle representanten) der, mens de som vitnet mot Stefanus måtte kaste steinene.
Sha'ul gikk i Synagogen. «…. kom de til Tessalonika. Der hadde jødene en Synagoge. Paulus gikk inn til dem, slik han pleide å gjøre, og tre sabbatsdager samtalte han med dem ut fra Skriftene. (Ap gj 17:1-2) Paulus pleide å gå i Synagogen (slik Jesus også pleide) hver Sabbat.
Han støttet jødisk omskjærelse. «… Og se, der var det en disippel som hette Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som var troende (jødinne), og en gresk far…… Ham ville Paulus ha med seg på reisen. Han omskar ham av hensyn til de jødene som bodde i de traktene, for alle visste at hans far var greker. (Ap gj 16:1-3). Paulus overholdt den jødiske skikken, som var at alle jødiske gutter måtte være omskåret fysisk. Dette på tross av det faktum at han var den første som underviste om at hedningene ikke behøvde å bli omskåret for å kunne være sammen med jøder som trodde på Messias.
Det er ikke noen motsigelse her i det hele tatt. Paulus var en Torah praktiserende jøde. Hvis han ikke hadde omskåret Timoteus, ville han ha stått i direkte konflikt både med Torahen og med jødisk tradisjon fordi Timoteus, som var jøde, måtte overholde jødenes skikker.
Hvis Paulus var en Torah praktiserende jøde, ville han uten tvil holde Høytidene, slik de to følgende skriftstedene tyder på: « For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesus, så han ikke skulle bli oppholdt i Asia. For han skyndte seg for å nå fram til Jerusalem til pinsedagen, om det var mulig for ham.» (Ap gj 20:16)
«….. For vårt påskelam er slaktet, Kristus.» (1 Kor 5:7)
Nå skal vi gå videre til noe som er virkelig tungt og vanskelig å forstå: « Paulus ble der ennå en lang tid. Så tok han avskjed med brødrene og seilte av sted til Syria, sammen med Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ klippet han håret, for han hadde et løfte på seg.» (Ap Gj 18:18)
Hvorfor i all verden skulle Paulus bestemme seg for å ta et «jødiskl» løfte på seg, etter at han hadde vært en apostel for hedningene i alle disse årene?
Løftet Paulus tok på seg var en Nasareers løfte:
«Tal til Israels barn og si til dem: Når en mann eller kvinne gjør et hellig løfte om å ville være nasireer og vie seg til Herren, så skal han holde seg fra vin og sterk drikk. Eddik av vin eller annen sterk eddik skal han ikke drikke og heller ikke noen saft som er tillaget av druer. Verken friske eller tørre druer skal han ete.
Så lenge hans innvielse varer, skal han ikke ete noe av det som blir tillaget av vintreet, like fra kjerne til skall.
Så lenge hans innvielsesløfte gjelder, skal det ikke gå rakekniv over hans hode. Inntil hans innvielsestid er til ende, skal han være hellig, han skal la sitt hodehår vokse fritt.
Så lenge han er innviet til Herren, skal han ikke komme nær noe lik. ….
… Dette er loven for nasireeren: Den dagen hans innvielsestid er til ende, skal han føres fram til inngangen av sammenkomstens telt.
Og han skal bære fram for Herren sitt offer, et årsgammelt værlam uten lyte til brennoffer oget årsgammelt saulam uten lyte til syndoffer og en vær uten lyte til fredsoffer og en kurv med usyrede kaker av fint mel, kaker med olje i, og usyrede brødleiver smurt med olje, og matofferet og drikkofrene som hører til.
Og presten skal bære det fram for Herrens åsyn og ofre hans syndoffer og hans brennoffer. Væren skal han ofre som fredsoffer til Herren sammen med kurven med de usyrede kakene, og så skal presten ofre hans matoffer og hans drikkoffer. Deretter skal nasireeren rake sitt innviede hode ved inngangen til sammenkomstens telt. Han skal ta sitt innviede hodehår og legge det på ilden som er under fredsofferet.» (4 Mos 6:2-6, 13-18)
Dette avsnittet er sitert så detaljert, slik at du kan forstå hvor kostbart og vanskelig det var å bli fri fra et Nasireer løfte. Bare tell sammen kostnadene av offerne, hvis du går ut fra dagens kjøttpriser!
Scenen er nå Jerusalem. Sha'ul (Paulus) står nå foran Peter og alle de eldste i menigheten. Han forteller dem om sitt arbeid blant hedningene: «Da de hørte det, priste de Gud. Så sa de til ham: Du ser, bror, at mange tusen blant jødene er kommet til troen, og alle er de nidkjære for loven.» (Ap gj 21:20)
Det greske ordet som er oversatt til «mange tusen» er murias (Strong #3461) og betyr en myriade eller ti tusener. Med andre ord, det var ti tusener av jøder i Jerusalem, ved Tempelet, som trodde at Yeshua var den lovede Messias og de var alle nidkjære for loven (Torahen). De var jøder som holdt seg til forskriftene og de var kjernen av menigheten i Jerusalem. Men det var et problem. Falske rykter hadde blitt spredt om Sha'ul. De ikke-troende jødene sa at Sha'ul underviste jødene om at de ikke skulle omskjære barna sine. Dette var falske anklager. Sannheten var at han underviste de troende hedningene om at de ikke måtte omskjære barna sine. Det var påbudt for jødene, både i følge Torahen og deres tradisjon, å fortsette med omskjærelsen. Men folk elsker å tro på en løgn, derfor ble Sha'ul fanget av løgnen. Men la oss fortsette å lese historien slik den er gjengitt i Apostlenes gjerninger:
«Men nå har de hørt om deg, at du lærer frafall fra Moses blant de jøder som lever ute blant hedningene. Og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller følge de gamle skikker.» (Husk dette ordet «;skikker»; det blir viktig i neste avsnitt)
«Hva er det da å gjøre? En stor mengde kommer til å samles, for de vil få høre at du er kommet hit. Gjør derfor som vi sier til deg: Vi har fire menn her som har et løfte på seg.
Ta dem med deg og la deg rense sammen med dem. Betal du omkostningene for dem, så de kan få raket hodet! Da vil alle skjønne at det ikke ernoe i det som de har hørt om deg, men at du selv lever slik at du holder loven (Torah). (Ap gj 21:21-24)
Legg merke til at Sha'ul ikke bare vil betale for sine egne ofre for å bli fritatt fra sitt Nasireer løfte, han vil også betale for ofrene til fire andre troende. Der ser vi fem «kristne» som går til Tempelet for å ofre dyreoffer, med den ledende apostelen for hedningene som en av dem og han til og med betaler hele regningen. Dette avsnittet alene, fordrer at alle troende går i seg selv og på nytt finner ut hva som ble «naglet til korset».
Man kan forvente at Paulus, hedningenes apostel, ville la være å gjøre det Jakob og de eldste ba ham om. Men det gjorde han ikke.
«Paulus tok da mennene med seg, og neste dag lot han seg rense sammen med dem. Så gikk han inn i templet for å si fra når renselsesdagene var utløpet og offeret kunne bæres fram for hver enkelt av dem.
Men da de sju dagene snart var til ende, fikk noen jøder fra Asia se ham i templet. (legg merke til at her står det ingenting om at de var troende). De hisset opp hele folkemassen og grep fatt i ham.» (Ap gj 21:26-27)
Du kan lese resten av historien; hvordan Sha'ul blir satt i varetekt og til slutt blir sendt til Rom, hvor han omsider blir drept. Poenget man må gripe her er at Paulus, hedningenes apostel, ikke bare aktivt tok del i et svært «jødisk» løfte, men han hjalp også andre troende, som hadde tatt det samme løfte på seg. Igjen, var Paulus en løgner? Les de følgende versene og konkluder så. Enten var han en løgner eller så mente han det han sa.
«Paulus så da fast på Rådet og sa: Brødre! Med fullgod samvittighet har jeg levd mitt liv for Gud like til denne dag.» (Ap gj 23:1)
«Da han var kommet inn, stilte de jødene som var kommet fra Jerusalem, seg rundt ham og framførte mange svære anklager mot ham. Men de var ikke i stand til å bevise dem. Og Paulus forsvarte seg og sa: Verken mot jødenes lov (Torah) eller mot templet eller mot keiseren har jeg forbrutt meg. (Ap gj 25:7-8)
Med andre ord, hevdet Paulus at han aldri en gang hadde forbrutt seg mot budene i Torahen. Nå sies det at det er 613 bud i Torahen. Disse inkluderer både positive bud (de som krever at man gjør noe)og negative bud (de som krever at man avholder seg fra noe). Paulus sa at han aldri bevisst brøt noen av disse 613 bud. Han erklærer at han aldri vanhelliget Tempelet på noen måte ved å gå inne på en urean måte eller komme med upassende offer.
Igjen vil jeg spørre deg, var Paulus en løgner?
«… Etter tre dager kalte han sammen de fremste menn blant jødene der i byen. Da de var kommet sammen, sa han (Paulus) til dem: Mine brødre! Jeg som ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble i Jerusalem overgitt som fange i romernes hender. (Ap gj 28:17)
Nøkkelordet i dette avsnittet er «skikker» Det er det greske ordet ethos (Strong's #1485). Det er definert som «en praksis» eller «sedvane» (forskrevet ved vane eller lov). Siden Paulus spesielt nevner «våre fedres skikker», inkluderer han ikke bare den skrevne Torah, men også den muntlige Torah. Disse har med de velkjente «tradisjonene» til jødene, noen som Yeshua selv sa var upassende. Ut fra alt dette kan vi forstå at Paulus, hedningenes apostel, var en Torah og tradisjons praktiserende jøde, gjennom hele sitt liv. Med denne informasjonen i minne, er det viktig for oss å studere Paulus' brev enda en gang, slik at vi bedre kan forstå sannheten i hans lære til hedninge kirkene.