EU er allerede en svært viktig økonomisk og politisk makt i verden i dag. Dens innflytelse kommer til å øke i fremtiden og den vil til og med overskygge USA’s dominans. Allikevel er de fleste menneskene utenfor EU smertelig uvitende om hvordan EU oppsto, hvilke mål og visjoner som ligger bak og hvordan den passer inn i Bibelske profetier. Det er viktig for kristne over hele verden å forstå EU og muligens påvirke den på en positiv måte, for å imøtegå makter som leder den i en svært ubibelsk retning.

EU’s historiske bakgrunn
I århunder var Europa scenen for hyppige og blodige kriger. I perioden 1870 til 1945 kjempet Frankrike og Tyskland mot hverandre tre ganger, med fryktelige tap av liv. Et antall europeiske ledere ble overbevist om at den eneste måten å sikre varig fred mellom landene, var å forene dem økonomisk og politisk. EU (tidligere kjent som ”Det europeiske økonomiske fellesskap”) ble dannet etter 2. Verdenskrig for å forebygge en ny krig i Europa, da spesielt for å integrere Tyskland i verdens-samfunnet.

Først ble det arbeidet for å integrere de viktigste handelsmarkedene, men gradvis utvidet visjonen seg og den fortsatte å vokse.

La oss se på EU’s fremstilling i kronologisk rekkefølge: 1946: Winston Churchill fikk visjonen om et Europas Forenede Stater.
18.april 1951: Traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) undertegnet i Paris av Belgia, Forbundsrepublikken Tyskland, Frankrike, Italia, Luxembourg og Nederland.

1957 undertegner de samme seks landene som opprettet Kull- og stålfellesskapet Roma-traktaten. Både Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF) og Det europeiske atomenergifellesskap (EUR-ATOM) blir opprettet. 1962: etablerer EU en felles land-brukspolitikk.

I 1967 trer denne i kraft. Danmark, Irland, Norge og Stor-britannia søker om medlemskap for andre gang, men stoppes igjen av det franske nei.

1968 fullføres opprettelsen av en tollunion i EU. All toll på handelen mellom de seks landene fjernes, samtidig som det fastsettes felles tollsatser overfor tredjeland.

1. januar 1973 blir Danmark, Irland og Storbritannia med-lemmer. Norges frihandelsavtale med EU blir sluttforhandlet og trer i kraft 1. juli 1975: Israel og EEC undertegner en Frihandelsavtale (FTA), der begge sider påtok seg å fase ut tollen på hverandres eksport av varer.

1979 oppretter EU-landene Det europeiske monetære system (EMS) for å bidra til stabile valutakurser mellom EU-valutaene. Den europeiske valutaenhet, ECU (European Currency Unit), innføres som felles valutaenhet. Storbritannia nekter å slutte seg til det monetære systemet og har til i dag, beholdt sin egen valuta. 7.-10. juni gjennomføres det første direktevalget til Europa-parlamentet.

1981: De ni medlemslandene blir til 10, da Hellas går inn i EEC. 1986: Spania og Portugal går inn i EEC som medlemmer.

April 1989: Delores Rapporten anbefalte EEC å gå for et tretrinns program, som hadde til formål å oppnå en både økonomisk og monetær enhet for medlemsstatene. Programmet ble godkjent i juni, til tross for sterk motstand fra den britiske statsministeren, Margaret Thatcher.

1989: Ved Berlinmurens fall, skjedde det et globalt jordskjelv. Før 1. og 2. Verdenskrig fantes det mange forskjellige riker og rivaliserende systemer over hele Europa, inkludert demokratier, repubikker, fascistiske, arvede monarkier og kommunismen. Etter 2.Verdenskrig fantes det hovedsakelig bare to hovedmakts blokker – USA med sine vestlige allierte (NATO) og Sovjetunionen med sine allierte stater. Berlinmurens fall, den 9. November 1989 var triggeren som innvarslet begynnelsen av den raske oppløsningen av den sovjetiske østblokken.

1992: Maastricht-traktaten undertegnes og innfører nye former for kooperasjon mellom medlemsstatenes regjeringer, f.eks. innen forsvar, kontroll av internasjonale marked, juss og indre anliggender, sikker-hetspolitikk og utenrikspolitikk. Ved å legge denne mellomstatelige kooperasjon til det eksisterende samfunnssystemet, skapte Maastricht-traktaten den Europeiske Union (EU) og fortrengte det tidligere EEC. EU var ikke lenger bare et økonomisk system og utviklet en bredere politisk visjon. Nå ser et vestlig Europeisk dominert EU mot Øst-Europa.

1993: Grensekontroll mellom EU-medlemmenes stater forsvinner, uten grensekontroll-punkter som hindrer inter-europeiske reiser fra Lisboa til Berlin.

1995: Sverige, Finland og Østerrike blir medlemmer av EU.

27.-28. Nov. 1995: Dannet regjeringene fra 27 land, Europarådet og EU-kommisjonen (Partneskapet) Euro-Mediterranean Partnership (EMP) [Euro-Middelhavs Partnerskapet], som hadde som sitt overordnede mål å gjøre Euro-Middelhavsbassenget til et dialogens område, utveksling og samarbeidsgarantert fred, stabilitet og velstand. Dette var kjent som Barcelona Prosessen. Denne forbindelsen mellom Middelhavs-bassenget og EU-posisjoner, førte til sist til at nasjonene i Middelhavs-bassenget ble innlemmet i EU.

1997: Amsterdamtraktaten ga EU utvidet makt.

1.jan 2002: Euro sedler og mynter blir satt i omløp. Denne bestemmelsen ble gjort for å sørge for en økonomisk og monetær union (EMU), som omfattet innførelsen av en enkelt europeisk valuta, styrt av en europeisk Central Bank. Euro ble en virkelighet og euro sedler og mynter erstattet nasjonal valuta i 12 av de 15 landene i EU dvs.Belgia, Tyskland, Hellas, Spania, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Østeriket, Portugal, og Finland.

28. februar: Konventet for Europas fremtid starter sitt arbeid med å forberede en ny regjerings-konferanse om en eventuell ny grunnlov for EU.

14. desember: Ti søkerland blir invitert til å delta i EU-samarbeidet fra og med 1. mai 2004: Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn.1.feb 2003: Forslaget til en ny grunnlov for EU legges frem. Den skisserer opp en ny lederstruktur for EU, med et sterkere EU-presidentskap, en ny funksjon med en europeisk utenriksminister, mer innsyn og demokrati for EU institusjoner. EU-parlamentet tar nå fra medlemslandene, mesteparten av beslutningene som gjelder europeisk forsvar, utenrikspolitikk, økonomi, de fleste lovene osv. EU-parlamentets beslutninger dikterer medlemslandene den retningen de alle skal følge.

1. mai 2004: Ti nye stater i Øst-Europa går inn I EU, som medlemmer: Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn blir med i EU som nå teller 25 medlemsland. Bulgaria, Romania og Tyrkia søkte om medlemsskap. Økonomisk og politisk integrasjon mellom medlemslandene i EU, betyr at disse landene må ta førende beslutninger i mange saker. Derfor har de utviklet felles politikk i svært bred skala på mange områder, fra landbruk til kultur, fra forbrukerspørsmål til konkurranse, fra miljø og energi til transport og handel. I EEC’s tidligere tider, ble det satt fokus på en felles kommersiell politikk for kull og stål, og en felles landbrukspolitikk. Andre politiske spørsmål ble lagt til etterhvert som tiden gikk og behovene meldte seg. EU’s forbindelse til resten av verden har blitt et svært viktig område for hele organet. Det forhandles nå om viktige handels og hjelpeavtaler med andre land og det utvikles en felles Utenriks- og Sikkerhets-politikk. I løpet av 1990 årene, er det blitt mye lettere for folk å bevege seg rundt i Europa, ettersom pass og tollkontroll ble opphevet for medlemslandene ved de fleste av EU’s indre grenser. Siden 1990 årene har en globaliseringsprosess skapt en global markedsplass med integrerte system som krever samarbeid mellom nasjonene. I løpet av denne tiden har verdenshandelens kapital-overføringer blitt liberalisert, den teknologiske utvikling skjer raskt, ettersom informasjonsstrømmen er blitt global og liberal, som fører til mindre statlig kontroll over nasjonaløkonomien. Mens alt dette skjer globalt, skjer det enda raskere i Europa, ettersom EU vokser i innflytelse og kontroll over Europa i en eksponentiell fart. Effekten av disse endringene i den Europeiske maktbase, som har endret seg fra å var nasjonsentrert til EU-sentrert, er at EU nå taler med en stemme og ikke med mange stemmer. Ved FN’s Generalforsamling, stemmer EU som en blokk. Dette har også en effekt på søkernasjonene eller på dem som ønsker å bli medlem av EU i fremtiden. De stemmer også slik EU stemmer, for å vise sin troskap. For eksempel stemmer alltid søkerlandene slik EU gjør når det gjelder Midt-Østen. Diplomatene sier: ”Slike stemmemønstre viser at søkerlandene tenker mest på seg selv og sine interesser, siden de da vil motta økonomiske og finansielle fordeler ved å gjøre som EU.” (Financial Times , "'New Europe' States Follow EU Line,"31. Jan., 2003)

Israel og EU
Det har alltid vært et kjærlighet-hatforhold mellom Israel og EU. I 1962 ba statsminister David Ben-Gurion om støttemedlemsskap for Israel. I 1975 ble Israel delvis støttemedlem og tollsatsene ble redusert med 70-90 %. I 1995 ble Israel inkludert i Barcelona-prosessen og ble spesielt belønnet på grunn av Oslo-avtalene.

Selv om det har kommet noen fordeler for Israel ut fra EU, har det uansett kommet samstemt kritikk av Israels politske avgjørelser. Siden 1973 har det historisk vært en anti-Israelsk og pro-Palestinsk hellning. I Venezia erklæringen fra 1980, gikk Europa for første gang inn for en Palestinsk stat og for forhandlinger med PLO. De fordømte Israelske bosetninger og kalt dem for ”illegale”. Berlin erklæringen ville at Jerusalem skulle bli et ”corpus separatum” og bli internasjonalisert.

Selv om EU hadde erklært at de var imot internasjonal terrorisme, motsa de seg selv ved sine handlinger. For eksempel fordømte EU-røsten Israel for bruken av militær makt og for fortsatt ”okkupasjon” av land i den israelsk/palestinske konflikten. Mens de tilførte kapital til støtte for palestinerne (12 Mill. Euro pr.mnd.). Disse er blitt brukt av PA (den palestinske autoritet) og grupper som Hamas, til terrorisme som dreper israelere. Nylig måtte EU se i øynene hvordan deres kapital var blitt brukt, da informasjonen ble gjort offentlig og nå prøver de tette smutthullet. EU går også ut mot den pågående krigen i Irak, selv om målet var å styrte det undertrykkende diktatorstyret til Saddam Hussein. Han undertrykket ikke bare sitt eget folk, men støttet internasjonal terror finansielt. Rapporten om antisemittisme bestilt av EU, ble aldri offisielt utgitt, fordi den viste tydelig at Islam i Europa var den aller viktigste drivkraften og grunnen til antisemittisme i Europa. Fordi de ikke likte resultatet rapporten ga, stanset de den.

En nylig rundspørring om EU, blant europeere, påpasselig formulert av en motstander av Israel, viste at majoriteten av europeere mener at Israel er den største hindringen for fred i verden; den neststørste er USA. Det har nå i juni 2004 vært valg av nytt EU-parlament og vi får vente og se hvilket standpunkt de nye parlamentarikerne har overfor Israel. I henhold til en pro-Israel EU parlamentariker, er pr.dags dato bare ca 2-3% av medlemmene i Parlamentet åpent pro-Israel, 25% er venner av Israel og 25% lar tvilen komme Israel til gode. Det er en fast delegasjon for Israel, der medlemmene er blandet i sin holdning til Israel. På den annen side, gir medlemmene av den faste delegasjonen for PA, en ukritisk støtte til Palestina.

EU og Bibelen
EU sitt motto er: ”Enhet i mangfold”. Et avsnitt i innledningen til EU-traktaten, er full av oppløftende ord om verdien og viktigheten av Europa og har et avsnitt der religionen er nevnt : ”… inspirert av Europas kulturelle, religiøse og humanistiske arv, hvis verdier som en stadig nærværende del av den europeiske kulturarv har fått tanken om menneskets sentrale rolle og ukrenkelige og umistelige rettigheter samt respekten for lov og rett til å rotfeste seg i samfunnslivet, overbevist om at det Europa som nå er samlet, ønsker å fortsette på denne sivilisasjonens, fremskrittets og velstandens vei til gagn for alle sine innbyggere, heriblant de svakeste og de dårligst stilte, at det fortsatt vil være et kontinent, som er åpent for kultur, viten og sosiale fremskritt, og at det ønsker å utdype det offentlige livs demokratiske og åpne karakter og virke for fred, rettferdighet og solidaritet i verden…”

Artikkel 2 UNIONENS VERDIER ”Unionen bygger på følgende verdier: respekt for menneske-verdet, frihet, demokrati, likestilling, rettsstaten og respekt for menneske-rettighetene. Dette er medlems-statenes felles verdigrunnlag i et samfunn preget av mangfold, toleranse, rettferdighet, solidaritet og likebehandling.”

For kristne er det helt innlysende at kristendom eller Bibelen ikke er nevnt som del av Europas arv. Noen av de sterkt katolske statene (Malta og Polen er blant dem), ønsker en spesifikk henvisning til kristne verdier eller til Bibelen, men Konventets President på den tiden forslaget ble lagt frem, Frankrikets Valery Giscard D’Estaing, hadde kun lagt inn setningen: ”Europas kulturelle, religiøse og humanistiske arv..” Faktum er at Giscard D’Estaing sa følgende til den tyske avisen Die Zeit, tidlig i 2003: ”Det kommer ikke til å komme noen henvisning til Gud i Europas Grunnlov.”

Det er spittelse mellom rasjonal-istene og religionistene i EU og mange ønsker ingen henvisning til religion, Gud eller Bibelen i det hele tatt.
EU har utelatt Gud i sin Grunnlov, fordi de ser på religion som en trussel til sine sekulære, humanistiske verdier. Så langt anerkjenner grunnlovsforslaget at organisert religion finnes, men noen parlamentsmedlemmer ønsker at denne henvisningen skal utelates fra det endelige utkastet. I flere europeiske land er det allerede nå lagt restriksjoner på kristne grupper og organisasjoner som ønsker å vitne om sin tro til samfunnet. Det blir ansett for å stride imot EU’s sekulære verdier, som blir drevet igjennom Europa. Snart vil kristne bli bragt til taushet ved hjelp av den sekulære statsmakten, som kommer til å gi lover mot kristendommen – hvis ikke kristne høyt og tydelig gir uttrykk for dette!!

En annen sort flekk i EU’s sekulære verdier, er deres tro på at religion ikke spiller noen stor rolle hos mange mennesker i verden.

I islamske land i Midt-Østen og Nord Afrika, er religionen alt, inkludert det å eksportere den til nye land, med makt om nødvendig. Med den fremtidig innlemmingen av ikke-europeiske Midt-Østen og Nord Afrikanske land, kommer en stor muslimsk befolkning til å bli del av EU. Det er blitt sagt at Europa og EU ikke lenger en en ”kristen klubb”. ”For å si det som det er, valget som EU sine medlemmer kommer til å stå overfor, er mellom økonomisk velstand og ta vare på det som er igjen av den gamle kristne klubben. Det er vanskelig å se hvordan de kan få begge. Egentlig har de allerede gjort sitt valg, gjennom utvidelsen.” (Financial Times, "Beyond the Christian Club of Europe,"11.12.2002).

Hvis EU oppfyller sin visjon om å inkludere landene rundt Middelhavet som medlemsstater, vil de se at hovedparten av befolkningen der er muslimer. Historisk har Islam strebet etter Europeisk territorium og via Spania og Portugal fra Nord Afrika, la de under seg land, så langt nord som den østerrikske grensen. Dette var muslimer fra Tyrkia og det arabiske Midt-Østen. Europas islamske befolkning er allerede stor og voksende. Så mye at innen 15 år, kommer hovedparten av europeiske byer til å være muslimske, nettopp fordi den muslimske befolkningen er så stor og vokser så raskt. Hvis EU får islamske nasjoner inn i EU, behøver ikke islam å gjøre annet enn å vente et tiår eller to og så er de den gjeldende majoriteten i EU og kan overta den ”demokratisk”, ved å bruke demokrati som en dør, der de både kan og vil påtvinge sin religion og sitt system på den vestlige verden. Dagens sekulære leder i EU ser ikke dette, fordi de ser bort fra religionens makt. Men islam kommer aldri til å bukke under for sekulær humanisme og kommer aktvit til å påtvinge Islam inn i EU, hvis de får sjansen.

Samtidig som kristendom og Bibelen blir lagt bort av EU, ser vi at også hedenske kulter vokser frem i Europa. Disse blir tatt imot som en del av det mangfold som er ønsket av EU sin visjon. Ironisk nok, mens kristen-dommen blir mer og mer undertrykket, vokser hendenske kulter som et kulturelt uttrykk fra folket. Navnet, Europa, kommer fra gresk mytologi. Husk at innledningen til grunnloven sier: ”inspirert av Europas kulturelle, religiøse og humanistiske arv, (i den engelske teksten, som ikke er oversatt til norsk , står også følgende: som først ble fostret av den greske og romerske sivilisasjonen, karakterisert av alltid tilstedeværende åndelige impulser) hvis verdier som en stadig nærværende del av den europeiske kulturarv”. Europas fortid blir ansett for å hvile på prakten av sin hedenske histories fundament. EU’s utenrikspolitiske talsmann, Javier Solana, uttalte til the Financial Times, at det er økende splittelse mellom USA og Europa på grunn av tautrekkingen mellom religion og sekularisme. Grunnen til dette skiftet, forklarer han slik: ”USA ser i stigende grad ting i religiøs sammenheng (context)… For oss europeere, er dette vanskelig å behandle, fordi vi er sekulære.”

For Bush administrasjonen, sier Solana, var 11.september angrepene, en krigshandling og et uttrykk for ondskap. Europeere, som uforbeholdent fordømte angrepene, så dem gjennom andre øyne: som det mest ekstreme og kritikkverdige symptomet på at det politiske systemet ikke fungerte, drevet av feilslåtte standpunkter, som Afganistan. I et religiøst samfunn, teoriserer han, oppfattes ondskap på betingelse av moralske valg og fri vilje; et sekulært samfunn ser årsakene til ondskap i politiske eller psykologiske vilkår. ( Financial Times, "Solana Fears Widening Gulf Between EU and US," 7.01.2003).

EU i Bibelens Profetier
I Opplysningstidens ånd, da Europa begynte å bryte ut av kristendommen og de Bibelske verdiene, glorifiserer dagens EU, den sekulære humanismen, når den glorifiserer sin gresk/romerske arv, som var hedensk. EU har redusert religion, Gud og Bibelen i Europa, satt mennesket i sentrum på scenen. Han ser seg selv som herre over sin egen skjebne. Et annet motto for EU er: ”Av mange språk, en stemme.”

Husk at når Babels folk bestemte seg for å gjøre seg selv til Gud, forvirret Gud deres språk. I dag, reverserer EU denne trenden og forbereder seg på å bli verdens hovedmarked og politiske makt. ”Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre.” (1 Mos 11:6). Denne analogi med Babel er ikke en tilfeldig sammenligning.

EU selv har valgt Pieter Bruegels ”Babels Tårn”, som logo for EU og deres Parlamentsbygning i Strasbourg er designet for å imitere dette maleriet! Plakaten som erklærer ”Mange språk, èn stemme”, viser Babels Tårn med en ring av EU stjerner fra flagget som vaier over. Stjernene er imidlertid alle oppned pentagrammer, som er et symbol, brukt av de okkulte og satantilbedere, da de ligner på en geitehode, et av symbolene på satan.

Johannes skrev i sitt syn: ”Og han førte meg i ånden ut i ørkenen. Der så jeg en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, som var fullt av spottenavn. Dyret hadde sju hoder og ti horn. Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og smykket med gull og edelstener og perler. I sin hånd hadde hun et gullbeger, fullt av styggedommer og av hennes horelivs urenheter. På hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden.” (Åp 17:3-5)
Ovid skrev i Metamorfose (43 f.Kr.): ”Uvitende (Europa), kongens datter våget å klyve opp på oksen…” Dette symbolet med en kvinne, ridende på oksen/dyret er avbildet som en statue foran EU Parlamentet.
Profeten Daniel skrev: ”Deretter skal det komme et fjerde rike, som skal være sterkt som jern. Likesom jernet knuser og sønderslår alt, så skal dette riket, som knusende jern, slå i stykker og knuse alle de andre rikene. Men når du så at føttene og tærne var dels av pottemakerleire, dels av jern, så betyr det at riket skal være et delt rike. Det skal ha noe av jernets styrke i seg, ettersom du så at jern var blandet med leiren. Og det at tærne på føttene var dels av jern, dels av leire, det betyr at riket for en del skal være sterkt og for en del svakt. Og når du så at jernet var blandet med leire, så betyr det at de skal blande seg med hverandre ved giftermål. Men de vil likevel ikke holde sammen, likesom jern ikke blander seg med leire.” (Dan 2:40-43)
Dette fjerde riket har blitt tolket som Rom og profetgranskerne har alltid sett etter et fornyet Romersk Rike, som skulle reise seg før Herrens gjenkomst, slik det er beskrevet av Daniel og Johannes. EU har arbeidet for å gjøre Europa til ett rike igjen og til slutt å inneslutte oldtidens Romerrikes territorium, pluss enda litt til. Karl den Store, Karl V, Ludvig XIV, Napoleon, Keiser Wilhelm II, Mussolini og Hitler har forsøkt dette tidligere, EU har klart det andre mislyktes å gjøre og alt uten så mye som å brenne av et skudd.

Det er interessant at EEC startet det med Romatraktaten den 25.mars 1957. På Capitoliner Høyden i Roma, for nesten 2.000 år siden, gikk Cæsars legioner fram for å bringe det første forenede styre til Europas krigende stammer. Siden Romerrikets fall, har samlingen av Europa vært en drøm, som hverken Napoleons sverd eller Hitler klarte å oppnå. Men på Romas Capitoliner Høyde tok seks statsmenn, med et fredfullt pennestrøk, det største skrittet som hittil er tatt mot denne århundres drøm. EEC’s ariktekt, Jean Gabriel Monnet erklærte: ”Når interessen for et fellesmarket er skapt, vil politisk union komme av seg selv.” Det har det gjort.

Israels tidligere ambassadør i Brussel, sa i en tale ved Ben-Gurion Universitetet i januar 2003: ”Vi er vitne til noe som aldri har skjedd i menneskets historie: Nasjoner gir fra seg sin suverenitet (til EU) uten å bli tvunget til til å gjøre det ved krig.” Det er utrolig å se disse aggressive etnosentriske nasjonene i Europa, som har kjempet så mange kriger i historien, for å ta vare på sine nasjoners integritet, tradisjoner, stammer, språk og kultur, nå villig gir fra seg den økonomiske og politiske verdensmaktens gud. Europa i dag, gjenspeiler Daniels profeti som et sted med økonomisk og politisk kraft på den ene side, men også skrøpelighet fordi det har basert sitt håp og sin fremtid på gudløs, sekulær humanisme, som kommer til å mislykkes fordi mennesket ikke blir bedre og bedre, men enda mer fordervet når han blir koplet fra Gud. Det europeiske systemet innvarsler virkelig det siste neo-hedenske, gudløse samfunn, hvis det fortsetter på sin nåværende kurs. Og det blir modent for overtakelse. Mange Bibelgranskere ser at det er ut fra Europa Antikrist vil oppstå, for å gå til krig med de hellige og Israel. Daniel taler om denne Antikrist skikkelsen og sier: ” Han skal tale ord mot Den Høyeste og undertrykke Den Høyestes hellige, og tenke på å forandre tider og lov. Og de skal overgis i hans hånd for én tid og tider og en halv tid.” (Dan 7:25) Johannes sier: ”Og det ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem. Det ble gitt det makt over hver stamme og hvert folk og hvert tungemål og hvert folkeslag.” (Åp 13:7) Betyr det at EU er av Antikrist? Nei, men EU systemet vil bli overgitt av ham. Når dette sekulære EU systemet arbeider for å slå ned på Gud og Bibelen i det europeiske samfunn og forherliger sekularisme, er det lett å forstå hvordan dette kan skje. Johanes sier: ”De ti horn som du så, og dyret, de skal hate skjøgen, og de vil gjøre henne øde og naken. Hennes kjøtt skal de ete, og brenne henne opp med ild. For Gud inngav dem i hjertet å utføre hans plan, og å fullføre én og samme tanke, og å gi dyret sitt rike inntil Guds ord er blitt fullbyrdet.” (Åp 17:16-17)
I denne profetien vil Europas ledere ”gi sitt rike til dyret”. Denne Antikrist kommer til å se bra ut. Den frafalne verden kommer til å se på ham som en frelser og ikke som noe monster. Men et dyr er han, der han bærer en nesten ugjennomtrengelig forkledning. Han hevder han er for fred, ikke krig. Men han fører krig for å oppnå flyktig fred. ”Hans munns ord er glattere enn smør, men i sitt hjerte tenker han på strid. Hans ord er bløtere enn olje, likevel er de dragne sverd.” (Salme 55:22)
Den endelige menneskelige anstrengelse for å få til en Ny Verdensorden er beskrevet av Johannes i Åp 13. Han beskrev dyrets rike og at hans regime var dømt fra begynnelsen. Antikrist forkynte verdensfred, dyret bringer ødeleggelse og undergang. Han kalles for Ødeleggeren. Dyrets rike vil aldri lykkes. Daniel taler om et kommende ”konge med frekt ansikt og kyndig i onde råd.”, som vi forstår som selveste Antikrist. Og ved hans politikk vil han også ved sin dyktighet sørge for fremgang: ”Fordi han er klok, skal hans svikefulle framferd lykkes for ham. Han skal opphøye seg i sitt hjerte. Mange skal han ødelegge i deres trygghet. Ja, mot fyrstenes fyrste skal han sette seg opp, men uten menneskehånd skal han bli knust.” (Dan 8:25).

Denne Antikrist vil forsøke å oppfylle oldtidens visjon om Babel. Hans humanistiske New Age religion vil opphøye mennesket som det guddommelige. ”Det åpnet sin munn til spott mot Gud - til å spotte hans navn og bolig og dem som bor i himmelen.” (Åp 13:6).
Dette dyret tillater også gjenoppbyggingen av oldtidens Tempel i Jerusalem og setter et avgudsbilde av seg selv i det, for å tilkjennegi overfor Israel, at han er en falsk Messias. Hans vrede blir helt ut over Israel, men ved slutten av dagen, seirer Gud og Hans Messias kommer for å verne Israel, for så å herske og styre fra Sion. Kristne og jøder ser frem til denne Messianske dagen, da Israel vil bli den fremste nasjonen og fred og rettferdighet vil utgå fra henne, til velsignelse for verden.

Hva betyr dette for oss?
Dagens Europa er en utfordring for menigheten. Vi må handle og tale ut for bibelske verdier og frihet til å fortsette med vår tro. Når det gjelder Israel, må menigheten tale til Europa, til EU Parlamentet og ikke tillate EU lederne å fortsette med å slå Israel ustraffet. Det finnes 3.000 lobby grupper innenfor EU, men ingen for Israel. I dag er den en, den Europeiske Koalisjon for Israel, som er grunnlagt av fire kristne organisasjoner. Denne har et lobbykontor i Brussel, der EU Parlamentet ligger. Disse fire kristne organisasjonene er:

Bridges for Peace,
Christians For Israel,
Christian Friends of Israel,
The International Christian Embassy Jerusalem.

Vi oppmuntrer kristne enkelt-personer og menigheter over hele Europa til å stå frem og tale ut mens vi fremdeles kan. Koalisjonen arbeider for å informere EU-Parlamentets medlemmer med sannheten om Israel, arbeider for å få innflytelse i utenrikspolitikken i Europa på en positiv måte. Dette blir gjennomført ved hjelp av våre nyhetsbrev, få kristne til å skrive brev, ringe og be sine EU-parlamentsmedlemmer direkte; gjøre andre pro-Israel organisasjoner og grupper i de Europeiske landene i stand til å arbeide og tale; holde bønnemøter for å bønnfalle Herren i denne kampen, og arbeide sammen med lignende organisasjoner i andre nasjoner.
Esekiel sa: ”Menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg.” (Esek 3:17).

Vær med oss og støtt oss gjennom bønn og handling. Og selv om du ikke er fra et EU-land eller fra Europa i det hele tatt, er det behov for at du står opp og taler ut for bibelske verdier og spørsmål som gjelder ditt land. Dette er en endetidskamp. En ting vi har lært av historien er at når ikke kristne sier eller gjør noe, tar tyranniet over. Men mulighetens vindu er åpent for oss, må vi arbeide for å snu tidevannet fra sekularisme til en bibelsk kurs for våre nasjoner, for Israel og for verden.