Av Zola Levitt

til norsk v/ Grete Wang


Denne artikkelen sto opprinnelig i Levitt-brevene.
Zola Levitt sovnet fredfylt inn i sitt hjem i Dallas, Texas,
den 19.april 2006, 67 år gammel.
Vi har flere ganger fått anledning til å bruke hans og hans medarbeideres artikler.
Zola Levitts bakgrunn, som konservativ jøde, gjorde ham til en frontkjemper i den tjenesten han hadde i radio, TV, på Internett og som redaktør, forfatter, reiseleder og foredragsholder.
Han hadde innsikt og kunnskap om sitt folk. Noe han også med stor iver har delt med tusenvis av kristne og jøder, etter at han fant Yeshua i 1971.
Zola Levitt Ministries ble grunnlagt i 1978 og den lever videre også etter Zolas død. Fred over Zola Levitts minne.
Red.

Jeg vil i denne artikkelen gjennomgå et spørsmål, som stadig kommer til oss, både fra lesere og i kirker jeg har talt i. Spørsmålet handler om Endetidsprofeti og den rekken av begivenheter, som kommer til å skje for de troende. De følgende kapitlene har min sønn, Aron, på en utmerket måte klart å korte ned, slik at de kan presenteres i et magasin.


Prakt og ære

Det virker som om kirken ofte legger mest vekt på de ikke-troendes fremtid. Den kommende trengsels-perioden, Antikrists handlinger og Harmageddon blir det om og om igjen undervist om. Det virker som om det er de viktigste endetids-begivenhetene for de troende. Det er naturligvis svært viktig å studere Trengselstiden, siden den signaliserer kulmineringen av Guds Plan og vår Herres gjenkomst. Men det er mye hyggeligere å tenke på dem som kommer inn i Himmelen i løpet av denne perioden og senere kommer tilbake, sammen med Gud, for å befolke Hans Rike på jorden. Kjennemerket på kristendommen er vår vidunderlige fremtid.

Det vi ser, er ikke alt det vi får. Jordisk liv er av liten betydning for dem som har fått løfte om Riket som kommer. Vi lever allerede våre evige liv og dette er den verste delen av dem.


Bortrykkelsen: Hva er det?

Kirkens bortrykkelse er det øyeblikket, da Yeshua kommer og tar med seg de troende til himmelen. Dette løftet i kristendommen, skiller seg ut fra verdens religioner. Buddah og Muhammed kommer ikke til å vise seg for andre gang. Kulter eller sekter varer så lenge som deres grunnleggere eksisterer. Men Messias’ tilhengere er forsikret om at utfrielsen kommer – den sanne utfrielsen av det Utvalgte Folk til det Lovede Land.

Det er trist at det finnes menigheter, som ikke har gjort bortrykkelsen kjent for sine medlemmer. Liberale kirker, som har lagt Bibelen til side, taper av syne Yeshuas løfte og de lever videre i en patetisk ”kristen etikk” – en meningsløs og kraftløs kopi av livet i Kristus. Mens de som er klar over Bortrykkelsen og venter på at Yeshua skal komme igjen, vil leve i et nytt Rike i et vedvarende evig liv.

Ordet ”Bortrykkelse”, lånt fra den latinske ”Vulgate Bibelen”, blir oversatt med forskjellige ord. Vi leser om det i Norsk Bibel, som ”rykkes opp” (1 Tess 4:17). Versene 16-18 inneholder hovedløftet om Yeshuas gjenkomst. Vers 18 blir ikke sitert særlig ofte, men det burde bli det, for hva er til større trøst enn å vite at vi kommer til å gå lenger enn dette livet og at vi ”for alltid vil være sammen med Herren”?

På sin siste Påskekveld, antydet Yeshua at han skulle reise fra kirken, men han lovet å komme igjen:
”La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.” (Joh 14:1-3).

Etter sin oppstandelse og førti dager sammen med sine disipler, steg Yeshua opp til Sin Far og Han gjentok sitt løfte: ”Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne. Mens de stod der og stirret opp mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn i hvite klær hos dem, og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!” (Ap gj 1:9-11)

I disse siste førti dagene, underviste ikke Herren så mye om hvordan man skal oppføre seg, men om å være vitner for alle mennesker, mens man forbereder seg til Riket som kommer. (Ap gj 1:3-8).

Mennene i vers 10, var engler som kom for å forsikre disiplene om at akkurat slik de hadde sett Herren bli tatt opp – til Himmelen – slik ville Han komme tilbake. Derfor vil ikke Herren komme tilbake ”på en åndelig måte” eller ”i ditt hjerte”, men bokstavelig, på den samme måte som Han forlot verden, legemlig og mirakuløst.

På samme måte som Yeshua brukte sine siste dager på jorden, skal også vi legge vekt på Riket som kommer, det som begynner med Bortryk-kelsen. Vi kan lære mer om Bortrykkelsen i 1 Kor 15:22-23: ”For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme.” Alle som er ”født i Adam” dør, men de som er ”i Kristus”, vil gjenoppstå. Det viser at vi har en rekkefølge, som forbindes med at ”de som dør i Kristus, skal bli gjort levende først”. Yeshua var nummer en og han kalles ”førstegrøden”, siden Han er den første som ble varig gjenoppstått. Førstegrøden er den tredje jødiske høytiden, oppstandelsessøndagen, som kalles 1. Påskedag. Når vi henviser til den som ”førstegrøde”, må vi innse at det må være en andre, tredje osv. Vi er alle nummerert og vi vil stå opp i den rekkefølgen ved Bortrykkelsen. De døde i Kristus har lavere nummer og vil stå opp først.

Vi kommer til å gjennomgå en mystisk forvandling: Vi blir utrustet til evig liv, siden våre nåværende kropper ikke egner seg til det. (1 Kor 15:51-53). Døden er en felles fiende for alle dødelige – unntatt for den sanne troende. Paulus triumferer ansikt til ansikt med døden i versene 55-57. Etter at Bortrykkelsen er fullført, er vi klare for de spennende 7 år i himmelen, mens trengselsperioden finner sted på jorden. (Hvis du vil lese mer inngående om dette, kan du få kjøpt bøker om emnet. Zola Levitt Ministries har egen webside): http://store.levitt.com.


Himmelen

Når vi har kommet til Himmelen med Yeshua, har vi viktige saker som skal gjøres. Vi blir ikke utstyrt med vinger og harper, men i stedet skal vi i et avgjørende møte med Herren – formålet med det er å forberede oss for vårt bryllup. Vi, Kristi brud, skal bli Herrens hustru. Den første begivenheten er et tilbakeblikk på våre jordiske liv (2 Kor 5:10). Hver og en av oss møtes individuelt og privat med Herren for denne ”domsstolen”, for å vurdere våre liv på jorden. Hovedvekten blir ikke lagt på våre synder, som er tilgitt, men på våre gjerninger. Troende blir frelst ”til gode gjerninger” og har forpliktelser som Kristi disipler. Hvis det ikke var for våre fastsatte oppgaver på jorden, kunne vi ha gått til Himmelen i det øyeblikket vi ble frelst. Slik det er, kommer vi til eller kommer vi ikke til å ha fullført visse tildelte oppdrag i henhold til våre gaver.

Paulus forklarer om målet for Kristi Domsstol og hvordan våre gjerninger blir telt. (1 Kor 3:11-13): ”For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbaret. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild. Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?” Han sier at ingen kan legge en annen grunnvoll for sitt liv, uten i Krisus. (Gode gjerninger, gjort uten Kristus, av ikke-troende er ikke relevant for dette skriftstedet. Fordi de, ganske enkelt ikke kommer til Himmelen. Deres gjerninger, pluss synder, blir lagt frem ved den Store Hvite Dommens Trone, etter Riket).

Paulus deler så våre gjerninger i to kategorier, ”gull, sølv og kostbare stener” og ”tre, høy og strå” – to svært forskjellige kvalitetsranger-inger. Yeshua vil teste alle våre gjerninger gjennom ild. Sammenligningen er tydelig, for ilden viser uten tvil forskjellen mellom gull, sølv og kostbare steners gjerninger og gjerninger av tre, høy og strå. Det er den virkelige hensikten med Domsstolen.

Hver troende har et liv med store variasjoner å legge frem for Gud og selv er vi ikke alltid like sikre på hvilke av våre gjerninger som har høy verdi i Himmelen. Vi husker fra evangeliene, historien om mannen som ba, fastet og takket Gud at han ikke var som den fattige tiggeren, som lå på sitt ansikt på baksiden av synagogen, mens tiggeren bønnfalt Gud: ”Gud, vær meg synder nådig”. Etter hvert som Herren forklarte, forsto man at tiggerens ydmykhet og bønn om nåde, var det virkelige gull, sølv og kostbare stener, mens treet, høyet og stråets hykleri, tilhørte den antatte rettferdige mannen, som sto først.

Paulus erklærer at vår belønning for de gjerningene som overlever ilden (1 Kor 3:14), er juveler i kronene. Belønningen til de kristne kommer ved slutten av dette livet, i Himmelen, ikke på jorden. Paulus sier også i vers 15, at vi skal miste lønnen, hvis våre gjerninger er av tre, høy eller strå. Men vi legger også merke til at han i tillegg, sier ”men selv skal han bli frelst”. Gud er helt klar på at frelsen er en fri gave, ikke en fortjent premie; vi kan ikke miste vår frelse ved dårlige gjerninger eller synd, som ble tilgitt når vi trodde på Herren. Vi vil lide tapet av vår belønning, på grunn av våre dårlige gjerninger, men vi blir ikke kastet ut av himmelen. Peter trodde at garnet, som var så fullt av stor fisk han hadde ”fanget”, ville revne og at noen av fiskene skulle falle tilbake i vannet (Joh 21:11). Men Herren hadde valgt ut fisken til denne anledningen og ingen gikk tapt etter at de først var ”fanget”.

Ilden fortærer ikke den troende, for Gud har ild, som ikke brenner fullstendig opp, på samme måte som den Brennende Busk og Ildsjøen. Ilden skal bare rense bort alle gjerningene, som ikke er av Gud, slik varmen steriliserer bakterier i mat. Kristi Domsstol er der for å foreberede oss til en lytefri brud for vår Herre (2 Kor 11:2). Hvis vi fremdeles hadde minnet om dårlige gjerninger vi har gjort i løpet av livet i tjenesten, ville vi hatt en skyldig samvittighet og kunne ikke være rene jomfruer, slik Herren krever. Domsstolen er den siste forberedelsen til Lammets bryllupsmåltid. Akkurat som jordiske bruder pynter seg i sine fineste bryllupsklær, er det vi vil komme frem for Herren, renset for
alle dårlige gjerninger, tilgitt og på den måten, like fullkomne som Han selv er.

Det overrasker mange troende at vil da vil være lik Kristus, i vår renhet. Men det er vår skjebne. Skriften er helt klar. Kristus kan ikke gifte seg med en brud som er ringere enn Ham selv og vi skal regjere med Ham i Riket, som Dronning på jord.

Det er dette som er sann kristendom, en opphøyelse over denne verdens liv, tilstand, tanker og hele verdens slit – vi bytter alt sammen mot evig lykke i nærværet av Gud Selv i Yeshua Messias.


Bryllupet

Nå er vi rede til bryllupet med Herren.
Det er fasinerende å sammenligne disse begivenhetene med Israels bryllupstradisjoner på Yeshuas tid. Det var sju hvetebrødsdager for bruden og brudgommen, forut for bryllupsmåltidet. Dette passer nøyaktig med de sju årene i Himmelen og Kristi Domsstol, som leder frem til bryllupet med Ham.

Johannes dekker bryllupscenen for oss i to herlige vers i Åp 19:7-8. ”La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.” De rene, hvite bryllupsklærne i lin, som vi skal bære, oppfyller en fasinerende Bibelsk praksis, som går helt tilbake til Tabernakelet i oldtidens Israel (2 Mos 25-30). I Tabernakelet symboliserte ren, hvit lin, rettferdighet. Forhenget av lin rundt hele Tabernakelet, teltet, som det var, var helt hvitt. Derfor kunne ingen gå igjennom siden eller baksiden, fordi ingen var fullkomment rettferdig. Dørene i Tabernakelet var sydd med Kristi farger – purpur, fiolett og blå tråder, vitnet om offer, kongelighet og Himmelen. Israelittene gikk inn døren, symbolsk betød det at de gikk igjennom døren ved hjelp av Messias.

Jesus sa: ”Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde.” (Joh 10:9). Messianske farger ble båret av prestene og de ble også brukt på forhengene i forskjellige rettssaler og på takene.
Men nå skal kirken bære hvitt!! – ”Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.” (Åp 19:8). At vi nå opptrer i rent og hvitt, vitner for oss om vår endelige fullkommenhet. Paulus sammenlignet jordisk ekteskap med Kristus, viet til kirken. (Ef 5:21-33). Til sist vil vi se resultatet av apostelens formaning til den nye kirken.

Etter at vi er blitt gift med Herren, vil vi regjere med Ham i Hans Rike på jorden. Dette er nøyaktig den måten bruden kom tilbake med sin brudgom på, etter et israelsk bryllup, til boligen han hadde gjort i stand for dem – utenfor sin fars hus. (Noen lærer at bryllupet skal være på jorden etter at vi har kommet tilbake og andre har det i Himmelen med bryllupsmåltidet på jorden.) Åp 19:7-8).


Gjenkomsten

Jesu gjenkomst til jorden er herlig i Skriftene (Åp 19:11.16). Kirken kommer til å begynne med, som en hær for å stanse slaget ved Harmageddon.

Etter det slaget, kommer dommen over dem som levde i Trengselstiden og belønningen for dem som nektet å ta Antikrists merke.(Åp 20:4-5).

Johannes jubler for at vi tar del i den første oppstandelse og regjerer med Kristus i Tusenårsriket. (v.6).

Mens Jesus fremdeles var på jorden, underviste han mer om denne dommen, som tjener som et immigrasjonskontor til Riket. Han har til hensikt å dømme hver levende sjel i løpet av de sju årene med Trengsel. Alle nasjoner vil stå fremfor Ham, troende atskilt fra ikke-troende, som en hyrde som skiller sauene fra geitene. (Se Matt 25:31-34)

De troende vil bli overrasket over den måten de har æret Jesus på (Matt 25:37-40). Hvis verdens nasjoner, selv under Trengselen, uttrykker tro på Kristus ved å vise omsorg for Hans brødre (144.000 av Israel, som vitner midt i denne harde tiden), de vil bli frelst. Men dommen er likestilt og knusende, over dem som ikke æret Herren, under Antikrists regjeringstid. (v 45-46).

Det Gamle Testamentets hellige er også samlet ved begynnelsen av Rikets tid, derfor begynner Riket med en heller blandet forsamling, som allikevel samlet deler en alvorlig tro på sin Messias og Konge. (Rom 3:25).

Siden de troende fra Trengsels-perioden ikke kom til troen før Bortrykkelsen, ble de ikke forvandlet, men forble som før, tok til ekte og ga til ekte, fødte vanlige, kjødelige syndere ”født av Adam”. Ved enden vil noen av disse være ulydige mot Guds bud og skriften forteller om visse straffer. (Sak 14:16-19)

Opprørerne i Riket har blitt flere, de blir ledet av Satan i det aller siste slaget ved enden av de 1000 år (Åp 20:7-9). Dette Satans siste opprør, er mislykket og den Store Hvite Trones domsstol blir satt for dem som holdt seg til ham og for de vantro gjennom alle tider (vers 11-15). Den ”annen død”, som det henvises til, unngåes av troende, som er blitt frikjent og ikke må møte til dommen.


Kongeriket – Tusenårsriket

Dette store årtusen er den virkelige belønningen for kirken, og vil bli helt en annerledes tidsalder, enn den vi opplever nå.

Ting vil sosialt bli ”opp-ned”. Det kommer til å være ”fint” å være en kristen og tåpelig å være en ikke-troende. Kongen Selv skal regjere i Jerusalem, sammen med oss, Hans Dronning. Jesus hentet all Sin undervisning fra det Gamle Testamentet, det fantes ikke noe Nye Testament på den tiden Han underviste sine disipler om ”det som angikk Riket”. De store avsnittene i Jesaja og de andre profetene, klargjorde denne praktfulle Guds jubelårtusen. Det Nye Testamentet forutsetter derfor at dets lesere forstår Riket og også starter det så og si med Berg-prekenen, som underviser både om adgangen til og lover for Riket og deretter dens gleder. (Saligprisning-ene i Matt 5 mm.) Se Jes 11:4-9.

Jes 12 inneholder den vakreste og mest presise beskrivelse av Riket, som finnes i hele Bibelen. Temaet om Riket er hele tiden ledsaget av Messias, de helliges fullstendige seier og rettferdighet og nåde over hele jorden.


Evigheten

Etter Riket og den Store Hvite Domstronen, skal de troende fortsette å leve i alle evighet. Les fra Åp 21:1-3:

”Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.”

Selve avslutningen av skriftstedet, slik Johannes beskriver det i sin åpenbaring, blir symbolsk og nesten ufattelig. Vi kan prøve Johannes sin beskrivelse at evigheten i Åp 21:1-7. Et kjennetegn, som er vel å merke seg er at det ikke kommer til å være noe Tempel (vers 22). Det er ikke bruk for ofringer lenger, eller for gudstjeneste. Alle vil bli ett med Gud og kunne nærme seg Ham direkte, slik Adam gjorde før syndefallet.

Et annet interessant trekk ved evigheten er nytt lys. Lys var det første Gud skapt, men nå kommer det ikke til å bli behov for solen eller månen, fordi Gud og Lammet sørger for lys. (Åp 21:23)

Men kanskje det mest slående av alle kjennetegnene, er at det ikke kommer til å finnes noe ondt – noe sted. Mens det fantes en viss mengde opprør, også i Tusenårs-riket, vil evigheten bli totalt blottet for det. (Åp 21:26-27).


Og husk, dette er bare begynnelsen!

Johannes skrev, etter at han hadde sett alle disse tingene, at det vi skulle gjøre var å be nå, for at Herren Jesus Messias, må komme snart. Apostelen Johannes, de Nye Testamentlige hellige og medlemmer av kirken, hadde en brennende lengsel etter Bortrykkelsen – og det burde vi også gjøre. Konklusjonen i Bibelen er en mer enn passende konklusjon for dette studiet. Johannes’ siste bønn må være vår endelige bønn. I lyset av det han hadde sett i denne overveldende åpenbaringen fra Jesus Messias, uttalte Johannes ganske enkelt:
”Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus!

Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle!”
(Åp 22:20-21).



Zola Levitt Ministries
P.O.Box 12268
Dallas, Texas 75225-0268
USA