Kommentar fra BfP’s red.:
Ved Bridges for Peace sin årlige konferanse, delte en av våre foredragsholdere, Moshe Kempinski, noe av det som ligger hans hjerte nærmest. Moshe er en religiøs og trofast jøde. Tilhørerne til denne talen, var i hovedsak kirstne. Moshe og hans bror, eier Shorashim gave- og bokhandel i Jerusalems Gamlebys jødiske kvarter.
De snakker hele tiden med kristne, for å skape større og bedre forståelse mellom kristne og jøder. Det finnes visse forestillinger blant oss kristne, når vi snakker med det jødiske folk. Disse forestillingene sørger heller for at dører lukkes, enn at de åpnes.
Så lar vi Moshe tale:
Mitt emne er «En trofast jødes hjerte», men det er vanskelig å tale til kristne om det, på grunn av den fullstendig feilaktige forståelsen jøder har om kristne og den den fullstendig feilaktige forståelsen kristne har om jøder. Du kan være sikker på at når du sier til jøder, «Jeg er en evangelisk kristen» eller «Jeg er en kristen sionist» eller «Jeg er en bibeltroende kristen», forstår de ikke hva det betyr. Jøder tror i hovedsak at baptister, katolikker, pinsevenner og alle andre kristne, betyr akkurat det samme, uten forskjell. Den delvise årsaken til det er det som står i deres Bibel, det Nye Testamentet, som jeg faktisk liker svært godt, der Matteus sier at du kjenner treet på fruktene (Matt 7:15-20). Den frukten vi har smakt i de århundrene som har gått siden kristendommen kom, har vært alt annet en søt. Og det har resultert i et gammelt jødisk ordtak: «Jeg ønsker ikke å smake dens bitterhet; derfor ønsker jeg ikke å smake dens sødme».
Dette er den viktigste hindringen dere kommer til å møte. Den andre hindringen er at dere egentlig ikke forstår dem. Dere har laget så mange antagelser og dere har lyttet til så mye forskjellig. Hovedsakelig har ikke det dere har hørt vært helt korrekt, eller du kan ha hørt noe som er korrekt, men du har allerede tolket det etter den forståelsen du har, eller gjennom ditt eget kristne definisjonsfilter og kommet fram til noe som er fullstendig annerledes enn jødisk forståelse. Så kan det hende du blir frustrert.
Hva er min motivasjon?
Da min bror og jeg startet vår butikk, ønsket vi et sted der Guds Navn kunne bli helliget. Hvordan kan du hellige Guds Navn i en butikk? Jeg sier deg at ingen, absolutt ingen, kommer inn i dette landet, uten at de er invitert av Gud. Du tror kanskje at du tok beslutningen om å komme hit. Men du kan bare si adjø til en slik tanke. Ingen kommer hit, hvis ikke Gud har bestemt det! Når du lytter til Hans stemme, hører du og da skjer det noe. I det naturlige, vil du, på din pilegrimsferd, få god mat og dårlig mat, en god kelner eller en dårlig kelner, en god reiseleder eller en dårlig reiseleder. Helt til plutselig noe kommer i veien for din åndelige reise. Derfor trodde vi at vår butikk ville være et flott sted å minne folk om hvorfor de er her i Guds land. Nemlig for å høre fra Ham.
For omkring 15 år siden, forandret dere kristne dere og det var totalt uventet for min del. Plutselig begynte vi å se at kristne studerte sine hebraiske røtter, deres bibelske røtter og de så etter hva som gjorde dem til kristne og hvor de kom fra. «Hva gjorde Jesus?» ble et brennende spørsmål. Hvis Jesus var jøde og han bodde i et spesielt jødisk miljø, hvordan ville han ha tenkt? Så begynte du å tenke: «Kanskje, hvis jeg forsto det jødiske folket litt bedre, ville jeg også fortå hvem jeg er.» Det som faktisk skjedde, var at til og begynne med kom det noen få kristne, bare noe små drypp. Det begynte med legfolk, helt til pastorer og prester også begynte å komme, deretter kom hele grupper. Nå kommer fire-fem grupper om dagen, vandrende inn i vår butikk. Vi lukker døren og vi snakker sammen.
Noe som er svært interessant er at alle tror de vet hvorfor de kommer. Noen mennesker kommer for å velsigne Israel. Noen kommer for å ha en innvirkning på Israel. Noen kommer for å evangelisere Israel. Det er alt sammen agnet Gud bruker for i det hele tatt å få deg til og komme hit. Du kommer ikke til Israel for å velsigne Israel; du kommer til Israel for å bli velsignet. Du kommer ikke til Israel for å ha en innvirkning på Israel, du kommer, slik at Israel kan ha en innvirkning på deg og forandre deg. Men du forstår ikke det i begynnelsen.
Hvordan kan vi forstå hverandre?
Vi får besøk av mange forskjellig mennesker, som kommer med spørsmål, diskuterer, argumenterer og noen ganger er de svært bløthjertet. Vi har vært vitne til prosessens bevegelse gjennom 15 år og den har utviklet seg til et svært dypt vennskapsforhold til mange kristne. Det vokser seg dypere og med en glød og følsomhet, som vi aldri hadde forventet. En av de tingene som har hjulpet oss på veien, er et skriftsted i deres Bibel, Rom. 11 – der det tales om å bli podet inn i Israels oljetre som «ville oljekvister». Men i 2.000 år, ha det fleste kristne trodd at de var den blomstrende kristne gren, som ble podet inn i den visnede jødedommens rot – at de erstattet den eller fullstendig oppfylte den.
Mennesker har endelig begynt å innse, 2000 år senere, at du kan ikke ha en blomstrende gren, hvis roten er død. Og hvis du ønsker å forstå hva det er som gir næring til grenen, må du fatte hva som skal til for at roten skal få næring. Så, plutselig kommer overraskelsen, den nye forståelsen av verset og med en gang åpnes alt! Et annet sitat fra din Bibel, som har hjulpet, er mitt ynglingsskriftsted; jeg elsker dette skriftstedet, selv om jeg ikke er enig med det – Det er 2 Kor 3:13-16: «Vi gjør ikke som Moses, som la et dekke over ansiktet, for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som svant. Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort».
For det er bare i Kristus det blir fjernet. Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest. Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort».
Her står det at vi, jøder har Mose dekke over ansiktet. Det er dette som er årsaken til at du tror at jeg ikke ser det du ser. Hvorfor er jeg så glad i dette skriftstedet selv om jeg er uenig i det som står der? Fordi det kommer en masse kristne inn i min butikk og vi må diskutere Jesaja 53, Daniel 9, Salme 2, Salme 110 og deretter Jesaja 6, Jesaja 9 og blodet og forsoningen osv. Til slutt blir disse kristne frustrert over meg og vender seg til Gud og sier, «Gud, jeg når ikke frem til denne stivnakkede mannen; jeg kommer til å overlate ham til deg.» Det er et utrolig øyeblikk. Vet du hvorfor? Fordi hele mitt liv består av å overlate alt til Gud og det burde du også gjøre. Hvis du og jeg begge gjør det i det samme øyeblikk, vil alt bevege seg i henhold til Guds plan og vilje.
En dag kommer vi til å oppleve at barrierene som har vært mellom oss, kommer til å smelte bort, som is i solen. Derfor har dialogen begynt. Men jeg er ikke her for å snakke om dialog. Det jeg ønsker, er at du skal forstå en trofast jødes hjerte, fordi det vil sørge for at vi åpner oss for hverandre. Jeg mener ikke at jeg har fått et «Store Oppdraget». Jeg tror ikke at du må bli jødisk for at du skal kunne komme til Gud. Jeg tror du må søke Gud av hele ditt hjerte, sjel og kraft, slik jeg gjør og Gud vil ta hånd om resten.
Plutselig kommer vi alle til å se opp til himmelen og kommer til å oppleve at vi dulter borti hverandre mye oftere. Beklageligvis bruker vi altfor mye tid på å se ned på hverandre, noe som fører til at vi kommer lenger og lenger bort fra hverandre. Jeg tror at hvis du begynner å forstå Abraham, Isak og Jakobs Guds barn, litt bedre, vil du også begynne å forstå Abraham, Isak og Jakobs Gud litt bedre.
Vi har behov for å lære og kommunisere.
La meg forklare deg hvem vi jøder er, ved å gjøre noe som er nødvendig for vår kommunisering. Jeg takker Gud, for at jeg, gjennom mine erfaringer med dere kristne, har fått anledning til å lære deres språk. Men du trenger også å lære vårt språk. Du forstår, vi bruker de samme ordene, men vi mener ikke det samme; våre definisjoner er forskjellige. Jeg skal gi deg et eksempel: Noen kristne kan komme til en jøde og si: «Har du et forhold til Gud?» Og en jøde vil si, «Vel, jeg håper da det – jeg mener, jeg har lyst til å ha det.» Og hopper noen kristne rett i strupen på ham og sier: «Ja, der ser du, dere sitter fast under loven, under lovens byrder. Dere er opptatt av gjerninger, vi er opptatt av tro – dere går glipp av hele poenget.» Det stiller aldri den jødiske personen det neste spørsmålet:
Kristent spørsmål: «Elsker du Gud?»
Jødisk svar: «Jeg elsker Ham av hele mitt hjerte, hele min sjel og av all min kraft.»
Kristent spørsmål: «Tror du Gud elsker deg?»
Jødisk svar: «Jeg tror Han elsker meg mer enn jeg kan fatte det».
Kristent spørsmål: «Er Gud en del av ditt liv?»
Jødisk svar: «Gud er en del av hver side av mitt liv. Jeg våkner opp med Ham, jeg sovner med Ham, jeg danser med Ham, jeg gråter med Ham og jeg synger med Ham».
Men jøder vil ikke bruke ordet «forhold», fordi «forhold» innebærer at man er Guds likemann. Derfor bruker vi ikke det ordet og derfor tror dere at vi er uenige om vår forbindelse med Gud. Så, vi er som to meteorer som kolliderer – vi kolliderer og deretter går vi i forskjellige retninger – selv om vi, i virkeligheten ikke er uenige i det hele tatt.
Et annet eksempet er, når en kristen kommer til en jøde og sier: «Hvordan vet du at du kommer til himmelen?» Jøden vil typisk nok svare: «Vel, jeg håper jo det, du skjønner, jeg…..» Da vil helt sikkert kristne hoppe rett i strupen på ham igjen og si, «Åhh, dere har jo ingen trygghet, vi kristne er trygge – hvorfor går du ikke til det som er trygt og sikkert, istedet for å velge å spille gjettelek?» Men, du skjønner, disse samme kristne, bryr seg ikke om å stille det neste spørsmålet:
Kristent spørsmål: «Tror dere jøder på himmelen?»
Jødisk svar: «Ja, vi gjør da det».
Kristent spørsmål: «Tror dere på frelse og forløsning?»
Jødisk svar: «Ja, naturligvis gjør vi det».
Kristent spørsmål: «Tror dere på evigheten?»
Jødisk svar: «Definitivt, gjør vi det».
Kristent spørsmål: «Er ditt livs hovedsak, himmel, frelse og evighet?»
Jødisk svar: «Nei, det er ikke det. Mitt livs hovedsak har ikke noe med himmel, frelse og evighet å gjøre Mitt livs hovedsaker er ’Gud, jeg holder fast ved deg, eller gjør jeg ikke det?
Jeg elsker deg Gud, eller gjør jeg det? Jeg vandrer med deg, eller gjør jeg ikke det? Jeg lever livet mitt med deg og for deg eller gjør jeg ikke det?»
For jøder, er frelse og evighet et bi-produkt og et resultat av vår forbindelse med Gud. Vi lyder ikke Gud og tjener ikke Gud, på grunn av at det bringer oss inn i himmelen. Vi lyder og tjener Gud, fordi Han er Gud og vi elsker ham av hele vårt hjerte, sjel og makt. Himmel, frelse og evighet er resultatet av at vi har levd rett med og for Gud».
Er vi uenige? Jeg tror ikke det. Men vi tror vi er det, fordi vi ikke tar den samme innkjørselen til motorveien på veien til Gud. Til slutt ender vi opp med å kollidere og vi kommer til å befinne oss på forskjellige steder i universet, noe som er svært trist. Her er en annen misforståelse. Den virker ganske søt, men den antyder faktisk noe svært dypt. Kristne liker å si noe i likhet med dette til jøder: «Gud sa til meg at jeg skulle snakke med deg» eller «Gud ba meg komme hit». Hvis du sier dette til en jøde, vil de fleste svare deg: «OK…. Ha det!»
På den annen side, hvis du sier til dem, «Jeg føler Gud drar meg» eller «Jeg føler meg trukket av Gud», da vil de forstå. Ord er svært viktige. Det kan du se i Skriften. Hvis du bruker feil ord, kan ting bli kritiske. Bibelen advarer oss mange steder om bruk av ord: Ikke si dette,ikke sverg det, ikke skriv dette eller hint. Dette fordi, når vi sier ordene, blir det forutsatt at vi mener det vi sier. Men noen ganger, når vi sier noe på en bestemt måte, foretar vi en mønsterforskyvning, som blir mer og mer forskjøvet, helt til vi fullstendig misforstår hverandre. Enda viktigere er det at vi selv begynner å se sakene annderledes enn vi hadde til hensikt.
La meg gå tilbake til eksempelet jeg brukte tidligere. Da du sa at Gud snakket til deg, eller Gud talte til deg, innebærer det at du faktisk kommer med en usannhet i henhold til jødisk tankemåte. Fordi, når du sier at Gud talte til deg, antyder du at det er tider da Gud ikke taler til deg. Og sannheten om Gud er at Han alltid taler til oss, men vi hører ikke bestandig etter. Derfor, ved å si det du sier, kan det være at du foretar en mønsterforskyvning, der du plutselig begynner å tro at du må vente på Gud, når det faktisk er det motsatte som er tilfelle. Gud venter alltid på oss! Han venter på at vi skal ta et valg og lytte til det Han har å si. Han venter på at vi skal vende oss til Ham. Husk hva det står skrevet i Salme 40:7: «Slaktoffer og matoffer har du ikke lyst til - du har boret mine ører - brennoffer og syndoffer krever du ikke.» Alt dreier seg om å lytte. Hvis du kommer til Israel, vil du lære hvordan du kan lytte. Hvis du ikke har lært noe annet enn å lytte til den stille, lille stemmen etter å ha vært i dette landet, vil du bli velsignet på en overveldende måte. Og det betyr at du kommer til å høre Gud tale overalt. Husk, dette er Hans utvalgte land og Hans utvalgte sted og Jerusalem er Hans utvalgte by. Du kommer til å høre Gud tale på en måte du aldri hadde ventet, fra folk du aldri hadde ventet det fra – fra en drosjesjåfør til en falafelselger. Gud taler her, tydelig og konsist. Selv om Han alltid taler – overalt – her, kommer du til å høre Ham mye tydeligere enn noe annet sted i universet.
Utvikle din vandring med Gud
Det er noe annet du kommer til å lære i Israel:
Israel lærer oss hvordan vi kan bli en bedre tjener. Noen ganger tror mennesker at den beste måten å bli en bedre tjener på, er å bli et bedre vitne, mens det egentlig er det motsatte. Den beste tjener er det virkelig store vitnesbyrd om Guds enorme storhet. Dessverre er det mange mennesker med din tro, som tror at det er så mye enklere å gi ut en traktat enn å være en traktat. Allikevel er det Gud ønsker, at hele menneskeheten skal vandre på en gudfryktig måte. Gud bringer alle slags mennesker til dette Landet. Han som du kaller Faderen er han som jeg kaller Gud.
Jeg tror at akkurat som Faderen taler til meg og til hensikten med meg i dette livet – som er å holde fast ved Faderen med hele mitt hjerte, sjel og makt. Basert på det jeg har lest i din Bibel, tror jeg at Jesus forteller deg det samme, som er at hensikten med deg er å holde fast til Faderen. Igjen er mitt eget syn på det jeg har lagt merke til rundt meg av utvikling og blomstring, at Faderen samler alle sine barn, under hvilket påskudd det måtte være, for å få dem til å komme til Hans hus, til Israels land, for å utvikle en forbindelse mellom dem og ham. Hvert individs personlige erfaring, kommer til å være helt forskjellig fra noen annens.
Når vi ber vår stille bønn, Amidah (eller Shemoneh Esrei, vår aller viktigste bønn etter Shema), begynner vi bønnen slik: «Velsignet er Du, Å Herre vår Gud, våre forfedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud, Jakobs Gud». Nå ble disse bønnene skrevet ned for at de skulle være et springbrett, noe som betyr at det ikke bare er en måte vi ber på, men vi bruker den som en begynnelse og deretter beveger vi oss inn i våre personlige bønner. Denne bønnen ble skrevet av den Store Forsamling, der det fantes tre profeter, Sakarja, Malaki og Haggai. Hvert ord er nøye valgt ut, men spørsmålet du kanskje stiller er: «Hvorfor gjentar dere dere selv? Hvorfor sier dere: «Velsignet er Du, Å Herre vår Gud, våre forfedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud, Jakobs Gud.? Kunne dere ikke bare sagt « våre forfedres Gud,» eller «Abrahams Gud»? Hadde ikke det vært nok?» Vi sier det som fremstår som gjentakelse, fordi forbindelsen Abraham hadde med Gud, var annerledes en forbindelsen Isak hadde med Gud og Jakob hadde med Gud – og hver og en av oss må forresten, holde godt fast på den unike og spesielle forbindelsen vi har med Gud i våre hjerter.
Å forstå jøder litt bedre
Jeg har lyst til å ta deg med litt dypere inn i vår jødiske psyke, ved å forklare en jødisk praksis, som dere alle har sett. Det er viktig å forstå, at vi jøder uttrykker det vi føler ved det vi gjør. For en kort tid siden, talte jeg faktisk til en gruppe kristne og en person stilte meg et spørsmål jeg ikke hadde fått på lang tid: «Hvis du vær nødt til å definere, hva det er kristne kan lære av jødene, hvordan ville du definere det?» Ja, det var et tøft spørsmål. Jeg sa til henne at jødedommen definerer seg selv ved å sette sammen det som virker som det er motsatt. Et eksempet er de to kjernesakene, å elske Gud og å frykte Gud. Det er svært lett å forelske seg i Gud og miste frykten. Det er like lett bli redd for Gud og ikke kjenne kjærligheten.
I Salmene er det er vers som sier: «Én ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunne i hans tempel». (Salme 27:4). Når det står «grunne i hans tempel» er det hebraiske ordet som er oversatt til «grunne» «l’vakar», som også betyr «å besøke». En av våre vise sier, «Hvis du bor fremfor Gud alle ditt livs dager, hvordan kan du besøke?» Hvis du er på besøk, betyr det at du ikke bor der, ikke sant? De vise forklarer at du ønsker å komme til det punktet, der du står fremfor Gud alle ditt livs dager og aldri mister ærefrykten ved å være en besøkende. Det er den balansen ved å vandre med Gud, i kjærlighet og frykt, begge på en gang. I våre bønner kaller vi Ham faktisk for «vår Herre og vår Konge» (Avenu, Malkeinu).
Jeg har lyst til å gi deg enda et eksempel på dette, der jeg viser til at vi jøder, ikke ser noen motsetning mellom tro og gjerninger; de går hånd i hånd. Hvis du forteller en jøde om den debatten som pågår i noen kristne grupper, om tro eller gjerninger, forstår han ikke hva du snakker om. Jeg tror ikke Jakob ville ha forstått det heller. Det er fordi Jakob, som var jøde, trodde som vi jøder gjør, at du kan ikke ha tro uten gjerninger og du kan ikke ha gjerninger uten tro. De er lenket sammen. Det finnes en symbiose, en forening, fordi troen vises ved våre gjerninger og våre gjerninger bringer oss videre til en dypere tro. Dette er fordi du arbeider for noe du ikke kan se og du ser ikke nødvendigvis noen umiddelbar belønning. Dette er de to elementene, som utgjør hvem vi er.
Eksempelet med Bønnesjalet
Her kommer et eksempel på hva vi gjør, som kan hjelpe og illustrere det jeg sier. Jeg vet at mange av dere, som kommer til Israel med fly, helt sikkert ser jøder på flyet. Noen tar på seg bønnesjal, som er en del av vårt bønnerituale. Jeg er sikker på at mange av dere, har lært om bønnesjalet. Men la meg bare gi en jødisk oversikt uten å gå inn på alle de små detaljene.
Grunnen til at vi bærer bønnesjalet finner vi i 4 Mosebok 15, der det står: «Tal til Israels barn og si til dem at de skal gjøre seg dusker på kantene av sine klær, slekt etter slekt, og de skal sette en blå snor på hver enkelt dusk. Slike dusker skal dere ha, for når dere ser på dem, skal dere komme i hu alle Herrens bud og holde dem og ikke fare hit og dit og følge etter deres eget hjerte og øye, som lokker dere til utroskap. Slik skal dere komme i hu alle mine bud og holde dem og være hellige for deres Gud.» (4 Mos 15:38-40)
I jødedommen har vi et symbolsystem som er basert på tall. Hver hebraisk bokstav har en tallverdi: alef er en, bet er to, gimel er tre osv. Derfor har ord også et tilsvarende tall. I Bibelen er det 70 navn på Gud. Det er viktig å tenke på det og studere det, fordi hvert navn representerer forskjellige forbindelser vi har til Gud. De representerer ikke forskjellige sider eller karakterer ved Gud, fordi Gud en en unik enhet; han er en. Allikevel er det en forbindelse med rettens Gud, den nådige Gud, kjærlighetens Gud, naturens Gud osv. Guds navn, stavet på hebraisk Jod-He-Vav-He, er det mest fortrolige og det helligste av Guds navn, og det representerer egenskapen nåde.
Det er så hellig for oss, at vi ikke en gang uttaler det. Akkurat som vi ikke kaller vår jordiske far med hans fornavn, kaller vi heller ikke Gud ved hans fortrolige navn. Derfor, når vi ser dette navnet i Bibelen, sier vi Adonai eller Herre. Bokstavene som brukes i dette hellige navnet, gir talleverdien 26. Når vi knyter de 8 frynsene med knuter og vikler dem rundt 26 ganger, antyder vi nådens egnenskap hos Gud. Når vi fortsetter å vikle dem 13 ganger til, hentyder vi til ordet echad, eller «en». Dusken blir så en erklæring: «Nådens Gud; hans navn er en». Allikevel forklarer ikke det verset: Hvorfor står det i 4 Mos kap 15: «Slike dusker skal dere ha, for når dere ser på dem, skal dere komme i hu alle Herrens bud»? Hva er sammenhengen?
Sammenhengen er svært enkel. Tallverdien tilsvarende ordet for frynser (tzitzit=600), pluss de 5 knutene og de 8 snorene vi bruker, blir tilsammen tallet 613, som «tilfeldigvis» er antallet bud i Moseloven i Bibelen. Når jeg sier bud, mener jeg ikke bare de 10 Bud, men alle forordninger gitt i Torahen.
Handlinger som viser din hengivenhet til Gud:
Som jeg tidligere sa, er tallverdien for bokstavene i det hebraiske ordet for en, 13. Dette er også sant for tallverdien av det hebraiske ordet for kjærlighet, ahava. Du kanskje spør: «Hva har kjærlighet med det å gjøre?» Det har alt med det å gjøre. En av de dype misforståelsene kristne har om oss jøder, basert på en lesning eller en feilsitering av Paulus, er antakelsen om at vi jøder gjør gode gjerninger, fordi vi ønsker å komme til himmelen. Du sier at vi ikke kan komme dit ved våre gjerninger. Du bruker verset fra Jes 64:5, som sier: «Vi ble som den urene alle sammen. All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg..» Denne diskusjonen går bare rett over hodet på oss jøder, fordi for oss, har ikke oppfyllelsen av Loven ved våre rettferdige gjerninger, noe å gjøre med frelse.
Oppfyllelsen av loven for en jøde, er ganske enkelt oppfyllelsen av Guds, den elskedes, vilje. Hvis jeg vet at min kone ønsker seg noe, vil jeg gjerne gi en en kjærlighetsgave. Det finnes ingen dypere gave, enn å gi henne noe jeg vet hun ønsker seg. Hvis Gud, som vi elsker, sier: «Dette er budene jeg vil dere skal holde.» Ja, da vil jeg holde dem i all evighet, fordi jeg elsker ham. Det handler om kjærlighet, ikke om å komme til himmelen. Husk, for oss jøder, er himmelen et biprodukt og velsignelsen ved å leve rettferdig og glede Gud gjennom våre liv. Hver side av gjerningene er ganske enkelt en gave til Gud, den elskede, og det er i sannhet basert på kjærlighet og tro, ikke bare gjerninger for gjerningenes skyld.
En henvendelse jeg har satt stor pris på, var med en pastor, som skrev flg. til meg: «Moshe, det var svært hyggelig, det du skrev til meg om at oppfyllelsen av Loven er oppfyllelsen av Guds, den elskedes vilje. Men du klarer ikke å overbevise meg om at dere jøder, ikke er fanget inn i lovens bagateller, lovens bokstav, de små detaljene, alle disse små tingene dere gjør».
Denne pastoren og hans følge, var i Jerusalem under Sukkot (Løvhyttefesten) for mange år siden. Han refererte til denne høytiden, når vi anskaffer vår lulav (en samling av palmegrener, myrte og pilekviste) og etrog (en slags sitron), som vi bruker til å svinge fremfor Herren (3 Mos 23:40), når han skrev: «Jeg så hvordan en jødisk mann kjøpet en palmegren og hadde med seg forstørrelses-glass for å undersøke om det var noen flekker på sitronen. Dere har lagt til alle disse rabbinske, midrashiske og talmudiske, menneskelagde lovene og dere glemmer Gud». Jeg skrev tilbake til ham: «Hjertelig takk for dine omtenksomme ord, men noen ganger er det mulig å ha øyne og ikke se noe i det hele tatt. Kan hende du har rett; kanskje ikke Gud bryr seg om det, selv om palmegrenene er litt bøyd, det kan også hende han ikke bryr seg om en liten flekk på sitronen, men dette er ikke gaver fra Gud, det er gaver til Gud! Jeg ønsker at disse gavene skal være noe av det mest fullkomne Gud har skapt. Hele det rabbinske system, hele det talmudiske system, handler om å gi en gave tilbake til Gud, som er så fullkommen som et menneske kan gjøre det. Det er fordi jeg elsker Gud av hele mitt hjerte, sjel og makt!»
Siden vi alle er forskjellige, har vi alle forskjellige tanker omkring hvordan vi gir våre fullkomne gaver i tjeneste for vår Herre. F.eks. når det står i 3 Mos 19:27, «Dere skal ikke rundskjære håret, heller ikke skal du klippe ditt skjegg kort», er det noen jøder som sier: «Jeg skal aldri la en saks komme bort i sidene av mitt hode. Jeg skal la håret gro og få sidelokker». Dette er ikke et uttrykk for lov og lovtrelldom; det er en kjærlighetserklæring.
Komme inn i Guds nærvær
La oss gå tilbake til bønnesjalet. Du vil komme til å se jødiske mennesker, som pakker seg inn, når de ber. Hvorfor gjør de det? Å pakke seg inn i bønnesjalet er som å bli innhyllet av det guddommelige nærværet fra Gud selv, det vi kaller for Shekinah, herlighet. Du kaller det for Den Hellige Ånd. Det er grunnleggende nødvendig for hele vår hensikt i denne verden, å bli innhyllet og være et redskap for Guds nærvær! Det handler egentlig ikke om Israel, ikke om oss og det handler ikke om å komme til himmelen. Men det handler altså om å være et redskap for Guds nærvær her og nå!
Det er et vers i profetene, som beskriver når Guds nærvær forlater Tempelhøyden (Esek 11:23). Problemet med forståelsen av dette verset er at det er umulig, fordi Gud sa at Hans nærvær skulle være der i all evighet. Derfor er det meningsløst, hvis du ikke for alvor forsker på hva Gud mente da Han sa at Hans nærvær ble tatt bort. Hvis du går tilbake til Bibelen, ser du at han ikke bruker ordet «shekinah». Han bruker ordet «kavod», som betyr prakt, glans, ære. Derfor er det Guds glans og prakt, Esekiel ser forlate Tempelhøyden. Det er en annen side av Gud. Og hva er Guds glans og prakt?
Guds glans er en åpenbaring av Gud
Derfor er vi forpliktet til å forsøke og besvare hans glans (eller herlighet) og være redskapet som kan åpenbare den herligheten. Da jødene ble kastet ut av Landet og Tempelhøyden, forlot Guds glans stedene, sammen med dem. Hensikten med oss i verden, er å være et redskap, slik at vi kan bringe Guds glans tilbake og være et lys for nasjonene. Årsaken til at det er så kritisk for oss, å komme tilbake til dette Landet, er ikke så mye for å kunne være i sikkerhet for forfølgelse, for det er vi ikke her heller. Det er fordi vi er engasjert i å bringe Guds herlighet og glans tilbake til Hans land. Esek 36:8 sier: «Men dere, Israels fjell, dere skal strekke ut deres grener og bære frukt for mitt folk Israel. For det skal snart komme». Til og med landet har utstøtt et lettelsens sukk, fordi folket som Gud satte på dette Landet, for å gi uttrykk for Hans herlighet, kommer tilbake. Derfor er det på grunn av dette kallet vi har, at vi ønsker å være det redskapet – og derfor finner du noen jøder, som er fullstendig svøpt inn i bønnesjalet, som betyr at de er innehyllet av Guds nærvær. På samme tid, innvier vi våre liv for å uttrykke Guds herlighet, ved å holde Hans bud.
Det finnes et annet, utrolig aspekt ved å være svøpt inn i et bønnesjal. Vi også tror på et slør. I Jes 25:7 står det om Tempelhøyden: «På dette fjell skal han tilintetgjøre det slør som tilslører alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene». Dette er et profetisk bibelvers. Vi har alle et slør over øynene våre, som kommer til å bli tatt bort på det fjellet, på en dag som kommer. Sløret, som vi tror alle har, er sløret som har plaget menneskeheten fra den første mann, til i dag, stolthetens og hovmodighetens slør. Faktum er at jo nærmere du kommer Gud, desto lettere er det å falle i stolthetens og hovmodighetens felle. Fordi du noen ganger blir mer opptatt av å være redskapet til velsignelse, enn å nyte velsignelsen det er å være i Guds nærvær. Eller enda verre, du kan bli mer opphengt i velsignelsen, enn av Velsigneren, som er en helt annen historie.
Noe av det som skjer med hovmodige mennesker, er at de vil gjerne bli sett. Hemmeligheten med bønnesjalet er at når du er inne i bønnesjalet, er det ingen som ser og du er på det viktigste stedet i hele universet. Du er nettopp på det stedet der Gud satte Moses; dvs i klippens kløft. Det finnes ingen andre der, enn du og Ham. Vi ber i en forsamling, men vi ber alene sammen. Forsamlingen er bare der for å løfte oss opp sammen, slik at vi kan få det øyeblikket å være alene. Bønnesjalet hjelper oss til å gjøre det.
Jeg tror vi alle kan være enige om at dette er det bønn handler om. Jeg er sikker på at du har opplevd at mennesker kommer til deg og sier: «Jeg skjønner ikke at dere kan tro på å bli bønnhørt. Jeg har sett mennesker be og ikke blitt friske eller bedt og fremdeles sittet fast i sin fattigdom». Disse baktalerne forstår ikke at Gud skapte den verden, der vi ber om ting, takker for ting, vi priser Ham for ting, men svarene vi får fra Ham, har ingenting med disse tingene å gjøre. Når vi ber til Ham, priser ham, takker Ham, befinner vi oss der vi klynger oss til Ham, som er svaret på all bønn. Plutselig blir alt satt i det rette perspektiv. Vi har nå kommet inn til kjernen og det er der vi må stå, på det stedet der vi er alene, der det eneste vi ønsker er å bli holdt fast til Guds nærvær og bli ett med Ham.
Hva er så Kjernen i det jeg sier?
Det er så mye jeg kunne ha undervist dere om, men alt dette har sitt fokus på ett punkt: Det handler egnentlig ikke om Israel. Det handler heller ikke om oss. Ikke en gang om deg. Alt dreier seg om Guds suverenitet. Når du forsøker å forklare folk om Israel, møter du masse motstand, fordi Israel er en hard pille å svelge. Jødene kan også være en hard pille å svelge for noen.
Allikevel, hvis du virkelig ønsker å støtte Israel, er det vi først trenger, at dere kristne først elsker Gud, av hele deres hjerte, sjel og makt, akkurat som vi trenger å elske Gud av hele vårt hjerte, sjel og makt. Hele dette fenomenet handler om at vi alle kommer under Guds suverenitet. Når du ber om fred for Jerusalem, ber du om at Guds suverenitet skal herske i verden. Dit Jerusalem går, kommer du til å gå. Hvis Jerusalem forblir i ruiner, vil dine åndelige omgivelser også forbli i ruiner, fordi slik det går med Jerusalem, slik går det med verden. Å støtte Israel og gjenoppbygge Sion eller Jerusalem, handler om å se Guds nærvær åpenbart på jorden.
Derfor er hemmeligheten med hele dette fenomenet og det jeg ser, når det gjelder Bridges for Peace, er at dere har bygget en bro av tillit sammen med det jødiske samfunn. Denne tilliten vokser og kommer til slutt til å få oss begge til å gå i samme retning. Akkurat nå, står vi fremdeles i parallelle køer, men disse køene, som tidligere var århundrer fra hverandre, er nå kommet nær. Det er fordi vårt fokus plutselig har blitt Guds suverenitet og Guds ledelse, i stedet for noe annet. Jeg sa at for 15 år siden, begynte det kristne samfunnet å forandre seg og det har gjort det. Hvis jeg skulle definert den forandringen, ville jeg sagt at det er fordi dere bærer en ydmykhetens kappe, som dere ikke bar før og vi begynner å snakke sammen og studere sammen mot et felles mål.
Det er den store forandringen. Og igjen og igjen, det handler alt om Guds suverenitet. Jeg sier ikke at vi, jøder, har ydmykhetens kappe på, men etter hvert som dere har forandret dere, sier plutselig jødene. «Å, vi kan jo snakke sammen.». Det jeg prøver å lære mine jødiske brødre og søstre er at vi ikke kan overbevise dere om å slippe taket i det «Store Oppdraget» (kjent som Misjonsbefalingen) fordi det er en del av dere selv. Men jeg vil forsøke å overbevise dere til å begynne og forsøke å la Gud ta seg av det Store Oppdraget, og at dere bare tar dere tenker mer på å bli hellige.
Deretter vil Gud gjøre det Han må gjøre. Det er der broen vil bli bygget og broen til Faderen vil bli bygget. Det som er fasinerende er at Bridges for Peace begynner å bygge disse broene. Jeg tror ikke på fred, slik den blir mistydet i dag, men som ordet som ligger i et av Guds navn. Det betyr «fullstendighet», som når alle bitene i et puslespill blir lagt rett sammen og det er nettopp det som er i ferd med å skje. Vi innser alle at vi alle er barn av den samme far og plutselig, når vi kaller hverandre bror og søster, blir det ikke et tomt utsagn, men en sann erklæring. Den endelige fred kommer til å skje, hvis du kan gjøre to ting: være tålmodig og i overensstemmelse med videre motiver, noe som er lett å hevde, men vanskelig å oppfylle. Du må være betingelsesløs i hvorfor du er her. Hvis du er det, vil du komme til å treffe jøder som sier: «OK, jeg kan være sammen med ham, jeg kjenner hans agenda, jeg vet hva han vil med meg og jeg tror jeg vet hva jeg vil skal skje med ham». Til slutt kommer vi til å bli lykkelige, begge to, fordi vi begge kommer til å stå fremfor Gud og takke ham for dette.
Av Moshe Keminski
Forfatter av «The Teacher and the Preacher», red. av «Jerusalem Insights», et ukentlig e-post tidsskrift. Medeier av Shorashim, en Bibelsk butikk og læresenter i Gamlebyen i Jerusalem.
Til norsk ved Grete Wang
|
| |
|
| |
|
|
|
|
Hebraiske Røtter
Relasjoner
