Bibelens grunnspråk er hebraisk. Hebraisk er et konsonantspråk. Dvs. at bokstavene er konsonanter, og at man legger til ulike vokaltegn i tråd med ordets mening og tid. De fleste hebraiske ord består av tre rotkonsonanter. De ordene som inneholder de samme rotkonsonantene vil ofte assosiere til hverandre og kan gi en dypere mening til grunnordet. Ved å studere grunnordet og de ordene som stammer fra dette, vil vi kunne få en dypere forståelse av Bibelens ord og dens åpenbaringer. Her tar vi for oss ordet «tro», eller emunah.

De tre rotkonsonantene i ordet «tro» er
alef (), mem () og nun ().

Disse rotkonsonantene finner vi igjen i de tre følgende ord:

1. Emunah; som betyr tro.
Heb. 11; 1,
«Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser»

2. Aman; som betyr å oppbygge, støtte, stole på, sikkerhet, kontinuitet, holde stand.

2. Krøn. 20;20
«…Tro på Herren deres Gud, så skal dere holde stand! Tro på hans profeter, så skal dere ha lykken med dere!»

3. Amen; som betyr å slå noe fast.

Sett fra et hebraisk perspektiv blir troen da; å ha full visshet om det vi ikke ser (med det naturlige øyet), til oppbyggelse og støtte, som vi med sikkerhet kan stole på, viss mening er kontinuerlig og holder stand. Troen betyr amen, den er slått fast.

Kilde: Hebraic Heritage Ministries International