Av Rabbi Yaakov Asher Sinclair


Til norsk ved Grete Wang


Det stille sus av luft, som farer over fjærdekkede vinger ved 300 meters høyde. En due flyr høyt over markene, dens øyne sonderer høyden. Luftspeilingen av en høystakk 400 meter unna, kan skimtes i morgendisen. En ensom due i en uvennlig himmel. Ingen annen fugl i sikte. Den saumfarer himmelen med sitt gjennom-trengende syn. Er det trygt å lande nå? Duen har ingen klør. Vingene kan ikke bære den raskt nok til å kunne flykte fra de mange rovdyrene. En Dues øyne er dens eneste beskyttelse.

Torahen er bildet av virkeligheten. Gjennom dette bildet, har de store rabbinerne fra hver generasjon opplyst og tydeliggjort den verden vi lever i. De kjenner dette bildets dybder og spissfindighet, som går utover vår fatteevne. De kan se inn i det innerste av verdens oppbygging, akkurat som en snekker ser for seg et byggverk ved å se på tegningen. Ikke noe er nytt for dem, fordi alt finnes i Torahen. Gud gir disse Torahens vise, en makt – en liten profetisk antydning – til å lede det jødiske folk. Det er de som kan lese Hans ”Reisehåndbok” bedre enn noen annen. Alt ligger lagret i Torahen, enten åpenbart eller skjult, men det krever en Rabbi Akiva, Maharal eller en Vilna Gaon (kjente jødiske rabbinere fra gammel tid), for å være i stand til, på en presis måte å trekke ut betydningen og anvende den i en samtidig (nåtidig eller datidig) kontekst. De store lærerne i Torahen fra hver generasjon har fått en unik innsikt i verdens måter. Dette setter dem i stand til å lede det jødiske folk, slik ingen andre kan.


Intuisjon

Rabbi Shimon bar Yochais elever spurte: ”hvorfor fortjente Persias jøder Hamans Utryddelsesdekret?” De svarte ”fordi de dro fordel den onde Ahasverus’ måltid.” For å vise frem sin makt og rikdom, bestemte Ahasverus seg for å holde et selskap med vanvittige dimensjoner. En fest som varte i seks måneder. Ved slutten av denne festen, holdt Ahasverus en annen fest for alle, som var til stede i hovedstaden, Susan. Mordekai utstedte et forbud mot å være med på festen, selv om maten var kosher. Mordekai visste at det var noe som var svært ikke-kosher ved dette måltidet.

Profeten Jeremia hadde profetert at det babylonske eksil ville ta slutt etter sytti år. Ahasverus var klar over denne profetien og i henhold til hans beregninger, hadde de sytti årene allerede gått. Oppflammet av dette tok han ut de hellige karene fra Tempelet og brukte dem ved denne festen og herjet med dem. På tross av Mordekais forbud mot festen, brydde ikke folket seg om det. De antok at det kom til å bli sett på som et utilgivelig narrespill mot kongens ære, hvis de ikke var til stede. Tradisjonell visdom ville ha vært i overenstemmelse med dette synet. Var ikke dette snakk om en livstruende situasjon, som ikke bare gjorde at de var tillatt, men til og med til et oppdrag (mitzvah) å være med på festen?

Men Mordekais forbud var ikke basert på intuisjon eller tradisjonell visdom. Det var basert på Torahens visdom, virkeligheten, sett gjennom kunnskap om Torahen.

Tradisjonell visdom og intuisjon ville ha lagt all skyld på Mordekai. Det som ganske sikkert provoserte Haman til å utstede sin folkemordbefaling mot det jødiske folk, var hans raseri, da Mordekai nektet å bøye seg for ham. Var det ikke Mordekai selv, som satte sitt folks liv i fare, ved sitt stivnakkede avslag om å bøye seg? Var ikke dette et annet tilfelle av en livstruende situasjon, som tillot en midlertidig opphelvelse av Torah lov?

Tradisjonell visdom ville også ha pålagt Ester å avsløre sin jødiske bakgrunn for Ahasverus, slik at han kunne begunstige jødene. Og allikevel var Esters hemmelig-holdelse av sin identitet, etter Mordekais instruksjoner, en nøkkelfaktor i forløsningen.


Duenes Øyne

Salomos Høysang erklærer I 1:15 ”Dine øyne er som duer”. Midrash forteller oss at ”dine øyne” henviser til Sanhedrin (det Høye Råd), den øverste lovgivende forsamling av det jødiske folk.

Sanhedrin er ”forsamlingens øyne”. De kan se bakom virkelighetens maske, bortenfor den tradisjonelle visdommens oppfattelse. Lederskapets makt flyter fra folket. I hver generasjon lover Gud oss, at det vil finnes åndelige ledere, store vise menn, som kan Torahen – som Gud har gitt evnen til å rådgi og anvise nasjonen. Men, når det jødiske folket nekter å lytte til disse åndelige gigantene og i stedet følger etter politikere og dem som ikke har mer innsikt enn de fleste av oss, da står våre åndelige ledere makteløse og uten innflytelse og mulighet til å hjelpe. Da Gud sa at Moses skulle gå og snakke med Farao, sa han

”Du ser at Israels barn ikke hører på meg. Hvorfor skulle da Farao høre på meg, jeg som enda har uomskårne lepper?” (2 Mos 6:12).

Hvis det jødiske folk hadde lyttet til Moses, ville hans munn og lepper ha blitt åpnet og ordene hans ville til og med gjort inntrykk på Farao, men siden Israels barn ikke lyttet, ble leppene hans “uomskårne”.

En Torahlærd er ikke bare en du kan gå til, for å få svar på om kyllingen din er kosher. En Torahlærd er en som kjenner naturen bak hver handling, tanke og ord. Er de kosher? Er dette “passende”? Den moderne verden ærer det ikke-konvensjonelle.

Det som virkelig er ukonvensjonelt, er våre store rabbineres visdom. Det er begrenset, ikke bare av skikker eller øyeblikkets krav. Innbefattet i budet i “Hør O Israel!” er forståelsen om at Gud taler til oss gjennom sine utvalgte emissærer gjennom alle tider og på alle steder.




KILDER:

Tractate Megillah 12a,
Meam Loez, Shir HaShirim Raba 1,
Sfas Emes, Rabbi Reuven Subar