Hebraiske Røtter
   Relasjoner
   Historie
   Holdninger
   Jødisk Ståsted
   Kristent Ståsted
   Høytider
   Ukens
    Torah Avsnitt
   Litteratur
   Bibelstudier
  • Mikvah - En vandring
    i Renhet
  • Gud er med Oss
  • Endetidens Profetiske
    Begivenheter
  • Den Utrolige
    Seksdagers Krigen
  • Den Salvende Oljen
  • Jesu død og «jødene»
  • Fariseeren Paulus
  • Bibelstudier
   Filosofi
   Messias
   Spørsmål og svar
   Til ettertanke
   Hebraiske ord
   Webradio
   Podekvisten
   Om The Light from
         Zion
   Linker
 





 
 
 
   
 
 

I 2. Mosebok 29, finner vi en svært talende beskrivelse av salvelsen av Aron og hans sønner.
     
 
 

 Av Ron Ross – Israel Mosaic Radio

Bridges for Peace

Til norsk v/Grete Wang

Visste du at noen arabere i Øst-Afrika salver seg selv med fett fra en løve for å få mot? Smøret fra melken til en ku, brukes til salvelse i den hinduistiske verden, der kua er hellig. Det engelse ordet ”anoint” (salve), er utledet fra den franske ordet, enoint, som betyr ”påsmøres”. Som oftest hadde bruken en medisinsk eller helbredende betydning. Fra de tidligste tider, var det hebreerne, som salvet. I motsetning til noen former for salvelse, som ble sett på som overtro, salvet hebreerne prester og konger i lydighet mot Guds bud.

Vi reiser tilbake til Aron for å starte søket vårt der. Aron og sønnene hans ble satt til side for å bli prester. Aron var den første ypperstepresten. Han ble kjent som ”den salvede presten” (3 Mos 4:3). Aron ble salvet med olje, som ble helt over hodet hans. (3 Mos 8:12). Denne fysiske salvelsen beskrives som en innvielseshandling. For Aron og hans sønner, betød det hebraiske ordet ”Kadesh”, å bli satt til side eller å bli hellig. Det er det innvielse betyr. Det er å bli satt til side som et kar med Guds salvelse og gaver.

Denne hellige utvelgelsen understreker at den salvede blir tatt bort fra denne falne verden, til et nytt rike, der Gud er Konge. Det er også riktig å si at den salvede er utvalgt inn i Hans familie, der Guds karakter deles med alle Hans barn.

Langt over ditt hode!

I 2 Mosebok 29, finner vi en svært talende beskrivelse av salvelsen av Aron og hans sønner. Vers 20 beskriver hvordan øreflipp, tommelfinger og storetåen på den høyre foten til presten ble salvet. I jødisk tradisjon sies det at denne prosedyren, minner oss om at presten må lytte (øret) til folket, handle på vegne av dem (tommelfingeren) og være ute blant folket (storetåen).

En annen teori er at øre-tommel-tå salvelse var for å sone for den rollen Aron spilte i gullkalv-katastrofen. Hans øre hørte sannheten, men mislyktes. Tommelen hans, minnet Aron på at hans hender, som var gitt ham for å tjene Herren, ble brukt i denne avgudshandlingen. Til slutt minner ”tåen” Aron på at føttene hans hadde tatt del i en hendelse, som var feilaktig.

Hva enn Gud hadde til hensikt, understreker begge disse betydningene, viktigheten Han legger på hellighet og rettferdighet for dem som bli Hans salvede. Før prestene kunne bære de hellige klærne, gikk de gjennom rituell renselse ved fullstendig neddykkelse i vann. Som ypperstepresten, bar Aron turbanen med den hellige kronen på. Hele seremonien varte i sju dager, inkludert rensel-sesprosessen, forberedelsen og ordineringen beskrevet i 3 Mosebok 8-9.

Innvielsesoljen ble helt over Arons hode.

”Det er som når kostbar olje på hodet  renner ned i skjegget, renner ned i Arons skjegg og over sømmen på hans kjortel. Det er som når dugg fra Hermon faller på Sion-fjellet. For der skjenker Herren velsignelse og liv for alle tider.” (Salme 133:2-3).

Som alltid, velger de hebreiske videreformidlerne, visuelle illustrasjoner i undervisningen. Her er det Hermonfjellet, som er valgt, det majestetiske og ofte snødekkede fjellet i Israel. Det renner ned over hodet til Aron, i og gjennom skjegget og over sømmen på hans prestelige kjortel. Hvilket bilde!

Men dette øyeblikket er ment å være mer enn et bilde. Det går mye dypere. Yeshua (Jesus) viste til denne type salvelse med olje når Han sa: ”Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve.” (Luk 7:46). Moses ble instruert av Herren om å salve og hellige Aron og hans sønner (2 Mos 30:30). Hensikten med salvelsen var tydelig – ” Også Aron og hans sønner skal du salve og innvie til å gjøre prestetjeneste for meg.”  Deres rolle var å bli "satt til side". De var kalt av Gud til å gjøre prestetjeneste, men først trengte de  Hans salvelse.

Konger og profeter ble også salvet. Gud ga en tydelig opplæring av Elia. ”Da sa Herren til ham: «Dra tilbake og ta veien til ødemarken ved Damaskus! Gå så inn i byen og salv Hasael til konge over arameerne! Jehu, sønn av Nimsji, skal du salve til konge over Israel, og Elisja, sønn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet etter deg." (1 Kong 19:15-16).

Profeter ble ofte påskjønnet med fysisk salvelse, som bekreftet hva som skjedde i deres liv åndelig. De ble noen ganger kalt for ”messias” eller de salvede. Da Guds ark ble båret inn i teltet David forberedet, fulgte en svært hellig tid. I formaningen som fulgte, kom dette: "Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!" (1 Krøn 16:22).

I det som kalles for kirkelig innvielse, ble ting satt til side, eller salvet
til religøs tjeneste.” (Se 1 Mos 31:13; 2 Mos 30:26-28).
Rut fikk beskjed om å salve seg selv. ”Du må vaske deg og salve deg og kle deg. …” (Rut 3:3). Dette skjedde når Noomi ønsket at Rut skulle gjøre godt inntrykk på Boas. Hun instruerte Rut om ikke å sminke seg på samme måte som en Jesebel, men heller kle seg i sine fineste klær og besøke Boas, på en riktig og sømmelig måte. Selv om denne instruksen er gitt for å gjøre et god fysisk inntrykk, minner det oss om hvordan vi skulle forberede oss i våre hjerter, til å møte Gud åndelig.

I det Nye Testamentet finner vi en annen hensikt med salvelse. Apostelen påførte innvielsesoljen, når de ba for syke: ”De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.” (Mark 6:13).


Åndelig Salvelse

Det er ut fra det fysiske at vi lettere kan forstå det åndelige. La oss tenke over åndelig salvelse. Det finnes et mektig skriftsted, som er nært knyttet til Yeshuas taler. ”Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri” (Jes 61:1; Luk 4:18).

Det er umulig, ikke å nevne Matthew Henrys kommentar vedr. disse versene. Han skrev: ”Herrens Ånd er over meg. Alle Åndens gaver og nåde var tildelt Ham, ikke bare tilmålt, slik som for andre profeter, men uten begrensninger. Han kom nå inn i Åndens kraft. For det andre fikk han autoritet: Fordi Han hadde salvet meg og sendt meg. Hans usedvanlige dyktighet var ensbetydende med denne autoriteten; at han ble salvet innebar både at han ble utrustet til oppdraget og at han ble kalt til det. De som Gud peker ut til en hvilken som helst tjeneste, salver Han til denne: ’Fordi Han har sendt meg, har Han sendt Sin Ånd sammen med meg’. For det tredje, uansett hva hans oppgave var, fikk han evner og autoritet til å gjennomføre det.”

Yeshua hadde Åndens fylde i Sin salvelse og vi vandrer, etter som Han tildeler oss. Det viktige faktum er tydelig. Det er Herrens Ånd, som salver og utruster Hans folk til et liv for Hans Rike. Yeshua ble salvet som Profet, Prest og Konge. ”Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han ble over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd.” (Joh 1:32-33)

Apostlenes gjerninger 4:27 beskriver hvordan Herodes og Pontius Pilatus ”…. samlet seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet..” Betydningen av salvelse for oss alle, ble understreket av apostelen Paulus: ”Men han som binder både oss og dere fast til Kristus, og som har salvet oss, det er Gud. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.” (2 Kor 1:21-22). Derfor er vi alle salvet. Vi er også "forseglet", sier Paulus. I den paulinske tidsalder ble ikke noen dokumenter uten segl, sett på som ekte. Det er Åndens segl, som gir oss Hans autoritet. Ved Guds makt er vi salvet og helliget av Ham, som konger og prester for Ham.

Lærdommer fra Oljens innhold

Olje er symbolet på den Hellige Ånd. Ordet ”symbol” kommer fra det greske ”sym”, som betyr ”sammen” og ”ballein”, som betyr ”å kaste”. Å bli ”kastet sammen” gir uttrykk for en gjenstand, brukt for å representere noe annet. Hvordan kan oljen være et symbol på den Hellige Ånd?

Vi leter i Bibelen og finner dette sporet: ”Og Herren talte til Moses og sa:  Ta krydder av fineste slag, av den edleste myrra fem hundre sekel og av krydderkanel halvparten så mye, to hundre og femti sekel, og av krydderkalmus to hundre og femti sekel, og av kassia fem hundre sekel etter helligdommens vekt, og en hin olivenolje. Av det skal du lage en hellig salvingsolje, en kryddersalve, slik som det gjøres av dem somlager salve. Det skal være en hellig salvingsolje.”
(2 Mos 30:22-25).

For det første insisterte Herren på ”krydder av fineste slag”. Dette var dyrt, sjeldent og verdifullt. Det fantes fire slag – myrra, kanel, kalmus og kassia, pluss en hin olivenolje, altså fem ingredienser. Tallet fem taler om nåde. Vi kommer ikke til å fortjene salvelse ved egen anstrengelse. Det vil faktisk bli vårt, jo mer vi overgir oss. Gud er full av velvilje og nåde. I vår svakhet, kan vi stå seirende over fienden, fordi Han er trofast mot Sitt Rikes familie.

Gud var svært nøye med denne oppskriften på salvelsesolje. Den skulle ikke brukes til noe annet. Den ble satt til side og skulle kun brukes i Tempelets tjeneste. La oss gjennomgå betydningen av hver av disse ingrediensene.

 

Myrra

Navnet ”myrra”, kommer fra det hebraiske ordet for ”bitter”. Det brukes i dag i helbredende salver. I oldtiden, ble det verdsatt høyt, til parfyme og røkelse og det var verdt mer enn sin vekt i gull. Derfor taler myrra til oss, om duft, som er bitter på smak.

Den har helbredende innhold og når den blir brukt som en ingrediens i den troendes salvelse, representerer den renselse og rettferdiggjørelse. Den er altså en renselsesingrediens: ”Jeg døper dere med vann til omvendelse (det betyr, p.g.a din forandring i tankemåten til det bedre, ved at du helhjertet forandrer dine veier, med avsky for dine tidligere synder). Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg - jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild." (Matt 3:11).

Å bli salvet av Gud, er ikke bare en erfaring i fjellbestigning. Det er også en prosess, bestående av ild og renselse, som vi alle erfarer. Denne ilden ødelegger oss ikke, men ved Hans nåde, arbeider Han i oss, med en kontinuerlig renselsesprosess: ”Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, - helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning.”
(2 Tim 2:21).

Vi må aldri frykte for renselse, men vi må komme dit Gud vil ha oss. Den Hellige Ånd er, tross alt vår trøster og vi kommer til å få mye oppløftende trøst og oppmuntring i Ham, uansett hvilken renselses-prosess det krever. Nettopp det vi kan motsette oss og se på som fiendens verk, kan være den Gudgitte muligheten for oss til å granske vårt hjerte – våre fordommer og våre egne planer – og bli renset.

Her er et interessant moment. Når myrra brenner, smelter den ikke, eller blir flytende, men den utvider seg og blomstrer. Duften av brennende myrra er vanilje-aktig. I oldtiden, ble den brent ved begravelser, for å oppheve lukten av død. Er det ikke interessant at et element med slike egenskaper, er en del av den salvende oljen?

Kanel

Ordbøker sier: ”Kanel har vært kjent fra fjern fortid og den var så høyt aktet blant oldtidens nasjoner, at den ble sett på som en gave til monarker og andre store makthavere.” Den var et verdifullt krydder. Å kjøpe kanel, krevde offer.

Gud har et kall i våre liv, dette krever offer. Du må bestemme om ditt forhold til Herren, er mer verdifullt enn noe annet du velger. Du kan ikke ta til takke med det som bare er godt. Streb etter det beste, i din vandring med Herren. Å være salvet, kan koste deg – hjemmet ditt, vennene dine, karrieren din. Dette er prisen for å anskaffe seg kanelens duft. ”For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med?” (Luk 14:28).

Nylig deltok jeg i ”United Christian Broadcasters World Congress” holdt i  Pretoria, Sør Afrika. På den aller siste dagen, stilte Carl Roos, en utrolig motiverende taler, flg. spørsmål: ”Hvem er det som styrer livet ditt?” Mange svarte Jesus eller den Hellige Ånd. Roos sa: ”Det er du som styrer livet ditt. Det er dine valg som bestemmer om du lykkes.” Har du tatt ditt valg? Har du regnet ut hva det koster? Kanelens duft er kostbar, men den har en pris, som er verdt dine offer.

Kalmus

Kalmus (eller sukkerrør) beskrives som en stor, illeluktende plante, med sverdformede blader og små gul-grønne blomster. Den vokser til ca 3 meters høyde. For å trekke ut essensen fra den, må kalmusen brekkes og knuses. Da avdekkes en søt duft. Forstår du hva dette betyr? Jo mer kalmusen knuses, desto mer duft kommer frem.

”Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.” (Jes 66:2b). Å bli sønderbrutt på hebraisk, betyr å bli slått. Jeg tror de fleste av oss vet hva det vil si å bli sønderbrutt fremfor Herren. Mange vandrer i en konstant nedbrytningsprosess. Det kan virke som om man blir ydmyget og underdanig, men er det hva Herren venter av Sitt folk?

Tenk over Markus 14:3: ”Han var nå i Betania, i Simon den spedalskes hus. Og mens han satt til bords der, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun brøt i stykker alabastkrukken og helte salven ut over hans hode.”

Kvinnen hadde fylt en krukke med verdifull parfyme, som er klar til å salve brudgommen på bryllupsdagen deres. Hun valgte å salve Yeshua i stedet. For å gjøre det, måtte hun knuse krukken. Å bli knust er den prosessen det tar å gi oss selv til Herren. Denne kvinnen ga Herren det mest verdifulle hun hadde. Ut fra hennes offer, kom den herlige duften av hennes forhold til Ham.

Derfor, gjør slike ting, som Herren åpenbarer i ditt hjerte, men fortsett med ”din frelses fryd”. Ikke bli i sønderbruttheten hele livet. Vær så snill å ta disse versene alvorlig: ”På alle vis er vi trengt, men ikke stengt, rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke utslått. Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.” (2 Kor 4:8-10).

Så kalmus taler om duft, men den kommer ikke gratis. Den kostet Yeshua Hans liv på Golgata og den vil koste deg ditt liv i denne verden. Til gjengjeld vil du kjenne duften av Herren.

Kassia

I våre dager er det meste av det som selges som kanel, egentlig kassia. De to er nært knyttet til hverandre. Det hebraiske ordet for kassia kommer fra rotordet ”quadad”, som betyr ”å bøye seg, å bukke eller å lute”. Det er passende å si at de som nyter Herrens salvelse, har bøyd seg, ydmykt før Ham. ”Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid.” (1 Peter 5:6).

Vi har en fiende, som ønsker å ødelegge salvelsen. Hvis vi griper den enkle sannhet, at salvelse betyr å bli badet i Guds nærvær, er det ikke vanskelig å forstå at fienden søker å skitne til denne erfaringen. Fienden river ned kirker og ødelegger kirkens tjenere og deres virksomheter. Han søker å kvele Herrens Ånd. Han kommer ofte til oss med stolthet og selvopphøyelse, som motsetter seg Herren og Hans salvende olje. Kassia minner oss om at vi må komme til Kongen og bøye oss fremfor Ham.
”Men Herren, som førte dere opp fra landet Egypt med stor kraft og med utrakt arm, ham skal dere frykte, og ham skal dere tilbe, og ham skal dere ofre til.” (2 Kong 17:36). ”Kom, la oss tilbe og bøye kne,
la oss knele for Herren, vår Skaper!”
(Salme 95:6).

Dette er ikke en stilling som tyder på svakhet. Det er en stilling, der man underordner seg Universets Skaper. Han gir oss den salvelsen, som knuser Satan under våre føtter. ”Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under deres føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere!” (Rom 16:20).

Oliven

Mange av oss har sett oliven-pressene rundt omkring i Israel. De tunge steinene som presser oliven helt til oljen er trukket ut ved press. Vi har sett hvordan oljen blir ledet over i kar. Lærdommen fra olivenpressen er svært tydelig. Yeshua ble prøvet i ødemarken. Der fastet Han i førti dager og førti netter og Satan fristet Ham. (Matt 4:1-11). Det var etter denne prøven, Yeshua kom ut fra ørkenen og begynte Sitt virke. Hvordan har du holdt ut tiden med prøvelser og prøver? Har du tillat Herre å legge Satan under dine føtter?

Etter den innledende prøven, kommer den neste fasen av salvelsen. Det er en annen pris som må betales. For å kunne gå til neste nivå, må Herren ha blitt nummer en i livet ditt. Når du har valgt dette skrittet, kommer olivenoljen for å sørge for Herrens blandingsprosess. ”Av det skal du lage en hellig salvingsolje, en kryddersalve, slik som det gjøres av dem som lager salve. Det skal være en hellig salvingsolje.” (2 Mos 30:25).

For at vi skal kunne erfare Herrens salvelse, må vi ikke se etter vår egen betydning; vi skal ikke ty til knep og triks eller dristige vågestykker. I 2 Mosebok 30:22 sier Gud at Han ikke vi helle Sin olje over menneskets kjød. Så hvis vi søker en virksomhet for vår egen skyld, vil den mislykkes. ”Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt. Han får velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.” (Salme 24:3-5). Vårt hjertes lengsel er at vi oppnår Herrens hensikt med oss.

Jeg ber om at vi alle kan nå den kjære salmistens høyder og si som han deler med oss i Salme 92:11: ”Jeg er overøst med frisk olje.”

Bridges for Peace Teaching Letter – August 2006.

Bibliografi:

Fishbane, Michael. Etz Hayim Torah and Commentary. Lieber, David L., ed. The Jewish Publication Society, 1999.

Fishbane, Michael, ed. The Jewish Study Bible, (Tanakh Translation). The Jewish Publication Society, Oxford University Press, 1999.

Henry, Matthew. "Commentary on Luke 4." Matthew Henry Commentary on the Whole Bible. Blue Letter Bible, 1996